Regjeringen avviser at domstolene ikke er uavhengige nok i arbeidsrettssaker

Sommeren 2021 ba Stortinget regjeringen om å utrede endringer i arbeidsmiljøloven slik at dagens ordning der meddommere i arbeidsrettssaker oppnevnes etter forslag fra partene, erstattes med tilfeldige uttrekk fra de arbeidslivskyndige meddommer-utvalgene.

Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) har stilt et skriftlig spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen om hvordan statsråden har fulgt opp Stortingets vedtak.

Statsråden mener at ordningen fungerer godt.

«Hovudinntrykket (...) er at ordninga med at partane i saka foreslår kvar sin meddommar frå dei særskilde utvala fungerer godt, og oppfyller formålet med å bringe ekspertise om tilhøva i arbeidslivet inn i saka.

Les også: SMB Norge til kamp mot ordningen der partene selv velger meddommere i arbeidsrettssaker

- Vi har fått vår hjemlige kamp om domstolens uavhengighet

Samstundes er det nokre aktørar som peiker på at det kan oppstå situasjonar med uheldige bindingar mellom partane i saka og arbeidslivskyndige meddommarar. Etter gjeldande rett vert slike tilfelle løyst etter reglane i domstollova om inhabilitet», svarer Persen.

Hun viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet startet en kartlegging av meddommer-ordningen i arbeidsrettssaker i fjor høst.

- Ikke godt nok

I månedene før Stortinget i fjor fattet sitt vedtak, ble det kjent at både SMB Norge og Fellesforbundet for sjøfolk klager inn Norges praksis for Europarådet.

- Arbeidsministeren mener habilitetsproblemene fanges godt nok opp av dagens habilitetsregler. Det er ikke vi enige i, sier advokat for SMB Norge, Kvale-partner Nicolay Skarning.

Ifølge Fellesforbundet for Sjøfolks klage til Europarådet, har særlig LO, men også NHO, fått oppnevnt partiske meddommere i flere arbeidsrettssaker.

Norge bryter Den reviderte europeiske sosialpakt (ETS nr. 163) der det slås fast at en arbeidstaker som er blitt oppsagt uten gyldig grunn har rett til å få saken prøvd av et uavhengig organ, hevder Fellesforbundet for Sjøfolk.

Dette «fordi Norge har bygget et system der LO og LO Advokater kan utnevne sine favoritt-meddommere til sine arbeidsrettssaker, til og med meddommere som arbeider i LO-organisasjoner. (...) Systemet er uheldig for våre medlemmer fordi den store arbeidstager-motparten, NHO, gjør det samme, og med dette påvirker retten direkte», heter det i klagen.

Mener tilfeldighetsprinsippet bør avgjøre

Når advokatene får peke ut sin egen meddommer for den enkelte sak, kan det oppstå bindinger mellom disse to som ikke fanges opp av habilitetsreglene og som svekker domstolens uavhengighet, sier advokat Skarning.

- Ikke minst når meddommeren risikerer aldri å bli oppnevnt igjen om han eller hun stemmer «feil». Vi mener derfor det skulle vært domstolen som trakk ut meddommere etter tilfeldighetsprinsippet, en fra hver side fra dagens lister over arbeidslivskyndige meddommere, fortsetter han.

- Når regjeringen nekter å gjøre noe med saken, får vi heller se an behandlingen av klagesakene mot Norge om dette spørsmålet i Europarådets sosialrettskomité, en fra SMB Norge og en fra Fellesforbundet for sjøfolk. Jeg representerer begge, sier Skarning.

Fellesforbundet for sjøfolks klage til Europarådet, finner du her. Ønsker du også å lese SMB Norge sin klage, kan du trykke her.