Foreslår egen lov om varsling

Det sa Selmer-advokat Eldrid Gammelsrud og managing partner Hans Jørgen Bender da advokatfirmaet Selmer arrangerte debatt om erfaringene med varslingsreglene i arbeidsmiljøloven under Arendalsuka.

Debatten ble ledet av Selmer-partner Stian Berger Røsland.

I panelet satt også påtroppende BaneNor-sjef Thor Gjermund Eriksen, advokat Kurt Weltzien i NHO og forsker Sissel Trygstad i FAFO.

Sverige og Danmark, har utarbeidet generelle varslingslover. Er tiden kanskje moden for en egen varslingslov fremfor dagens ordning i arbeidsmiljøloven? Dette var ett av spørsmålene som stod på agendaen.

- Varslingsinstituttet er veldig bra, men vår erfaring er at mange varslingssaker i realiteten er personalkonflikter, innledet Bender.

Dette varsles det mest om

Ifølge Selmer topper mobbing, trakassering og destruktiv ledelse listen over forhold det varsles om i arbeidslivet. Men sakene viser seg ifølge advokatfirmaet ofte å handle om personalkonflikter, faglig uenighet og prioriteringer.

- Vi har hatt varslingsregler siden 2005, og vårt inntrykk er at konfliktnivået eskaleres når det iverksettes varslingsundersøkelser, og personene som er i konflikt kan få enda større problemer i den andre enden, sa Gammelsrud.

Snart skal et nytt EU-direktiv om varsling implementeres i Norge, noe som vil gjøre varslingssaker enda mer kompliserte, sa hun.

EU-direktivet var i fjor høst ute på høring. Advokatfirmaet Lund & Co har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utredet direktivet, som nå er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Foreslår egen lov om EØS-varsling

Advokatfirmaet Lund & Co foreslår at EUs varslingsdirektiv gjennomføres gjennom en egen lov om EØS-varsling.

- EU-direktivet er en gyllen anledning til å gjennomgå dagens varslingsregler, og utrede en egen varslingslov for Norge, mener advokat Eldrid Gammelsrud.

Hun fortalte at det i Sverige og Danmark er krav om at forholdet det varsles om skal være alvorlige, og ha allmenn interesse.

Også vi i Norge må nå ta denne debatten, mente hun.

- Et varsel bør være om noe mer enn bare ens eget arbeidsforhold. Det er i samfunnets interesse at kritikkverdige forhold kommer frem. Det er viktige at vi rydder unna alt det som gjør at arbeidsgivere blir mer negative til varslingssaker, sa hun.

8 av 10 mener varsling muliggjør endring

Forsker Sissel Trygstad i FAFO står sammen med Fritt Ord bak en rapport som kom i fjor om ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv.

Ifølge undersøkelsen, som er besvart av drøye tre tusen arbeidstakere, svarer åtte av ti at varsling gjør det mulig å rette feil i virksomheten, og nesten sju av ti mener at varsling bidrar til å utvikle bedre produkter og tjenester.

- De sakene der advokater blir involvert, er saker der det har gått feil. Det varsles mye i norske virksomheter der sakene løses på lavest mulig nivå. Majoriteten i undersøkelsen mener at det hjelper å varsle, og at varslere ikke utsettes for sanksjoner, sa Trygstad.

- Advokater gjør alt mer komplisert

Tidligere NRK-topp Thor Gjermund Eriksen, som nå er administrerende direktør i Norsk Tipping og innen 1. november starter som konserndirektør i Bane NOR, har som leder måttet håndtere flere varslingssaker.

Det er store forskjeller i saker der en medarbeider utsettes for psykososiale belastninger som kan føre til depresjoner og utestengning fra jobben, fra prosesser der et helt miljø føler seg dårlig behandlet, påpekte han.

- En god kultur for samarbeid og åpenhet er det beste middelet mot at alt går inn i den store kverna, sa han,

I varslingssaker er det like ofte arbeidstakeren som er omvarslet som trekker advokater inn i bildet, ifølge Eriksen.

- Det er ikke noe galt med advokater, men når du får dem inn, så blir det en større prosess med mange flere formaliteter. Man blir mer bekymret for å gjøre feil, og får et mindre handlingsrom.

- Det er også blitt en kultur for at uansett hvilken advokat arbeidstakeren kommer med, så er det arbeidsgiver som må betale. Det er en kultur som egentlig ikke er så bra, sa Eriksen.

- Kan være skummelt å gi råd

Advokat Hans Jørgen Bender sa at han følte seg litt truffet.

- Det er ofte slik at når vi får en henvendelse, er det fordi saken har låst seg, og varslingsrutinene er satt i gang. Risikoen for å gjøre feil er tilstede; kanskje saken egentlig ikke handler om varsling, men er en gjengjeldelse fra en ansatt som ikke har fått et opprykk eller lignende. Så det kan være litt skummelt som advokat å gi råd, sa Bender.

Advokat og avdelingsdirektør Kurt Weltzien i NHO sa at de fleste arbeidsgivere nå har gode varslingsrutiner.

- Men man kan ikke bare lage rutiner og så legge disse i en skuff. Man må øve på varsling, akkurat slik man øver på andre kriser, slik at man vet hva man skal gjøre den dagen det kommer et varsel på bordet, sa han.

- Lov aldri anonymitet

Mange varslere ønsker å være anonyme, noe som kan sette ledelsen i en svært vanskelig situasjon, mener Bender i Selmer.

- Jeg kommer fra strafferetten, og har vært politijurist og statsadvokat. Kontradiksjon er for meg helt grunnleggende; du skal vite hvem som retter beskyldninger mot deg. Hvis den som varsler ikke ønsker å stå frem, settes arbeidsgiveren i en veldig vanskelig situasjon, sa han.

- Vi er opptatt av at man aldri må love en varsler anonymitet. Om en sak kommer til domstolen, så må varsleren vitne.

Hele debatten kan ses i opptak her.