Ankenekt: - Hindret justismord i tolvte time, sier John Christian Elden

- Denne saken sier mye om behovet for muntlige forhandlinger og forsvarerbistand i ankeprosessen, i stedet for at lagmannsretten bare leser politidokumentene og dommen, sier advokat John Christian Elden til Advokatbladet.

Høyesterett har i høst opphevet flere ankenektelser.

Det var Eldens kollega, advokat Hibo Adam, som var prosessfullmektig i saken da den gikk for Hålogaland lagmannsrett.

Hennes klient var tiltalt for grovt bedrageri på 1,15 millioner kroner av sin tidligere ektefelle og flere banker og kredittinstitusjoner.

Hevdet han opptok et islamsk lån

Den tiltalte mannen, en 40-åring bosatt i Nordland, drev et utested og fikk problemer med å betale et større skattekrav som var sikret med utleggspant i huset. På grunn av tidligere betalingsanmerkninger, fikk han ikke innvilget lån i noen banker.

Ifølge sin egen forklaring, tipset hans kone ham om muligheten for å oppta private lån i et pakistansk miljø på Østlandet, et såkalt islamsk lån. 40-åringen hadde så et møte med to personer, en bekjent og en ukjent, som skulle ta opp et lån på 3,5 millioner kroner for ham, mot at den ukjente mannen fikk en halv million kroner i betaling.

Lånene skulle tas opp i navnet til 40-åringens daværende kone, ettersom hun ikke hadde betalingsanmerkninger. 40-åringen overrakte de to private långiverne konas kodebrikke og personopplysninger. Han skal også ha utstedt en falsk attest om at kona jobbet fullt på utestedet, uten at dette var tilfelle.

Den private långiveren tok i konas navn opp lån i Easy Bank, EnterCard Norge, Obos banken, OptinBank, Thorn Norge Finans, Avida Finans, DNB Bank, Sparebank 1 Finans Nord Norge, Santander Consumer Bank og Coop. Til sammen ble det tatt opp lån for 1.358.232 kroner.

Fikk bare en liten del av pengene

Den private långiveren betalte en rekke fakturaer for 40-åringen og hans kone, men så ble det bråstopp i utbetalingene, og hans huslån ble ikke betalt. Mesteparten av pengene ble overført til personer uten tilknytning til ekteparet i Nordland. Mannen måtte derfor tvangsselge huset sitt.

Den private långiveren skal være utflyttet fra Norge.

I Vesterålen tingrett ble 40-åringen, som i stor grad har erkjent de faktiske forhold som tiltalen bygger på, dømt til to års fengsel for grovt bedrageri, og for å ha gjennomført disse ved hjelp av en identitetskrenkelse av sin tidligere ektefelle.

Saken ble anket til Hålogaland lagmannsrett, som avslo anken . Saken ble anket til Høyesterett, der advokat Elden anførte at lagmannsrettens begrunnelse for å nekte anken var utilfredsstillende.

«Det er ikke forklart hvorfor anførslene i saksbehandlingsanken er uten betydning for domfellelsen for medvirkning til grovt bedrageri», skrev Elden.

- Hevdet ekskona var med på låneopptakene

Han viste blant annet til at det i anken var vist til flere forhold som tydet på at 40-åringens tidligere kone var involvert i låneopptakene, og at hun selv var klar over at lånene skulle tas opp i hennes navn.

Fordi tingretten i straffeutmålingen la vekt på at bedrageriene var gjennomført ved hjelp av en identitetskrenkelse, og bevisene om dette var begrenset til den tidligere ektefellens forklaring, så var det ikke forsvarlig av lagmannsretten å nekte anken fremmet etter en skriftlig og forenklet behandling, mener Høyesteretts ankeutvalg.

Dissens 4-3

Da saken endelig kom opp for Hålogaland lagmannsrett, delte retten seg i et flertall og et mindretall (4-3).

- Begrunnelsen for ankenektelsen er ikke tilstrekkelig, slår Høyesterett fast. - Dette vil få stor betydning, sier advokat Frode Sulland.

Høyesterett opphever ankenektelse

Både flertallet og mindretallet festet ikke lit til ekskonas forklaring om at hun ikke var klar over avtalen med den private långiveren, og mente at det ikke kunne utelukkes at paret samarbeidet.

Flertallet utelukket at tiltalte mente å ta opp et såkalt islamsk lån, og viste til at han hadde lang erfaring med finansielle transaksjoner, og mente at vilkårene for å dømme 40-åringen for medvirkning til forsettlig grovt bedrageriet var tilstede.

- Sannsynlig at han ikke var klar over medvirkning til bedrageri

Mindretallet, bestående av en fagdommer og to meddommere, mente derimot at det ikke kunne utelukkes at tiltalte ikke var klar over at han medvirket til bedrageri: «Det fremstår tvert imot som sannsynlig. Dette understøttes til en viss grad også av vitneforklaringene», heter det i dommen.

Mindretallet viste også til vitneforklaringer som bekreftet at islamske lånekonsept eksisterer. Mindretallet mente at mannen måtte dømmes for uaktsomt grovt bedrageri.

Den doble rettssikkerhetsgarantien

Ettersom straffeprosessloven § 35 første ledd krever at en avgjørelse av skyldspørsmålet til ugunst for siktede krever et flertall i lagmannsretten på fem stemmer, så kunne ikke 40-åringen dømmes for medvirkning til forsettlig grovt bedrageri, slik flertallet på fire ønsket.

«Dette er et utslag av prinsippet som omtales som «den doble rettssikkerhetsgarantien»», heter det i dommen.

Mannen ble derfor dømt for medvirkning til uaktsomt grovt bedrageri, og straffen satt til tre måneders fengsel.

- Overbeviste dommerne

Advokat Elden er godt fornøyd med resultatet, og skryter av sin advokatkollega.

- Min dyktige medarbeider Hibo Adam møtte under de muntlige ankeforhandlingene og overbeviste tilstrekkelig antall dommere om at tingrettens dom var feil. Resultatet er merkbart for vår klient, som her var ble reddet fra et justismord i tolvte time, da lagmannsretten nektet anken fremmet i fjor, sier Elden til Advokatbladet.

- Svært vanskelig og urettferdig

Advokat Adam forteller at klienten hele tiden har forklart at han ikke har brukt ekskonas ID uten hennes medvirkning.

- Min klient opplevde ankenektelsen som svært vanskelig og urettferdig, og det med god grunn. Han har hele tiden stått fast ved at han ikke hadde opptrådt forsettlig, og at det heller ikke forelå identitetskrenkelse. Det at lagmannsretten nå har frifunnet ham for disse forholdene, er han meget fornøyd med, sier Hido Abam.

Hun mener at saken er et godt eksempel på at skriftlig ankebehandling ikke utgjør et godt alternativ til muntlig behandling.

- Ved skriftlig behandling får retten ikke et helhetlig bilde av saken og heller ikke høre partenes forklaringer. I denne saken var utspørringen av fornærmede svært viktig for å bevise at det ikke forelå identitetskrenkelse. Skriftlig behandling begrenser bevisførselen, noe som utgjør er en fare for de tiltaltes rettssikkerhet, sier Adam.