En kvinne som hadde jobbet i taxfree-butikken Travel Retail Norway på Gardermoen i femten år, ble en novemberdag i 2022 plutselig utestengt fra jobb.
Kvinnen jobbet på innsiden av det sikkerhetsbegrensede området på flyplassen, der det i hele hennes ansettelsesperiode hadde vært stilt krav om bakgrunnssjekk der vandel, identitet, utdannelse og ansettelsesforhold har inngått, fremkommer det av dommen som falt i går (saksnummer 24-088880ASD-BORG/01).
Det er Luftfartstilsynet som gir godkjent bakgrunnssjekk.
Nektet adgang på jobb
Kvinnen fikk sist godkjent bakgrunnssjekk i april 2018. Da hun søkte om fornyelse i 2022, ble søknaden ikke behandlet, da hun var godkjent frem til april 2023. Til tross for dette, ble det sendt melding til politiet om sjekk av akkreditering.
Den 3. november 2022 ga politiet et negativt svar på akkrediteringen. Luftfartstilsynet formidlet dette til Avinor, og fra samme dag ble kvinnen nektet adgang til det sikkerhetsbegrensede området på flyplassen.
Kvinnen fikk beskjed fra sjefen sin om å forlate området umiddelbart. Hennes adgangskort var blitt deaktivert, og hun fikk ingen begrunnelse eller informasjon.
I stedet ble kvinnens gyldige bakgrunnssjekk tilbakekalt. Kvinnen har siden vært i permisjon fra stillingen, og mottar arbeidsavklaringspenger.
Har ikke kunnskap om begrunnelsen
I september året etter, altså i 2023, søkte kvinnen på nytt om bakgrunnssjekk, men fikk avslag. I avslaget uttalte Luftfartstilsynet følgende:
«Det kan for øvrig opplyses at Luftfartstilsynet ikke har kunnskap om begrunnelsen
for politiets avgjørelse om å ikke gi akkreditering. Luftfartstilsynet har heller ikke
mulighet til å innhente informasjon fra politiet om sakens bakgrunn eller grunnlag.
Det tilligger fullt ut til politiet å vurdere hvorvidt en person skal akkrediteres eller
ikke.»
Kvinnen gikk til søksmål mot Samferdselsdepartementet, men tapte i Oslo tingrett.
Borgarting lagmannsrett har nå kommet til et annet resultat.
- Ivaretok ikke grunnleggende rettssikkerhetsgarantier
I retten anførte hennes prosessfullmektig, advokat Eirik Pleym-Johansen i LO-advokatene, at Samferdselsdepartementets vedtak var ugyldig, fordi departementet «ikke har foretatt - og kan ikke foreta - noen reell prøving av vedtaket når det er politiets akkrediteringsvurdering som er årsaken til at den godkjente bakgrunnssjekken tilbakekalles».
«Det kan heller ikke domstolene. De faktiske omstendighetene som ligger til
grunn for politiets beslutning, er dermed unntatt både Luftfartstilsynets,
Samferdselsdepartementets og rettens prøving. Dette er i strid med EMK artikkel 6 nr. 1,
jf. artikkel 13, og Grunnloven §§ 89 og 95», anførte advokaten på vegne av kvinnen.
Ordningen med bakggrunnssjekk ivaretar ikke grunnleggende rettssikkerhetsgarantier som retten til innsyn, kontradiksjon og begrunnelse, anførte han videre.
«Kvinnen mistet jobben over natten, uten at hun vet hvorfor og uten at hun har mulighet til å få dette prøvd av et overordnet organ og/eller i rettsapparatet», sa advokaten.
Hun krevde at vedtaket ble kjent ugyldig, og oppreisning etter rettens skjønn.
Staten: - Ikke en borgerlig rettighet
Staten, på sin side, anførte at Luftfartstilsynets handlemåte var i samsvar med gjeldende regelverk.
«Kompetansen til å gi akkreditering ligger i
henhold til politiregisterforskriften § 38-5 hos politiet, ikke hos Luftfartstilsynet. Dermed
har Luftfartstilsynet verken rett eller plikt til å overprøve grunnlaget for politiets
akkrediteringsvurdering. Luftfartstilsynet kontrollerer kun om akkreditering er gitt», anførte advokat Andreas Runde fra Regjeringsadvokaten på vegne av departementet.
Bakgrunnssjekk kan ikke anses som en «borgerlig rettighet» som er omfattet av EMK artikkel 6 nr. 1, anførte staten videre.
«Verken EMK artikkel
6 nr. 1 eller Grunnloven § 95 får anvendelse på denne forvaltningsprosessen.
Bestemmelsene gjelder domstolsbehandling av sivile krav og stiller ikke krav til
forvaltningsprosessen som sådan.»
Dette er ikke lagmannsretten enig i.
Nye regler etter terrorangrep
«Lagmannsretten har kommet til at Samferdselsdepartementets vedtak krenker retten til
rettferdig rettergang i EMK artikkel 6 og derfor er ugyldig», heter det i dommen.
Det var etter flere terrorangrep i Europa at et nytt krav om akkreditering ble inntatt i securityforskriften i 2016, der det fremgår av § 35 a annet ledd at dersom akkreditering ikke gis, skal adgang til sikkerhetsbegrenset område nektes.
«Formålet var å styrke sikkerheten på flyplasser, fordi ansatte frem til
da ikke hadde blitt kontrollert opp mot etterretningsopplysninger hos Kripos og PST.
Regjeringen ønsket å få på plass en ordning «umiddelbart»», ifølge dommen.
Men forslaget til endringen i securityforskriften ble ikke sendt på høring, og var ment å være midlertidig i påvente av ny sikkerhetslov. Det nye kravet om akkreditering som kom i 2016, førte til at flere personer måtte slutte i jobbene sine på Oslo lufthavn.
- Ansettelse er en borgerlig rettighet
Borgarting lagmannsrett mener at et ansettelsesforhold er en borgerlig rettighet som omfattes av EMK art. 6 nr. 1, og viser til en sak fra EMD, Regner mot Tsjekkia av 19. september 2019, avsnitt 121.
Der heter det at arbeidskonflikter, spesielt de som gjelder avviklingstiltak i privat sektor, omhandler sivile rettigheter i henhold til art. 6.
Saken til kvinnen har vesentlige likhetstrekk med saken Regner mot Tsjekkia, mener lagmannsretten. I denne EMD-saken hadde en mann ansatt i Forsvaret mistet en betrodd stilling som følge av tilbakekall av sikkerhetsklarering.
«På samme måte har tilbakekallet av godkjent bakgrunnssjekk som følge av manglende akkreditering ført til at (kvinnen) mistet jobben», heter det i dommen.
Saken gjelder derfor en civil right, med den følge at EMK art. 6 får anvendelse, mener Borgarting lagmannsrett.
- Får ikke prøvd vedtaket
Det neste spørsmålet retten vurderte, var om vedtaket om tilbakekall av bakgrunnssjekk er i strid med EMK art. 6.
Retten viser til en rekke tidligere saker i EMD, blant annet en dom fra 19.juli 2018, Sabev mot Bulgaria, som den mener gir støtte til at det foreligger en krenkelse av EMK art. 6 i den Gardermoen-ansatte kvinnens tilfelle.
Denne saken gjaldt en offiser i etterretningstjenesten som - i likhet med kvinnen i Norge - fikk tilbakekalt sin sikkerhetsklarering, uten å få noen begrunnelse, og det var ikke mulig å få prøvd rettmessigheten av avgjørelsen for nasjonale domstoler.
«Det er lagmannsrettens syn at sakens kjerne er mer eller mindre den samme for Sabev og (kvinnen). Selv om (kvinnen) har mulighet for å prøve gyldigheten av vedtaket om tilbakekall av
bakgrunnssjekk i domstolen, vil hun ved et slikt søksmål i realiteten ikke få prøvd om
vedtaket er rettmessig.»
Kritiserte staten
Domstolen kritiserer staten for ikke å ha oppfylt sitt ansvar for å undersøke hvilke muligheter som i praksis finnes for å få prøvd akkrediteringsbeslutningen, og hvilke opplysninger som eventuelt kunne ha vært delt med kvinnen.
«Hvilke
muligheter (kvinnen) har til å få innsyn i akkrediteringsvurderingen, kunne og burde staten i
så fall ha sjekket ut i forbindelse med dette søksmålet», skriver retten.
- I praksis ingen reell adgang til domstolen
Retten konkluderer slik:
«Kjernen i (kvinnens) sak er at hun i realiteten er avskåret fra å få prøvd rettmessigheten av
vedtaket om tilbakekall av utvidet bakgrunnssjekk, ettersom akkrediteringsbeslutningen
legges uprøvd til grunn både i forvaltningssporet og av domstolene. Hun har i praksis
ingen reell tilgang til domstolen. På grunnlag av den gjennomgåtte EMD-praksisen er det
lagmannsrettens syn at den manglende muligheten for prøving er i strid med retten til
rettferdig rettergang. Vedtaket krenker da EMK artikkel 6.»
Lagmannsretten mener at den, med dette resultatet, ikke behøver å ta stilling til om vedtaket er i strid med Grunnloven §§ 89 og 95.
Kvinnen ble ikke tilkjent oppreisning fra staten. Konstatering av krenkelse kombinert med at vedtaket kjennes ugyldig, utgjør en tilstrekkelig kompensasjon, mener lagmannsretten.
Staten ble dømt til å betale kvinnens saksomkostninger på 490.000 kroner.
