Jon Wessel-Aas og Espen Wangberg, nestleder i Forsvarergruppen, orienterer om streiken på et møte med hovedstyret og Forsvarergruppen tidligere i vår.
Foto: Nina Schmidt
Advokater gjenopptar arbeidet i barnehusene
Men streiken i kommunikasjonskontroll-sakene fortsetter.
Advokatforeningen er ikke fornøyd med økningen i rettshjelpssatsen som kom i revidert nasjonalbudsjett, og fortsetter streiken.
«Regjeringen må overholde den skriftlige avtalen med Advokatforeningen, og sikre rettshjelpssatsen en bærekraftig utvikling, slik Salærrådet har anbefalt. Inntil regjeringen viser at en bærekraftig sats er innenfor rekkevidde, vil advokatenes politiske streikeaksjoner fortsette», skriver Advokatforeningen i en pressemelding.
Advokatforeningen mener at det er lite som tyder på at regjeringen og justisminister Emilie E. Mehl ønsker å komme advokatenes krav i møte.
«Dette gjør at også streiken må innrettes på en måte som kan stå seg over tid. Den delen av streiken som rettet seg mot barnehusene var godt egnet til å vise hvilke avgjørende samfunnsinteresser rettshjelpsordningen handler om. Av samme årsak anser advokatene at belastningen for de som rammes, er for stor til å vare lenger enn absolutt nødvendig. Advokater som bistår barn i barnehusene, vil derfor nå gjenoppta sine viktige oppgaver», heter det i meldingen.
Pågått i sju uker
Streiken i barnehusene har pågått siden den 2. april, og har omfattet barnehus i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo. Ved barnehusene foregår det tilrettelagte avhør av barn og sårbare personer, medisinske undersøkelser men også behandling og oppfølging.
Streiken i kk-sakene fortsetter som før, skriver Advokatforeningen i meldingen.
«Også disse sakene handler om grunnleggende samfunnsinteresser, og aksjonen vanskeliggjør politiets arbeid. Våre dispensasjonsutvalg vil balansere behovet for dispensasjon i særlig viktige enkeltsaker, mot de rettssikkerhetshensyn som krever en bærekraftig utvikling av rettshjelpssatsen.»
Ble enige om å opprette Salærrådet
I juni 2022 inngikk Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet en avtale som satte punktum for den seks måneder lange streiken i Høyesterett.
Avtalen sikret opprettelsen av et uavhengig salærråd som hvert år skal gi en anbefaling om hva rettshjelpssatsen bør utgjøre for å være bærekraftig. I sin siste anbefaling anbefalte Salærrådet at rettshjelpssatsen ble satt til 1464 kroner fra januar 2024.
Da statsbudsjettet ble lagt frem i november, ble satsen økt med 35 kroner til 1215 kroner. I revidert kom ytterligere en femtilapp, slik at satsen fra 1. juli vil være 1265 kroner, altså 199 kroner mindre enn Salærrådets anbefaling.
Advokatforeningen synes det er meget positivt at regjeringen i revidert foreslår å justere opp satsen med femti kroner.
«Advokatforeningen ser det som et tegn på at regjeringen forstår
at satsen er for lav. Ti år med kraftige svekkelser gjør at hele den offentlige
rettshjelpsordningen i dag er utfordret. Dagens regjering skal ha ros for at
den ikke har fortsatt denne negative utviklingen.»
Likevel er rettshjelpssatsen vesentlig lavere - 4,8 prosent - enn for ti år siden, påpeker foreningen, og viser til at «justeringen bidrar lite til å nå det uavhengige salærrådets anbefalte
rettshjelpssats på 1464 kroner».
Takker for forståelsen de har møtt
I en melding til sorenskrivere, politi, påtalemyndigheten og barnehusene, takker Advokatforeningen for forståelsen den har møtt fra mange av dem som har vært berørte av streiken i barnehusene.
«Streiken har dessverre vært en nødvendighet for å adressere regjeringens avtalebrudd gjennom underreguleringen av den offentlige rettshjelpssatsen. Mens vi fortsatt står overfor utfordringer i vårt arbeid for en bærekraftig rettshjelpssats, erkjenner vi at den belastningen streiken har medført for de berørte barna og deres familier, samt for arbeidet ved barnehusene, har vært betydelig», skriver foreningen.
«Beslutningen om ikke å fortsette streiken ved barnehusene er tatt med tanke på de berørte barna og deres behov for å få gjennomført avhør som sikrer barn og sårbare personer den rettssikkerhet de har krav på».