Da advokatstreiken ble avsluttet den 1.juli i fjor, inngikk Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet en avtale bestående av tre elementer.
Det første punktet var at regjeringen forpliktet seg til å øke rettshjelpssatsen i statsbudsjettet for 2025 med femti kroner. Dette er gjennomført.
Punkt to var å forskriftsfeste - innen mai 2025 - at satsen skal prisjusteres årlig. Foreløpig er det ikke kommet forslag til forskrift.
Det tredje punktet var at regjeringen forpliktet seg til å sette ned et utvalg for å lage en NOU, altså en offentlig utredning, om hele salærordningen.
Nå har Justis- og beredskapsdepartementet sendt ut et utkast til mandat for utredning av salærordningen til Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen, Riksadvokaten og andre berørte parter.
Vil ikke bruke mer penger enn i dag
I utkastet foreslås det en lang rekke punkter, blant annet om «hvorvidt enkelte ytelser som i dag godtgjøres etter salærsatsen, heller bør gjøres
tilgjengelig gjennom anbud, offentlig tilsatte på særskilte kontorer eller
tilskuddsordninger mv».
Det spesifiseres ikke hvilke typer ytelser det kan være snakk om.
Utvalget skal også vurdere om jurister som ikke har advokatbevilling kan benyttes til rettshjelp innenfor det
sivilrettslige området.
I utkastet til mandat presiseres det at forslaget «skal ta utgangspunkt i uendret eller
redusert ressursbruk for staten totalt sett».
I den andre enden av straffesakskjeden, ble politiet i revidert nasjonalbudsjett for 2024 styrket med 1,6 milliarder kroner.
Da Høyesterett la frem sin årsmelding for 2024 nylig, kom det frem at domstolen behandlet førti prosent flere anker over fengslinger og varetekt enn foregående år.
- Vi vet at politi og påtalemyndighet over flere år har fått flere ressurser, så det kan være et utslag av at man etterforsker flere saker og får gjort mer. Så da blir også fengslingstallene preget av det, sa justitiarius Toril Marie Øie under fremleggelsen.
Drøye to milliarder kroner til salærer
I dag kan reguleringen av salærordningen fremstå uoversiktlig og fragmentarisk, noe som kan gi uensartet praksis, mener departementet. Dette er én av årsakene til at departementet mener det er behov for å utrede salærordningen og regelverket.
En annen årsak er at utgiftene til særskilte straffesaksutgifter og fri rettshjelp har økt betydelig, påpeker departementet.
I 2023 bruke staten over to milliarder kroner til salær fra det offentlige. Av dette gikk 1,4 milliarder kroner til særskilte straffesaksutgifter, og 666 millioner kroner til fri rettshjelp.
I 2023 gikk om lag 65 prosent (910 millioner kroner) av de særskilte straffesaksutgiftene til forsvarere, 15 til 20
prosent til bistandsadvokater (210 til 280 millioner kroner) og mellom fem og ti prosent til henholdsvis tolker og sakkyndige, ifølge utkastet.
Fra 2015 har utgiftene til bistandsadvokater økt mest, og bare fra 2021 til 2022 var økningen på nærmere ni prosent.
«I lys av utviklingen i statens utgifter på
området og de hovedutfordringene norsk økonomi står overfor, er det nødvendig å vurdere både kostnads- og formålseffektiviteten i
salærordningen», heter det i utkastet.
Salærrådets arbeid skal ikke legge begrensninger
Departementet foreslår at utvalget vurderer tre overordnede problemstillinger. Den første handler om hvordan aktørene i straffesaker og saker etter rettshjelpsloven skal godtgjøres.
Utvalget skal gi departementet et grundig kunnskapsgrunnlag til eventuelle hensyn som må tas i arbeidet med statsbudsjettet, heter det i utkastet.
Salærrådet - som siden november 2022 har kommet med en årlig, grundig anbefaling av hva som er et bærekraftig nivå på rettshjelpssatsen - nevnes kun én gang i utkastet til mandat. Under punktet om hvordan sakene skal godtgjøres, heter det følgende:
«Utvalget skal herunder gi departementet et grundig kunnskapsgrunnlag til eventuelle
hensyn som må tas i arbeidet med statsbudsjettet. For eksempel bør utvalget
redegjøre for hvilke faktorer det anser som relevante når spørsmålet om godtgjøring
for offentlige oppdrag skal behandles. Redegjørelsen skal ikke nødvendigvis
begrenses til en vurdering av de faktorene Salærrådet skal vektlegge i sine
anbefalinger, jf. avtale 24. juni 2022 mellom Advoktatforeningen og Justis- og
beredskapsdepartementet.»
Vil ha ekstern kartlegging
Under samme punkt ber departementet om en redegjørelse av inntjeningspotensialet til advokater som helt eller delvis baserer sin virksomhet på oppdrag på rettshjelpssatsen. På dette punktet skal utvalget innhente en ekstern kartlegging, heter det videre.
Den andre, overordnede problemstillingen er hvordan salærordningen skal reguleres, og om de samme reglene skal gjelde for både advokater, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige.
Her er noen kulepunkter i kortversjon fra dette hovedspørsmålet:
- Utvalget skal foreta en helhetlig revisjon av stykkprisordningen, herunder om denne
bør benyttes i større utstrekning enn i dag eller utformes på en annen måte.
- Godtgjøring for reise og annet fravær og nivået på slik godtgjøring.
- Om og eventuelt hvordan utgifter som påløper i forbindelse med fravær skal
kompenseres.
- Godtgjøring ved utsettelse eller bortfall av rettsmøte eller oppdrag
• Godtgjøring ved bytte av advokat underveis i en sak og i saker med flere advokater.
- En helhetlig revisjon av godtgjøringsreglene for bistandsadvokater.
- Forslagene bør være realiserbare
Hovedspørsmål nummer tre handler om hvordan salærordningen bør organiseres og forvaltes. Her skal utvalget blant annet vurdere hvem som skal ha myndighet til å fastsette og utbetale salær, tiltak som bidrar til å sikre tilgang på advokat i saker der det er påkrevd, og det tidligere nevnte punktet om enkelte ytelser heller bør gjøres tilgjengelig gjennom anbud, offentlig tilsatte på særskilte kontorer eller tilskuddsordninger.
«Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes og
fremgå av utredningen», heter det i utkastet.
Og videre;
«Utvalgets forslag bør være realiserbare, og
utvalget bør ha dialog med relevante virksomheter for å sikre et godt grunnlag for å beskrive
økonomiske og administrative konsekvenser, herunder digitale behov og behov for data og statistikk.»
Får elleve dager på å gi innspill
Mottagerne av utkastet til mandat og brevet fra departementet er Advokatforeningen, Domstoladministrasjonen, Akademikerforbundet, Den norske legeforeningen, Norsk tolkeforening, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda og Statens sivilrettsforvaltning.
Alle disse blir bedt om å foreslå mulige medlemmer til utvalget.
«Foreløpig vurderer departementet at utvalget bør ha en bred sammensetning av
medlemmer som i tillegg til å være dyktige jurister og økonomer, bør ha praktisk
erfaring med salærregelverket. Hensynet til geografisk spredning blant medlemmene vil bli vektlagt», heter det i brevet.
Departementet ber om merknader til utkastet og forslag til medlemmer allerede innen fredag 31. januar.
