Silje Karine Muotka, Constance J. Holm og Aslak Syse.

- Det foregår en systematisk nedbygging av samiske fremtidsmuligheter

- Fornorsking skjer fremdeles, sa Sametingspresident Silje Karine Muotka da hun deltok i panelsamtale om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

1. juni i år overleverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin rapport til Stortinget. Kommisjonen hadde tre hovedmål: Å gjøre en historisk kartlegging av fornorskingspolitikken, virkninger av den og tiltak for å kompensere, eller motvirke, konsekvensene av den.

- Det er ikke mange samer som er i sjokk over rapportens funn, og dessverre har mange en skeptisk og avventende holdning til kommisjonens forslag til tiltak, sa Sametingspresident, Silje Karine Muotka, da hun deltok i Advokatforeningens panelsamtale under Arendalsuka tirsdag ettermiddag.

Temaet for samtalen var nettopp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og forslag til tiltak. I panelet satt Moutka i tillegg til jussprofessor og kommisjonsmedlem Aslak Syse. Lund & Co-advokat Constance J. Holm ledet samtalen.

- Fornorsking skjer fremdeles. Det foregår en systematisk nedbygging av samiske fremtidsmuligheter. Mange samiske barn får ikke opplæring i samisk språk selv om de har krav på det. Hver skole har lærer i spansk, men lærere i samisk er det knapt, sa Muotka.

- Fosen-saken må løses for rettsstaten

Arealkonflikter er et annet eksempel fiendtlige angrep på samenes fremtidsmuligheter, fortsatte hun.

- Fosen-saken er en gigantisk verkebyll. Den kommer man seg ikke unna. Den må løses og det finnes ingen vei utenom. Fosen-saken må løses for rettstsaten. Det er helt grunnleggende at man får til en oppfølging av dommen.

- Jeg tolker statens oppfølging som et direkte forsøk på å undergrave Høyesteretts avgjørelse. Det er uakseptabelt, sa Muotka.

Avga særuttalelse

Sammen med rapporten avga Aslak Syse en særuttalelse som primært tar for seg innholdet i fornorskingsbegrepet.

I tillegg mener han at kommisjonen viet for lite oppmerksomhet til skillet mellom konsekvensene av ønsket politikk og konsekvensene av evakueringene av samene fra Finnmark under krigen.

- Det er ikke så viktig om det var ønsket eller ikke, skadeverket er det samme, svarte Muotka.

- Få i majoritetsbefolkningen kjenner til rapportens forslag

Enkelt forklart anbefaler kommisjonen to sentrale tiltak.

- Det ene handler om etablere et kunnskaps- og formidlingssenter om fornorskingspolitikken, forklarte Syse.

- I tillegg anbefaler kommisjonen å tette implemteringsgapet når det gjelder faktisk å oppfylle språkrettighetene som eksisterer.

Ifølge professoren er det liten tvil om at rapportens forslag er langt bedre kjent i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Han var også klar på at kunnskapsnivået må økes. Sametingspresidenten var enig.

- Det er ikke mange i majoritetsbefolkningen som kjenner til tiltakene som presenteres i rapporten. Man tenker lett at dette skjedde for lenge siden og at man selv ikke har hatt noe med det gå gjøre, sa hun.

- Jeg oppfordrer alle til å få et aktivt forhold til dette og å jobbe for å prøve å dempe skadeverket. Jeg har tro på at majoritetsbefolkningen har en sterk rettferdighetssans og ikke aksepterer en overkjøring som dette.

Kort fortalt

Fornorskingspolitikk var en offentlig politikk, primært mellom 1850 og 1960, som handlet om å assimilere samene, og flere andre nasjonale minoriteter, i det norske samfunnet. Eksempelvis ble samiske barn plassert på spesialinstitusjoner, og flere samiske foreldre mistet omsorgsretten.

Sannhets- og forsoningskommisjonen ble oppnevnt i 2018 for å granske fornorskingspolitikken under ledelse av Dagfinn Høybråten. I tillegg til fornorskingen av samene, tok de også for seg fornorskingen av kvener og skogfinner. Fornorskingspolitikken rammet også andre minoritetsgrupper.

I tillegg til Høybråten, bestod kommisjonen av Liss-Ellen Ramstad, Håkon Hermanstrand, Ivar Bjørklund, Einar Niemi, Ketil Zachariassen, Per Oskar Kjølaas, Liv Inger Somby og Anna-Kaisa Raisanen. Aslak Syse, Anne Kalstad Mikkelsen, Anne Julie Semb, Dagfinn Høybråten, Pia Lane, Marit Myrvol og Cathrine Baglo.

Kilde: Store norske leksikon

Hele rapporten kan leses her!

Powered by Labrador CMS