Appen er tatt i bruk internt i EY i Norge og Norden, og er allerede solgt til flere større virksomheter, som det internasjonale rådgivende ingeniørselskapet Cowi.
– Dette er en ny måte å oppfylle lovkravene på, samtidig som appen fungerer som et arkiv med intern hukommelse over hvilke tiltak som er blitt innført og hva som har fungert, forteller Helga Aune.
Nye krav
Hun er partner og leder Arbeidsrett-, likestilling- og mangfoldsteamet i EY Tax & Law, og er spesialist på arbeidsrett.
Fra 2020 ble det innført en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt i likestillings- og diskrimineringsloven som gjelder alle offentlige virksomheter, store som små, samt alle private virksomheter med mer enn femti ansatte, og alle private arbeidsgivere med tjue ansatte eller mer, hvis en av arbeidslivets parter krever det.
– Dette er et spennende lovkrav. I realiteten har lovgiver lykkes med å lage en revolusjon på likestillings- og mangfoldfeltet. Lovkravet gjør at likestilling og mangfold nå blir satt på agendaen på en helt annen måte, og spørsmålene løftes opp til et nytt nivå, sier Aune.
Omfattende lovkraft
Slik lyder § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven:
«Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.»
Arbeidsgivere plikter å jobbe for å nå disse målene blant annet når de rekrutterer og forfremmer arbeidstakere – og må undersøke om det finnes risiko for diskriminering, analysere årsakene, iverksette tiltak for å motvirke diskriminering og bidra til økt likestilling og mangfold, samt vurdere resultatene av innsatsen som legges ned.
Arbeidsgiver er også forpliktet til å kartlegge lønningene i virksomheten og ufrivillig deltidsarbeid annethvert år. Bedriftene er etter loven pålagt å redegjøre for arbeidet i sin årsberetning, eller i et annet offentlig dokument som det henvises til i årsberetningen.
Det er styret i hver enkelt virksomhet som er ansvarlig for rapporteringen.
Pågående refleksjonsarbeid
– Men hvordan holde oversikt over bedriftens tiltak på området? Et regneark kan fort bli langt som et vondt år, sier Aune.
Hun fikk ideen om å utvikle en app, men forteller at hun ble møtt med en vennlig latter fra revisor-hold.
– De mente at på dette lovområdet var det ingen ting å telle, og at det ikke ville være mulig for dem å revidere en app. Jeg gikk litt slukøret hjem, men tenkte at hvis det er tall de vil ha, så er det jo bare å telle tiltak. Og nå som appen er en realitet, er det noen ganger ren magi å vise den frem. Det som vises, er veldig konkret. Det kvalitative arbeidet telles. Appen viser enheter og størrelser som det er lett å snakke om, og appens dashbord gir et veldig klart bilde av situasjonen.
Et team interne utviklere har gjort den tekniske jobben, og Aune har samarbeidet med advokatfullmektig Elisabeth Sætersdal-Walle om innholdet. Appen selges for en stykkpris avhengig av virksomhetens størrelse.
Kartlegging viktig
Appens intensjon er å hjelpe bedriftene med å holde oversikt både over innholdet i lovkravene og egne tiltak, som interne aktiviteter i likestillingsarbeidet, for eksempel kursing, evaluering av rutinene for rekruttering, og retningslinjer. Både plikten og appen fungerer bevisstgjørende, forteller Aune.
– Å få bukt med diskriminering er en ganske krevende øvelse. Det holder ikke å si at «hos oss er det forbudt å diskriminere». Det er jo ingen som sier at «i dag skal jeg diskriminere på jobb». Det er ved kartlegging at man får innsikt i hvordan ting er i den enkelte bedrift, og da må bedriften stille seg spørsmål om man er fornøyd med tingenes tilstand, eller om noe kan gjøres på en bedre måte: Hvordan snakker vi, hvordan åpner vi eller stenger vi dørene. Dette er et refleksjonsarbeid som vil pågå og pågå, sier Aune.
Når arbeidsgiver tvinges til å rapportere på dette arbeidet, skapes et søkelys på hva som trengs av tiltak, påpeker Aune.
– Det nye lovkravet gir et strukturelt diskrimineringsvern der alle arbeidsgivere får ansvar for å arbeide mot en rekke ulike diskrimineringsfaktorer, og også jobbe for å forhindre trakassering og Metoo-saker, sier hun.
Nye begreper kommer
Aune tror det vil komme mange juridiske apper fremover.
– Sammen med professor Henning Jakhelln var jeg i 2005 først ute med en digital kommentar til arbeidsmiljøloven som lever den dag i dag. At EY nå er først ute med en app som hjelper kunden med å oppfylle bestemte lovkrav på likestilling og mangfold, er veldig morsomt. Det er mye snakk om kunstig intelligens og «big data» i advokatbransjen, men jeg har tro på apper, fordi de kan vise lovkravene på en veldig enkel måte.
Innenfor feltet diskriminering og likestilling vil vi innen et par år ha et annet språk enn i dag, tror Aune.
– Jeg tror det vil komme nye begreper og en ny felles forståelse, akkurat slik vi har sett på miljøfeltet. Det var lite bevissthet om karbon- og plastutslipp for noen år siden, for eksempel. Jeg tror det samme vil skje på likestillings- og mangfoldfeltet.
