Offshorearbeider søkte om fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt – Høyesterett sier nei

Høyesterettsdommen (HR-2024-423-A) ble kunngjort torsdag formiddag, og gir veiledning om tolkningen av arbeidsmiljøloven § 10-2 som åpner for fritak fra nattarbeid ved oppfyllelse av nærmere bestemte vilkår. 

Saken omhandler en 61 år gammel oljeservicearbeider som jobber offshore - fire uker på og fire uker av - i petroleumsselskapet Weatherford Norge. Der har han vært siden 2008.

I 2020 fikk han et hjerteinfarkt, og etter nesten et års sykefravær søkte han om fritak fra nattarbeid av helsemessige årsaker. Arbeidsgiver innvilget fritak for en kortere periode, men avslo etter hvert å gi fritak på generell basis.

Dette til tross for at mannens fastlege «på det sterkeste fraråde[t] nattarbeid grunnet alvorlig hjerte-kar sykdom i tidligere sykehistorie og forhøyet risiko for nye kardiovaskulære hendelser ved slik type arbeid».

Weatherford tilbudte alternativt arbeid på land, men oljearbeideren har hele tiden nektet å diskutere andre løsninger. 

Han gikk senere til søksmål, men tapte saken både i tingretten, lagmannsretten og nå også i Høyesterett.

Må kunne påvise «vesentlig ulempe»

Sakens kjerne har dreid seg om tolkningen av arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd. Bestemmelsen gir rett til fritak fra arbeidstakerens ordinære arbeidstidsordning dersom tre vilkår er oppfylt.

For det første må arbeidstakeren arbeide regelmessig om natten, og for det andre må vedkommende av «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner» ha behov for fritak. Begge disse vilkårene er partene enige om at er oppfylt.

Det tredje vilkåret er at fritaket må kunne gjennomføres «uten vesentlig ulempe for virksomheten», og det er her partene strides. 

Oljearbeideren mener det bør kunne tilrettelegges for at han kun jobber om dagen, mens Weatherford har pekt på en rekke ulemper som selskapet mener avstenger fra fritak.

Blant ulempene som trekkes frem er utfordringer med organisering av arbeidslag, redusert fleksibilitet og logistikkproblemer, samt hensynet til andre ansatte som vil få mer nattarbeid.

Dissens – men ikke om resultat

I Høyesteretts gjennomgang av lovbestemmelsen, peker førstvoterende dommer Henrik Bull på at den er ment å gjennomføre Norges forpliktelser etter det EØS-rettslige arbeidstidsdirektivet. 

Mens arbeidsmiljøloven krever fritak ved «vesentlig ulempe for virksomheten», krever direktivet at arbeidstakeren «om mogleg» skal tilbys dagarbeid som vedkommende er skikket til.

Selv om alle fem høyesterettsdommere til slutt kommer til samme resultat – nemlig at oljearbeiderens anke må forkastes – deler retten seg i et flertall og et mindretall når det gjelder betydningen av direktivet i denne sammenhengen.

Det er altså begrunnelsen dissensen knytter seg til, og ikke selve resultatet.

Flertallet: – Jobbtilbud sentralt i avveiningen

Dommer Bull, som tilhører flertallet på fire dommere, mener forståelsen av direktivet ikke kommer på spissen. 

Dette forklarer han med at arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd gir et bedre arbeidstakervern enn det minimumsvernet som følger av direktivet. 

Det er kun dersom Weatherford ikke hadde gitt tilbud om alternativt dagarbeid, at det ville vært nødvendig å gå nærmere inn på forståelsen av direktivets «om mogleg»-vilkår, mener han.

Bull skriver videre at han forstår loven slik at det må foretas en ulempevurdering som innebærer en interesseavveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser – og hvor det alternative jobbtilbudet vil være et viktig moment i vurderingen.

Etter en konkret avveining mellom ulempene på hver hånd, og med hensyn til det faktum at det foreligger et tilbud om jobb uten nattarbeid, konkluderer flertallet med at fritak fra nattarbeid i offshorestillingen vil innebære «vesentlig ulempe» for Weatherford.

Arbeidsgiver vinner derfor saken fullt ut. 

Mindretallet med annen begrunnelse

Mindretallet, som kun består av dommer Are Stenvik, støtter riktignok flertallets konklusjon, men mener derimot at arbeidsmiljøloven ikke gir et bedre vern enn direktivet.

«Weatherford Norge har oppfylt forpliktelsen etter arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd ved å tilby A dagarbeid i virksomheten», skriver han.

Mens flertallet vurderer jobbtilbudet som et av momentene i en større interesseavveining, vurderer mindretallet altså at jobbtilbudet i seg selv er tilstrekkelig for å anse vilkåret i arbeidsmiljøloven som oppfylt.

Hele avgjørelsen fra Høyesterett kan du lese her.

– Skuffet over resultatet 

Mens Weatherfords advokat Martin Jetlund i Schjødt uttaler at de er tilfreds med resultatet, har pipa en annen lyd hos motparten.

Først og fremst er jeg skuffet over resultatet, sier offshorearbeiderens advokat Eyvind Mossige i TorstrupLerum.

– Høyesterett faller ned på at arbeidsgiver har oppfylt sin forpliktelse ved å tilby arbeid på land. De færreste offshorearbeidere bor nær arbeidsgivers forretningssted. Det vil derfor ikke være mulig for offshorearbeidere å takke ja til arbeid onshore. 

– I denne saken, hadde min klient tilfeldigvis bostedsadresse i Sør-Rogaland, men han er islandsk statsborger med sterk tilknytning til Island, forklarer Mossige.

En overgang til dagarbeid på land vil i tillegg medføre en betydelig lønnsnedgang for hans klient, påpeker han.

– Oljearbeidere får mindre vern enn landansatte

Samtidig vil også andre enn bare klienten bli berørt av resultatet i saken, ifølge Mossige.

Dommen får som konsekvens at oljearbeidere ikke har samme vern som landansatte, mener han.

– En rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven er unntatt for offshorearbeid. Dette gjelder for eksempel arbeidsdagens lengde og at nattarbeid er tillatt. Rett til fritak for nattarbeid gjelder imidlertid offshore.

– Konsekvensen av dommen er at arbeidsmiljøloven § 10-2 annet ledd ikke gjelder offshore idet ulempene som påberopes av arbeidsgiver, og som Høyesterett slutter seg til, er generelle ulemper som gjelder for alt arbeid offshore, forklarer han.