Straffenivået i seksuallovbruddsaker: – Norge er fullstendig ute å kjøre

- Nå som Straffelovrådet foreslår å fjerne minstestraffen og normalstraffen for voldtekt, og det er opprettet et eget Voldtektsutvalg for blant annet å vurdere straffeforfølgningen av gjerningspersoner, får regjeringen en mulighet til å gjøre endringer i loven som ikke vil komme tilbake på mange år, sa Rune Bård Hansen.

Det blir mange år til det kommer en ny utredning om straffenivået i disse sakene, påpekte han.

Onsdag morgen under Arendalsuka inviterte Advokatbladet til paneldebatt om straffenivået i seksuallovbruddsaker.

I panelet satt lagdommer i Agder lagmannsrett, Rune Bård Hansen, politisk nestleder i Oslo FrP, Maria Zähler, justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Maria Aasen-Svensrud og advokat Henrik Bliksrud i Elden Advokatfirma.

- Maktmisbruk straffes mildere

På spørsmål fra moderator Nina Schmidt om hva som er deres kjepphest på feltet, svarte Hansen at han mener skjerpingen av straffenivået i visse typer saker har gått altfor langt.

- Den ønskede skjerpingen av straffenivået var i utgangspunktet tiltenkt de grove voldtektssakene, men vi har sett at andre alvorlige seksuallovbruddsaker, for eksempel saker der en ordfører eller en lege har misbrukt sin maktposisjon, gjennomgående straffes mildere, sa Hansen.

- Jeg mener det i større grad bør åpnes for differensiering, der man tar alvorlighetsgraden i betraktning når straffen utmåles, sa han.

LES OGSÅ: Straffelovrådets utredning overlevert til Emilie Mehl

Anbefaler å fjerne minstestraffene i saker om seksuallovbrudd

I dag er minstestraffen etter straffeloven § 292 tre års fengsel for voldtekt til samleie. Normalstraffen ligger på fire års fengsel. Også Bliksrud mener dette er problematisk.

- Utfordringen er at straffenivået er blitt for grovmasket, og at ulike tilfeller plutselig straffes likt. Det er altfor lite rom for bruk av skjønn i straffutmålingen, sa han.

Mener Høyesterett ikke følger Stortingets vilje i grove voldssaker

Lagdommer Rune Bård Hansen mener det er grunn til å kritisere Høyesterett for ikke å ha skjerpet straffene i grove voldssaker.

- I 2010-endringene skulle også straffene for grov vold skjerpes, men det har ikke skjedd, sa Hansen.

Han viste til to høyesterettsdommer fra i vår: I den ene saken ble en kampsportutøver dømt til fengsel i ett år og seks måneder for grov vold. I den andre saken ble en 27 år gammel mann dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha brukt en sovende kvinnes hånd til å masturbere seg i ett minutt. Seksuallovbruddet skjedde for syv år siden, da mannen var tjue år gammel.

- I voldssaken ble offeret slått nærmest til døde, og etterlatt hjelpeløs ute i vinterkulda. At han ble funnet og overlevde, var en tilfeldighet. Jeg mener straffen gjerningsmannen fikk var altfor mild, og at straffen som ble idømt i den andre saken, var altfor streng, sa Hansen.

Straffen i voldssaken er ikke i overensstemmelse med forarbeidene fra 2010 i det hele tatt, sa Hansen.

- Man følger forarbeidene pinlig nøyaktig når det gjelder seksualovergrep, også i lavere sjikt, men i grove voldssaker, da er det ikke så nøye, da lar de være å følge det politikerne bestemte. Det er litt rart.

- Uforståelig praksis fra Høyesterett

- Jeg kritiserer Høyesterett, og mener domstolen i større grad bør følge det Stortinget bestemte da straffene ble skjerpet i 2010. For meg er det uforståelig at man synes ett år og seks måneder er passende straff i denne grove voldssaken, jamfør håndonani-dommen der straffen ble ett år og fire måneder i en sak som skjedde for sju år siden. Det er ikke noe sammenheng her, sa Hansen.

Han etterlyste mer bredde i vurderingen, og mulighet til å tilpasse mer i hver enkelt sak,

- Vi må ta en gjennomgang av disse bestemmelsene. Retten må få mulighet til å tilpasse avgjørelsene i hver sak.

Han mener at det ikke er noe i veien for at Høyesterett kan justere kursen.

- Høyesterettt må gå i seg selv. Det vet jeg at de er i stand til å gjøre, det har de gjort mange ganger, og så må de finne en måte å harmonere dette på som er rimelig, rettferdig og hensiktsmessig, og som ivaretar folks rettsfølelse, sa Hansen.

- River i rettferdighetsfølelsen

FrP-politiker Maria Zähler sluttet seg til at det er behov for en større grad av forholdsmessighet mellom straffenivået og alvorlighetsgraden av det konkrete lovbruddet, men mente samtidig at dagens straffenivå ikke oppleves å være for høyt av mange lekfolk.

- Det river i folks rettferdighetsfølelse når det reageres med relativt lave fengselsstraffer i saker om alvorlige voldtektsforbrytelser. I media er det ofte enkeltsaker som trekkes frem, og dersom straffene oppleves som milde er det ikke rart at folk reagerer, påpekte hun.

Ifølge Aasen-Svensrud har fremstillingen disse sakene får i media og i politikken mye å si for folks alminnelige rettsfølelse.

- Det er ikke uvanlig at enkeltsaker blåses opp og umenneskeliggjøres, men uten at det gås nærmere inn på detaljene som har stor betydning for hvorfor resultatene blir som de blir. Vi må tørre å diskutere nyansene og behandle disse med respekt. Jeg er skuffet over klimaet i den norske debatten på dette feltet, sa hun.

- Regjeringen må på banen

I vår var Straffelovrådets forslag til reform av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd ute på høring. Rådet foreslo å fjerne minstestraffene, og at domstolen må få frihet til å fastsette den straff som er passende i den individuelle sak.

I februar satte regjeringen også ned et eget Voldtektsutvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt.

Hansen mener regjeringen bør benytte mulighetene disse utredningene potensielt vil gi til å foreta en revisjon på feltet.

Sist gang straffene ble endret på seksuallovbruddsområdet, var i 2009 og 2010.

- Det gikk veldig galt, av forståelige grunner, men uansett ble det helt feil. Nå har regjeringen sjansen til å gjøre opp for det. Det hjelper ikke alle de som har sonet i mange år for strengt i saker. Det kan man ikke gjøre noe med. Men nå er tiden inne til å ta tak i det, sa lagdommer Rune Bård Hansen.

- Glad for vilje til å gjøre endringer

Han sa han var litt overrasket over at de to politikerne i panelet langt på vei var enige med ham i at straffene i større grad bør nyanseres.

- Det ser ut til at viljen nå til å tenke nyansert, er tilstede, i hvert fall hos de tilstedeværende politikerne her, og det er for meg litt overraskende, men veldig gledelig, sa Hansen.

- Vi trenger en snarlig endring, for Norge er fullstendig ute å kjøre på dette området, understreket han.

SE HELE DEBATTEN I OPPTAK HER.