barn- og ungdomskriminalitet
Bekymret for økningen i kriminalitet blant unge under 15 år
Ekspertgruppen om ungdomskriminalitet la torsdag frem sin rapport med forslag til tiltak. - Tiltakene vil koste, men det vil koste oss enda mer å la være, sa utvalgets leder Knut Storberget under overrekkelsen.
Barne- og familieminister Lene Vågslid (t.v), Knut Storberget, Justis-og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og kommunal og distriktsminister Kjersti Stenseng overrekker en rapport om alvorlig kriminalitet blant barn og unge.
Foto: Cornelius Poppe
Torsdag la ekspertgruppen, ledet av Knut Storberget, frem sin rapport om alvorlig kriminalitet blant barn og unge; De er våre barn - om å holde hodet kaldt og hjertet varmt.
I august 2024 satte regjeringen ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe som fikk i oppgave å vurdere tiltak mot barn og unge som begår alvorlig kriminalitet.
Disse satt i ekspertgruppen
Knut Storberget, jurist og statsforvalter i Innlandet (leder), Merete Havre, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiO, Heidi Elisabeth Svendsen, psykologspesialist ved Akershus universitetssykehus, Synne Engh Hellesvik , psykologspesialist og regiondirektør ved
Kriminalomsorgen region sør, Sivert Bragstad Rannem, politiinspektør ved Trøndelag politidistrikt, Manudeep Bhuller, professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Asbjørn Strandbakken, professor i rettsvitenskap ved UiB.
Torsdag ble rapporten overrakt til justis- og
beredskapsminister Astri Aas-Hansen, barne- og familieminister Lene Vågslid og
kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
- Forslagene i denne rapporten vil koste, både i kroner, kompetanse og innsats. Men vi må ha med oss at det koster mer å ikke hjelpe disse barna. Vi må finne den riktigste balansen mellom hensynet til trygghet for alle, og ivaretakelse av rettighetene til de barna som er i konflikt med loven, sa Knut Storberget under overrekkelsen.
De færreste begår alvorlig kriminalitet
Tiltakene i rapporten retter seg mot en liten gruppe av barn og ungdom i Norge, presiserte Storberget.
Ekspertgruppen mener det er bedre og mer effektivt å bygge på de eksisterende
strukturene i barneverns-, justis- og helsesektoren, i stedet for å lage nye.
Fra rapporten.
- Det er viktig å ha i mente at de færreste barn i Norge begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Og i et historisk perspektiv er ikke barne- og ungdomskriminaliteten høyere enn den var på tidlig 2000-tallet.
Ekspertgruppen utrykker i rapporten bekymring for at «tendensen om at alvorlige enkeltsaker
og kortsiktige svingninger i kriminalitetsstatistikken brukes som argumenter for å innføre vesentlig strengere inngrep og straffereaksjoner mot barn».
Foreslår endringer i barnevernsloven
Utvalget foreslår endringer i vilkårene for opphold på institusjon uten samtykke, bvl. § 6-2, for å tydeliggjøre at «tiltak etter barnevernsloven
ikke er straff eller har samfunnsvern som formål».
Det foreslås også å endre § 10-9 slik at adgangen til å treffe vedtak om inngrep i barnets rettigheter vurderes på bakgrunn av barnets individuelle behov.
Utvalget mener at tidsbegrensningen på ett år for institusjonsopphold uten samtykke jf. § 6-2 bør oppheves.
Det er likevel registrert en økning i kriminaliteten blant barn og unge siden 2015. Og det er særlig økningen i kriminaliteten blant de under 15 år som er bekymringsfullt, påpekte Storberget.
Målgruppen for utvalget er barn og unge undre 18 år som begår «gjentatt eller alvorlig kriminalitet.» Basert på ekspertgruppens kriterier var det i perioden 2019-2023 om lag åtte hundre barn som er i denne målgruppen.
Av alle barn og ungdom som ble registrert som siktet for et straffbart forhold i 2023 utgjør dette cirka ni prosent.
Tjue tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet
I rapporten la ekspertgruppens flertall frem forslag til tjue tiltak. Blant de viktigste linjene er å sikre godt samarbeid mellom de ulike tjenestene som er i kontakt med barna, ifølge Storberget.
«Forslag til tiltak tar sikte på forenklinger,
avklaringer av ansvarsforhold og bedre samhandling mellom eksisterende sektorer.
Ved å utvide, justere og forbedre de eksisterende tiltakene mener vi at hull i dagens
tiltakskjeder kan tettes på en god måte,» heter det i rapporten.
Er selv ofre
Mange av barna som begår kriminalitet har selv opplevd at kriminalitet begås mot dem, blant annet i form av vold og overgrep. Dette gjør det også er viktig med en helhetlig tilnærming, ifølge Storberget.
Blant de konkrete tiltakene som foreslås i rapporten er et pilotprosjekt for barnevernsinsitutsjoner for barn som vurderes å være i høy risiko, i form av at de setter sitt eget eller andres liv og helse i fare. Utvalget foreslår at det bygges tre institusjoner med fire plasser hver i nærheten av Oslo, Trondheim og Bergen.
Eksepertgruppen mener også at det er behov for å øke kapasiteten på ungdomsenhetene i fengsel for unge mellom 15-17 år, og foreslår å prøve ut en ordning med to lavsikkerhetsplasser i Ungdomsenhet vest.
Alle de tjue foreslåtte tiltakene kan du lese nederst på siden.
Behov for tøffe tiltak, ikke symbolpolitikk
Justis- og beredskapsminister, Astri Aas-Hansen berømmet utvalgets arbeid og viste til at bakteppet for rapporten er at Arbeiderparti-regjeringen tar barne- og ungdomskriminalitet på alvor.
Uenig i mandatforståelsen - Havre tok dissens
Førsteamanuensis, Ph.D Merete Havre ved UiO tok dissens til rapportens mandatforståelse, tittel, problemforståelse, situasjonsforståelse og forslag til tiltak.
I en egen særuttalelse på 32 sider (kap. 14 i rapporten) redegjør Havre for sin uenighet med flertallet.
«Flertallets forslag opprettholder og forsterker en rekke av
de menneskerettslig svært problematiske sidene ved barnevernslovens kap. 3, kap. 10,
og kap. 6. (...) Om
sammensetningen av utvalget, deler jeg bekymringen både til Advokatforeningen og
til FO. Særlig er det problematisk at aktører fra barnevernspedagoger, sosionomer
og vernepleiere ikke er representert, og at barna selv ikke er representert, når det er
barnevernsinstitusjonsfeltet som sådan som utredes av flertallet», skriver Havre.
«Utvalgets flertall har fortolket mandatet på en slik
måte at det vanskeligste og mest sentrale spørsmålet blir stående ubesvart: Hva skal
vi som samfunn gjøre med barna som gang etter gang begår personfarlig kriminalitet
og utsetter andre for fare, og der barnet er under den straffbare lavalder. Dette er
det akutte spørsmålet fra samfunnsperspektivet og debatten denne hurtigarbeidende ekspertgruppen springer ut av. Flertallet unngår imidlertid denne problemstillingen,
og tar ikke stilling til om barnevernet bør være institusjonen som verner samfunnet fra
barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, eller ikke. Barna vil med flertallets
forslag skyves ut av barnevernet, og blir fortsatt hengende i midten uten hjelp fra
barnevernet inntil straffesporet tar dem, og samfunnsverns-behovet for barna under
15 år står uløst.»
Havre foreslår å opprette et nytt utvalg som er langt bredere sammensatt, og har med aktører fra barnevernsinstitusjonsfeltet og være representert av barna selv.
– For å sikre tryggheten til folk
trenger vi ikke symbolpolitikk, men tøffe tiltak som bidrar til at kriminalitet
bekjempes og forebygges. Når en begår kriminalitet, skal en møtes med en rask
reaksjon som virker. Den lille gruppen barn og unge som begår gjentatt
kriminalitet, trenger rammer. Det skal samfunnet gi, i samarbeid med familie og
nære.
Barne- og familieminster, Lene Vågslid har tro på at rapporten vil bidra i arbeidet med å hjelpe barn og ungdom som begår kriminelle handlinger:
– Nå ser vi frem til å lese rapporten
nøye og sette oss godt inn i forslagene til ekspertgruppen. Dette er barn og
unge med store og sammensatte behov, og som ofte skaper stor utrygghet i sine
lokalmiljøer. Vi tror at denne rapporten vil bringe oss videre i arbeidet med å
hjelpe disse barna inn på en ny kurs, sier barne- og familieminister Lene
Vågslid.
Staten bør ta seg råd
Den samlede driftskostnaden for tiltakene er beregnet til 427 millioner kroner.
- Dette er mye penger, men det er ekspertgruppens oppfatning at dette er noe vi må ta oss råd til. Til sammenligning utgjør en halv milliard en tjuendedel av en fregatt, poengterte Storberget.
Rapporten kan leses i sin helhet her.
20 tiltak som foreslås i rapporten
Tiltak 1: Gul vest-rolle: Barnevernstjenesten skal ivareta koordinatorrollen
i samarbeid om barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Barnevernstjenesten styrkes i rollen med økte stillingsressurser
og opplæring i samarbeidsledelse fra statsforvalter.
Tiltak 2: Rød knapp-samarbeid: Etablere en ny regional
samarbeidsstruktur for politiet, barnevernstjenesten, Bufetat/
BFE og spesialisthelsetjenesten i saker med akutt og alvorlig
bekymring for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Tiltak 3: Utrede endringer i reglene om taushetsplikt og
informasjonsdeling.
Tiltak 4: Utvidelse av Bufetat og BFE sitt MST-tilbud (Multisystemisk
Terapi).
Tiltak 5: Opprette MST-CAN (Multisystemisk Terapi – Child Abuse and
Neglect) i regi av Bufetat og BFE.
Tiltak 6: Økt kunnskap om MST og MST-CAN i barnevernstjenestene.
Tiltak 7: Utvikle multisystemiske tiltak som treffer flere barn som begår
gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Tiltak 8: Økt utbredelse av voldsspesifikk behandling til barn.
Tiltak 9: Tilbud til barn som har skadelig seksuell atferd må ses i
sammenheng.
Tiltak 10: Tydeligere retningslinjer for etterforskning av U15-saker.
Tiltak 11: Etablere trygghetsprogrammet for fornærmede barn i alle
politidistrikt.
Tiltak 12: Utvidet bruk av gjenopprettende prosess i U15-saker.
Tiltak 13: Etablering av lokale hurtigspor i U18-saker over hele landet.
Tiltak 14: Økonomisk støtte til mentorordninger for barn som begår
gjentatt eller alvorlig kriminalitet.
Tiltak 15: Pilotere tre barnevernsinstitusjoner for barn i høy risiko.
Tiltak 16: Kriminalomsorgsdirektoratet gis i oppdrag å utarbeide en felles
drift- og fagmodell for ungdomsenhetene.
Tiltak 17: Pilotere minst to lavsikkerhetsplasser for barn i Ungdomsenhet
vest.
Tiltak 18: Vurdere om fengslingsfristen i kjennelser om varetekt unntaksvis
bør kunne settes til fire uker for barn.
Tiltak 19: Opprette tre regionale tjenestetilbud i sikkerhetspsykiatrien som
er tilpasset barn.
Tiltak 20: Endringer i barnevernsloven som skal bidra til at barn som bor
på institusjon får bedre og mer individuelt tilpasset hjelp og
beskyttelse. Barnets behov skal i større grad være styrende for
om det skal være et institusjonsopphold, lengden på oppholdet
og for hvilke begrensninger og inngrep som kan benyttes overfor
barnet. Endringene har også som formål å styrke barnets
rettssikkerhet og rett til medvirkning.