Andreas Nordby, Jan Olav Aabø og Eivind Landmark Tandrevold ser frem til å ta i bruk systemet på flere tvistesaker.
Foto: Henrik Skjevestad
Software beregner pengekravs egentlige verdi
Ved hjelp av en matematisk modell skal Arntzen de Besches klienter få et bedre grunnlag til å vurdere verdien av pengekravene sine. Det vil gi mer informerte beslutninger for klientene, og flere forlik, tror advokatfirmaet.
Nylig kom tre av partnerne i Arntzen de Besche over det svenske softwareselskapet Eperoto, som tilbyr en plattform som beregner hva som kan forventes å være sluttverdien av omtvistede pengekrav.
– Systemet gjør at man med riktig input, fremfor å synse om verdien på saken, faktisk kan regne ut hvilken økonomisk verdi saken har, forklarer Arntzen de Besche-partnerne Andreas Nordby, Jan Olav Aabø og Eivind Landmark Tandrevold.
Det var Finansavisen som omtalte saken først.
Systemet skal også gjøre det lettere å kommunisere tydeligere ut til klienten hva de risikerer. Med tall skjønner kunden umiddelbart lettere hva som menes, mener advokatene.
– Ved å bruke ord som «prosedabel» og «prosessrisiko» bygges det inn en usikkerhet. Om jeg sier at noe er «ganske sannsynlig», kan kunden oppfatte det som om de har alt fra en helt middels til en helt fantastisk sak, sier Tandrevold.
Slik brukes softwareselskapet Eperotos plattform
- Det digitale systemet brukes til å regne ut forventningsverdien, det vil si den sannsynlighetsvektede statistiske gjennomsnittsverdien, av omtvistede pengekrav.
- Advokatene utarbeider et beslutningstre, der de vurderer sannsynligheten for at hvert vilkår er oppfylt, estimat for sakskostnader på egen og motpartens side, tidspunkt for når forsinkelsesrente starter å løpe og estimert tid frem til sakens avklaring.
- Basert på dataene som plottes inn, regner Eperoto ut forventningsverdien. Dermed kan advokatene og klientene vurdere hvor mye tvisten er verdt, og hvilken sum det vil være fornuftig å forlike på.
God hjelp
Kollega Andreas Nordby leder firmaets avdeling for tvisteløsning. Han tror løsningen vil kunne være nyttig både i større og mindre tvister – men løsningen er samtidig avhengig av den informasjonen som plottes inn.
– Programvaren er selvsagt ikke bedre enn at hvis du tar feil i dine rettslige vurderinger, vil det slå ut i modellen. Systemet tenker ikke for deg, men den tvinger deg til å tenke, sier Nordby, og legger til at man ofte vil kunne kalibrere ved å foreta en nøytral, offensiv og konservativ beregning.
Modellen vil også kunne brukes til å vise hvilken sum det lønner seg å forlike på.
– På den måten kan aktørene ta mer informerte beslutninger.
I tvister som involverer forsikringsselskaper vil verktøyet kunne være svært nyttig, mener de tre.
– Risikoen ved å gå i retten er nesten alltid stor. Et forsikringsselskap ønsker ikke å vite om en sak er «god» eller «dårlig», men hvilket beløp de skal sette av, og hva saken potensielt vil være verdt, sier Aabø.
Flere forlik?
Tandrevold tror utstrakt bruk av systemet kan føre til at flere vil vurdere å forlike sakene på et tidligere stadium.
– Hvis flere advokater hadde tenkt på denne måten, hadde det nok vært enklere å komme til gode forlik tidligere. Systemet visualiserer ting i mye større grad enn et par vage setninger om prosessrisiko. Vi føler nå at vi tilfører en ekstra verdi der vi med nyttig informasjon får frem et så godt som mulig bilde av risikospennet i sakene, sier han.
Arntzen-partnerne presiserer at modellen kun vil gi et øyeblikksbilde av situasjonen. Den vil altså ikke kunne erstatte advokatens egne vurderinger med det første.
– Men i komplekse krav gjør systemet at vi kan kommunisere ut verdivurderinger på et mye bedre grunnlag, i langt større detalj enn det som var praktisk mulig tidligere, sier Tandrevold, og viser til at saker med mange krav om motkrav, kan man få mer enn 40.000 ulike utfall.
