Pilot mistet jobben på dagen - dømt til å betale arbeidsgiverens kostnader på over fire millioner kroner

I fjor kjente Salten og Lofoten tingrett avskjedigelsen av en femti år gammel pilot ugyldig (23-091602TVI-TSOL/TBOD). Piloten gjeninntrådte i sin stilling som flykaptein, og luftambulanseselskapet ble dømt til å betale 1.376.000 kroner i erstatning for økonomisk tap og ikke-økonomisk skade. I tillegg ble selskapet pålagt å betale drøye 1,9 millioner kroner i sakskostnader. 

Rett før påske tok saken en ny vending i Hålogaland lagmannsrett (24-172589ASD-HALO). 

Her ble arbeidsgiveren, Avincis Aviation, frifunnet, og piloten dømt til å betale selskapet sakskostnader for både lagmannsretten og tingretten, til sammen 4.055.440 millioner kroner. 

Flykapteinen, som er fagorganisert, gis heller ikke rett til å stå i stillingen inntil avskjedssaken er rettskraftig avgjort.

- Svært uvanlig

Sammen med advokat Magnus Tønnesen Nilstad representerte advokat Nicolay Skarning i Simonsen Vogt Wiig luftambulanseselskapet.  

Skarning mener dommen, som pålegger arbeidstakeren å dekke arbeidsgiverens kostnader på over fire millioner kroner, viser at lagmannsretten har vurdert saken som alvorlig.

– Det er svært uvanlig at noen i Norge både mister jobben på dagen, og må betale arbeidsgiverens advokatutgifter i millionklassen. En enstemmig lagmannsrett har her satt til side en uansvarlig avgjørelse fra tingretten, sier han. 

Advokat Fredrik Jadar, som sammen med advokat Katrine Hellum-Lilleengen i LO har representert piloten i to instanser, mener «det er klart et rettssikkerhetsproblem at tingretten og lagmannsretten praktiserer så diametralt forskjellige utgangspunkter for bevisbedømmelsen.».

Jadar opplyser at spørsmålet om anke fortsatt er til vurdering. Hele kommentaren hans finner du lenger ned i saken.

Jobbet i selskapet i over 20 år

Avskjedigelsen fant sted i april 2023. Forut for avskjeden hadde piloten vært suspendert siden desember 2022. Bakgrunnen var bekymringer knyttet til pilotens adferd ved basen i Bodø. Flere ansatte, både piloter, flysykepleiere og flykoordinatorer, beskrev et arbeidsmiljø preget av frykt, konflikt og svekket tillit.

Piloten hadde lang fartstid i selskapet. Han ble ansatt som styrmann i selskapets forløper i 2001, rykket opp til kaptein i 2008 og ble fast kaptein ved Bodø-basen året etter. 

Ifølge dommen fungerte samarbeidet godt i mange år. Da det ble gjennomført vernerunde og medarbeiderundersøkelse så sent som i 2020, kom det verken kritikk mot piloten, eller indikasjoner på et dårlig arbeidsmiljø for øvrig. 

Bråvending i 2022

Situasjonen endret seg tilsynelatende i 2022. I mars dette året oppsto en hendelse der et ambulansefly kom borti hangarporten under tauing. Etter dette skal piloten ha skjelt ut både styrmannen og flysykepleieren. Fire dager tidligere hadde piloten mottatt en skriftlig advarsel for klanderverdig opptreden i kontakt med administrasjonen.

Samtidig ble det gjennomført en ny medarbeiderundersøkelse blant flysykepleierne. Av denne fremgikk det at tilfredsheten med det psykososiale arbeidsmiljøet hadde falt fra 100 prosent i 2020 til 72 prosent i 2022. I et oppfølgingsmøte i mars/april fortalte to av sykepleierne at de opplevde samarbeidet med piloten som utfordrende.

Situasjonen eskalerte i oktober samme år. Det ble varslet om uro ved basen, noe som førte til at HMS-direktøren gjennomførte samtaler med syv ansatte, både piloter og flysykepleiere. Alvorlige bekymringer knyttet til pilotens atferd og samarbeidsevne ble her beskrevet. 

Åtte av ti vegret seg 

Etter dette gjennomførte arbeidsgiver en intern granskning i desember 2022. Totalt 21 samtaler ble gjennomført. Av sammenstillingen fremgikk det blant annet at ni av ti mente at pilotens opptreden påvirket flysikkerheten negativt. 

Åtte av ti oppga at de vegret seg for å fly sammen med ham. Flere beskrev piloten som uforutsigbar og krevende å samarbeide med, og en majoritet mente at det ble skapt en fryktkultur rundt ham. 

Selskapet gjennomførte videre en intern sikkerhetsvurdering, hvor pilotens avvik fra flyparametere og påvirkning på arbeidsmiljø ble vurdert som kritisk: Risikoen ble kategorisert som «rød». Særlig ble det lagt vekt på at piloten viste ulik adferd i test- og treningssituasjoner sammenlignet med reelle oppdrag. Dette vanskeliggjorde oppfølging, mente arbeidsgiver.

På denne bakgrunn innkalte arbeidsgiver til drøftelsesmøte for mulig suspensjon, som ble avholdt 16. desember 2022. Piloten ble deretter suspendert 17. desember 2022. 

Arbeidsgiver besluttet 4. april 2023 å avskjedige piloten. Avskjedigelsen ble begrunnet med at pilotens adferd hadde negativ innvirkning på arbeidsmiljøet, kunne innebære redusert pasientsikkerhet og var en kilde til redusert flysikkerhet. Hans adferd representerte et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, ble det lagt til grunn. 

Strenge krav til overordnede

Ved sin vurdering av saken tok Hålogaland utgangspunkt i at arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker som har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd. 

Det ble vist til at vurderingen ikke bare beror på det aktuelle misligholdets art og alvor, men at avskjeden etter en bredere helhetsvurdering «ikke må fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig reaksjon», jf. Rt-2005-518 avsnitt 40 og 41.

Lagmannsretten la videre til grunn at arbeidsgiver har bevisbyrden og at tidsnære bevis normalt har større betydning enn det parter og vitner forklarer etterpå i forbindelse med rettssaken, jf. HR-2019-928-A avsnitt 52 og 53.

Det ble videre vist til at Høyesterett, både for skipsfart og luftfart, har lagt til grunn at særtrekkene ved denne typen virksomhet må tillegges særlig betydning ved vurderingen av rettmessigheten av å bringe arbeidsforholdet til opphør, jf. Rt-2003-1702 avsnitt 35 flg. og HR-2019-928 A avsnitt 41- 42, samt det faktum at det stilles strenge krav til ansatte i overordnede stillinger.

- Klar negativ innvirkning

Ved bevisbedømmelsen fant lagmannsretten at pilotens adferd over tid hadde hatt en klart negativ innvirkning på det psykososiale arbeidsmiljøet ved basen i Bodø. Det ble blant annet vist til forklaringer fra flere ansatte, herunder kapteiner og  styrmann, som ga uttrykk for at de gruet seg til å jobbe sammen med piloten. 

En av disse hadde på ett tidspunkt sykemeldt seg etter et oppdrag fordi han ikke maktet å gjennomføre vakter sammen med den angjeldende piloten. 

Retten fant det bevist, og la vekt på, forklaringer om at det ble foretatt interne fordelinger angående hvem som skulle ta kontakt med piloten, ut fra hvem som hadde størst kapasitet til å håndtere dialogen den aktuelle dagen. Det ble også lagt vekt på at flere arbeidstakere ga uttrykk for at det ville bli vanskelig eller umulig å fly med piloten igjen.

Grovt mislighold

Lagmannsretten konkluderte med at pilotens adferd medførte et så belastende psykososialt arbeidsmiljø for kollegene ved basen, med unntak av én, at det lå klart over det man som arbeidstaker måtte finne seg i.

Pilotens atferd ble også ansett å ha en negativ virkning for flysykepleierne og flykoordinatorene, og ble vurdert som uakseptabel i relasjon også til Avincis’ samarbeidspartnere. 

Retten fant det også bevist at piloten ved flere anledninger hadde presset grensene for akseptabel flyatferd, og at han blant annet hadde gjennomført flygning i lavere høyde enn fem hundre fot: et alvorlig brudd på regelverket. 

Lagmannsretten fant det også sannsynliggjort at piloten i stor grad avslo forespørsler om overtid, uavhengig av om det var snakk om kortvarige oppdrag, hasteoppdrag eller pasientenes situasjon. 

Ved den samlede vurderingen av om det var grunnlag for avskjed, ble det vist til at misligholdet av arbeidsavtalen ble ansett som grovt. Selv om avskjeden ville ramme piloten hardt, særlig på grunn av alder og begrenset sertifisering, ble ikke reaksjonen ansett som uforholdsmessig, «sett hen til hvor grovt misligholdet av arbeidsavtalen [var].».

Hadde ingen innvendinger mot kravene

Piloten hadde reist krav om å få stå i stillingen innen fristen i arbeidsmiljøloven § 17-4. Men lagmannsretten fant ikke saken tvilsom, og det var derfor ikke grunnlag for at han skulle få stå i stillingen inntil avskjedsspørsmålet blir rettskraftig avgjort.

Advokatene Skarning og Nilstad har lagt frem sakskostnadsoppgave pålydende 2.389 093,14 kroner inkludert merverdiavgift for lagmannsretten, hvorav salæret utgjorde 2.222.750 kroner inkludert merverdiavgift for 559 timer med en gjennomsnittlig timepris på 3181 kroner eks. mva. Piloten hadde ikke hatt innvendinger mot kravet. 

Selv om kostnadene var høye, vurderte lagmannsretten disse som nødvendige og rimelige, jf. tvisteloven § 20-5. Sakskostnader for lagmannsretten ble derfor tilkjent fullt ut. 

Med lagmannsrettens resultat lagt til grunn, jf. tvisteloven § 20-9 andre ledd, vant Avincis også saken også for tingretten. Ankende parts kostnadsoppgave for tingretten var på 1.594.835 kroner inkludert merverdiavgift. Også disse ble ansett rimelige og nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5, og dermed tilkjent. 

- Et nedslående eksempel

Advokat Fredrik Jadar i LO mener saken reiser viktige prinsipielle spørsmål om forutberegnelighet og prosessøkonomi i arbeidsrettssaker.

- Vi har hatt en positiv utvikling i Høyesterett de senere årene i retning av større forutberegnelighet i arbeidsrettssakene. Høyesterett understreker at grunnlaget for arbeidsgivers oppsigelse eller avskjed må kunne etterprøves av domstolene. Det skal legges særlig vekt på tidsnære bevis, og mindre på hva parter og vitner forklarer senere, så langt forklaringene står i motstrid til det bildet som tidsnære og etterprøvbare bevis gir, påpeker Jadar.

Han fremhever at piloten, med over 21 års tjeneste i samme selskap, brått ble suspendert og avskjediget uten at det hadde funnet sted noe akutt eller alvorlig i forkant. 

- De tidsnære bevisene ga tvert imot uttrykk for en velfungerende flykaptein med normale samarbeidsevner, sier Jadar.

Piloter underlegges årlige tester i samsvar med Luftfartstilsynets krav, og testene omfatter også pilotenes samarbeidsevner, forteller han.

- Disse testene hadde piloten bestått med gode resultater gjennom alle år. Etterprøvbare bevis ga også uttrykk for et godt arbeidsmiljø ved flybasen. Piloten fikk ingen forvarsler om at enkelte mente at han underpresterte så dårlig at han kvalifiserte til avskjed. Bevisførselen avdekket samtidig at det hadde vært intriger og personkonflikter mellom pilotene på flybasen som ikke omfattet den aktuelle piloten i saken.

- Nedslående eksempel

Saken er et nedslående eksempel på at utfallet av stillingsvernsakene fortsatt preges av altfor mye usikkerhet, mener advokat Jadar.

- Manglende forutberegnelighet gjør det vanskelig for arbeidsrettsadvokater på begge sider å rådgi klientene om det antatte utfallet av sakene. Det er et stort paradoks at lagmannsretten kommer til det stikk motsatte bevisresultatet basert på det samme bevisgrunnlaget. Både tingretten og lagmannsretten ga på hver sin kant enstemmig uttrykk for at utfallet ikke var tvilsomt.

Han viser til at tingretten etterlevde prinsippene for bevisbedømmelsen som Høyesterett har stadfestet i nyere praksis, herunder prinsippene om etterprøvbarhet og særlig vektlegging av tidsnære bevis. 

- Lagmannsretten refererer også innledningsvis til prinsippet om tidsnære bevis. Domsgrunnene viser derimot at lagmannsretten likevel la avgjørende vekt på omtrentlige forklaringer fra et knippe arbeidskolleger som var misfornøyde med pilotens fungering. Det er klart et rettssikkerhetsproblem at tingretten og lagmannsretten praktiserer så diametralt forskjellige utgangspunkter for bevisbedømmelsen, sier Jadar.

- Får dekket kostnadene av fagforeningen

Saken viser at uforutsigbarheten i neste omgang leder til svært dårlig prosessøkonomi, mener han.

- Saken har så langt kostet mange millioner kroner. Piloten bærer ikke personlig ansvar for kostnadene med saken. Kostnadene dekkes av hans fagforening. Saken viser at det lønner seg å være fagorganisert. Som medlem av Norsk Flygerforbund og LO har piloten fått advokatbistand fra Norges største arbeidsrettsavdeling hos advokatene i LO. Advokatbistanden har hatt et omfang og en verdi som uorganiserte arbeidstakere ikke ville hatt økonomi til.

- Ankefristen utløper i mai og spørsmålet om eventuell anke er under vurdering, opplyser Jadar.