Forventer færre anke-nektelser

Det sa SVs justispolitiske talsperson, Andreas Sjalg Unneland, da Oslo krets arrangerte debatt om ankesiling.

Flere av advokatene som fulgte debatten, tok ordet og hevdet det samme.

Den 21. oktober i år opphevet Høyesterett en ankenekt-beslutning fra lagmannsretten i en seksårssak der fornærmedes forklaring var det tyngste beviset.

Lagmannsretten hadde ikke i tilstrekkelig grad gitt en selvstendig redegjørelse for hvorfor det var klart at anken ikke kunne føre frem, mente Høyesterett.

«Dersom forklaringen til fornærmede utgjør det sentrale grunnlaget for domfellelsen i tingretten, vil det i mange tilfeller ikke være forsvarlig å avgjøre ankesaken uten en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten», heter det i kjennelsen.

Advokatforeningen var partshjelper i saken.

Åtte av ti siles bort

– Dette er en full seier. Vi forventer nå en klar omlegging av den praksisen vi har sett fra lagmannsretten frem til nå, en praksisendring som bør gi seg utslag i statistikken, sa Marius Dietrichson, Forsvarergruppens leder.

Ifølge ham siler lagmannsretten bort så mye som åtte av ti straffeanker.

Oslo krets arrangerte debatt om ankesiling i kjølvannet av dommen. I panelet satt forsvarer Frode Sulland, forsikringsadvokat Thorsteinn Skansbo, riksadvokatfullmektig Mads Fredrik Baardseth, professor Anders Løvlie, førstelagmann Marianne Vollan og stortingsrepresentantene Ingunn Foss (H) og Andreas Skjalg Unneland (SV).

Høyesterett: Begrunnelsen for ankenektelsen er ikke tilstrekkelig

Høyesterett opphever ankenektelse

– Høyesteretts avgjørelse kan leses som en veldig klar melding: Denne saken skulle ikke vært nektet fremmet, sa Løvlie fra UiO. Han var sekretær for straffeprosesslovutvalget.

- Grundig dommer-jobb

Vollan i Borgarting lagmannsrett mener at dagens ordning med ankesiling er rettssikker.

– Den utviklingen vi har hatt, viser at ordningen fungerer. Høyesterett justerer, og dommerne i lagmannsretten innretter seg etter dette. Det er strenge krav for å sile bort. Anken må klart ikke føre frem, og etter rettspraksis gjelder et forsvarlighetskrav og strenge saksbehandlingskrav. Det skal være enstemmighet, og det stilles krav til beslutningen, sa Vollan.

Lagmannsretten nekter 8,6 prosent av sivile anker, og det er rom for å øke antallet, mente hun.

Advokat Skansbo fortalte at han og kolleger opplever en økende trend med ankesiling også i sivile saker.

– Ressurssvake klienter møter allerede svært sterke motparter. Det skremmer meg at departementet har uttalt å ha et mål om å nekte tjue prosent av de sivile sakene, hvilket vil si en dobling fra 2019, sa han.

Det er litt vanskelig å si noe om domstolene praktiserer ankenektelser på en rettssikker måte, ettersom det ikke finnes gode tall, påpekte riksadvokatfullmektig Mads Fredrik Baardseth.

– Domstoladministrasjonen er i ferd med å utarbeide klare og mer rettledende tall for hvordan silingen foregår, noe vi imøteser, sa han.

Effektivitet vs. rettssikkerhet

Høyres Ingunn Foss, som satt i justiskomiteen da den behandlet de nye ankesilingsreglene, synes også det var vanskelig å svare på om det siles for mye.

– Det er veldig bra at Høyesterett justerer kursen, og kjennelsen er veldig interessant i forhold til klarhetsprinsippet. Dette må ankedomstolen ta til etterretning.

Både SV og Ap var kritiske til anke-endringene, fortalte Andreas Skjalg Unneland (SV).

– Vi ser at effektivitet blir vektlagt i stadig større grad på bekostning av rettssikkerheten. At borgerne har rett til å få prøvet en sak i to instanser, betyr noe for deres tillit til systemet, sa han.

Frode Sulland mente at det var helt åpenbart at dagens ankepraksis ikke er i samsvar med lovgivers intensjon, og at dette utgjør en fare for rettssikkerheten. Hans spådom er at kjennelsen fra Høyesterett vil føre til en halvering av antall ankenektelser.

- Kongstanken ble forlatt

Anders Løvlie fortalte at straffeprosesslovutvalget hadde delt seg i to i spørsmålet om ankesiling, og flertallet ønsket den ordningen vi har i dag.

– Men hele utvalget hadde en helt annen kongstanke, og det var å bruke ankedomstolene til det de er til; å problematisere de springende tvistepunktene som er verdt å diskutere. Omleggingen var ment som en full pakke som ville ha ført til en helt annen prosesskultur. Men i stedet innfører departementet over natten en silingsregel uten å endre noe kulturelt, og forventer at dette skal endres umiddelbart. Det tror jeg er naivt, sa Løvlie.

Baardseth fra Riksadvokaten minnet om at utvalget foreslo lyd- og bildeopptak som et virkemiddel for å effektivisere ankesilingsordningen.

– Det blir interessant å se om den nye regjeringen reverserer kuttet i domstolenes lyd- og bildeprosjekt, sa Unneland fra SV.

Skriftlig prosess

Arrangør Trygve Staff fra Oslo krets mener at ankesilingsordningen har andre aspekter på systemnivå som er svært uheldige.

– At vi har en skriftlig straffeprosess får jeg helt aversjoner mot, og dessuten får vi et totalt fravær av lekmannselementet. Det ønsker vi i alle fall ikke.

Advokat Marijana Lozic mener at tillit fra publikum til at prosessen er rettssikker, er et veldig viktig moment.

- Jeg kan hilse fra jevnt over dem det gjelder som får anken avvist, at prosessen overhodet ikke oppleves som en toinstansbehandling, sa Lozic.

Toinstansbehandling har en pris, sa professor Anders Løvlie.

- Den opplevelsen koster noe. I straffeprosesslovutvalget var det et mindretall som ville beholde den ubetingede ankeadgangen. Den gang tenkte jeg at ankesiling, slik flertallet foreslo, var rasjonelt. Men i ettertid tenker jeg som så at når to advokater og en dommer - mindretallet - ikke ville bli med å luke ut de håpløse sakene, så var det av en grunn, og at det antagelig var jeg som var umoden og naiv, sa Løvlie.