Lill Egeland, Tore Lerheim, Stein Kimsås-Otterbech, Tor Olav Carlsen, Christel Søreide, Hans Jørgen Bender og Pål Kvernaas.
- For mange arbeidsmiljø- og personalsaker ender i varslingssporet
- Implementering av det nye varslingsdirektivet fra EU bør benyttes til å samle varslingsreglene i én lov, mener en gruppe advokater som nylig var i møte med Justis- og beredskapsdepartementet.
Tidligere i høst tok Simonsen Vogt Wiig-partner Lill Egeland
og Wiersholm-partner Christel Søreide initiativ til et møte med Justis- og
beredskapsdepartementet for å dele av sine erfaringer som arbeidsrettsadvokater
i varslingssaker.
Med seg hadde de også fem andre arbeidsrettseksperter: Pål
Kvernaas i Haavind, Thommessens Stein Kimsås-Otterbech, Tor Olav Carlsen i BAHR,
Tore Lerheim i Littler og Hans Jørgen Bender i Selmer.
Annonse
Departementet arbeider nå med en ny varslingslov som følge
av EUs nye varslingsdirektiv. Dette lovarbeidet ønsket advokatene å gi innspill
til.
– Vår bekymring er at utredningen og høringsrunden som
ligger til grunn for lovarbeidet i liten grad tar hensyn til at den store majoriteten
av varslingssaker i Norge i dag, i realiteten er arbeidsmiljøsaker. Som
advokater i disse sakene ser vi en rekke bekymringsfulle utviklingstrekk,
forteller Christel Søreide.
– Eskalerer til store saker
Ifølge advokatene er det svært mange arbeidsmiljø- og personalsaker
som ender i varslingssporet – selv om det ofte kun er snakk om «vanlige»
uenigheter og avvik på arbeidsplassen. Det mener de er et arbeidsmiljøproblem.
– Denne trenden gjør at mange utfordringer ikke løses på en
god måte, men heller eskalerer til store saker, omfattende hemmelighold,
skadelig belastning på de involverte, særlig ved bruk av ekstern granskning, og
kamp om prosess og juridiske konklusjoner istedenfor fokus på tidlig og felles
løsning av problemer på lavest mulig nivå, sier Søreide.
Advokatene mener Norge er i en særstilling når det gjelder å
bruke varslingsinstituttet på saker om psykososialt arbeidsmiljø og de mer ordinære
arbeidskonfliktene.
– Hensikten med varslingsreglene har aldri vært å innføre en
ny type saksbehandling og store undersøkelsesprosesser for å håndtere alminnelige
personalsaker, samarbeidskonflikter og arbeidsmiljøkonflikter. Det var ikke
formålet, men det har blitt en konsekvens av reglene, sier Søreide.
Det var primært større saker av allmenn interesse, slik som
korrupsjonssaker, man hadde for øyet da reglene ble laget.
– I forarbeidende står det at saker skal løses på lavest
mulig nivå og med minst mulig eskalering, men det vi heller ser, er en
eksplosjon, sier Lill Egeland.
Dette ønsker de av lovgiver
Egeland og Søreide mener at implementering av det nye
varslingsdirektivet fra EU bør benyttes til å samle varslingsreglene i én lov.
– Man bør samtidig sørge for at personalsaker og mer
alminnelige arbeidsmiljøsaker behandles etter arbeidsmiljøloven på vanlig måte,
og ikke som varslingssaker etter de særskilte saksbehandlingsreglene. Om
reglene er spredt på to ulike lover, blir de unødvendig kompliserte og
vanskelig å forholde seg til for både varslere og virksomheter, sier Søreide.
Terskelen for hva som regnes som et kritikkverdig forhold i
arbeidsmiljøloven bør heves, fortsetter Egeland.
– På den måten blir det mer som skal til for å sette i gang
en varslingsprosess enn generelle påstander om arbeidsmiljø eller trakassering
i det daglige. Ikke fordi det ikke er viktig å ta tak i, men man kan håndtere
det under et annet kapittel i loven. Det må ut og bort fra varslingskapittelet,
slik at man ikke får så høye skuldre og kan jobbe mer ordentlig med det.
– En viktig trigger
Advokatene tror det vil ta lang tid å snu utviklingen man nå
ser uten en lovendring.
– Jeg frykter da at man bare vil få en videreutvikling, hvor
både varslere, omvarslede og virksomheter vil trenge mer og mer ekstern hjelp
til å løse saker som de fleste virksomheter i utgangspunktet er godt egnet til
å løse selv. Det vil bare eskalere, sier Søreide.
Lovendringen trenger ikke være så stor. Den er likevel en
viktig trigger for å se noe på en ny måte, fortsetter hun.
– Derfor mener jeg dette lovarbeidet er en anledning man
ikke bør la gå fra seg. I Sverige og Danmark har man en tydeligere terskel enn
oss før en sak ansees som varsling, og man stiller krav til en viss
alvorlighetsgrad og allmenn interesse. Det gjør at flere av disse ordinære
konfliktsakene håndteres utenfor varslingssporet.
FAKTA
EUs nye varslingsdirektiv ble
vedtatt av Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union høsten 2019.
Advokatfirmaet Lund & Co
utredet direktivet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Utredning
var på høring i fjor.
Firmaet foreslår at EUs
varslingsdirektiv gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling,
supplert med forskrifter.
Direktivet pålegger blant annet
statene å etablere en ekstern varslingskanal, hvor en eller flere myndigheter
skal ha ansvaret for å motta, gi tilbakemelding og følge opp varsler.
Direktivet er nå til behandling i
Justis- og beredskapsdepartementet.
En rapport fra FAFO / Fritt Ord (2022)
viser at seks av ti mener at varslingssaker skaper konflikter på arbeidsplassen.
I rapporten svarte 36 prosent av
respondentene at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om, opphørte
eller at forholdene bedret seg – ned fra 49 prosent i 2010.