- Fravær av rettshjelp vil kunne gi en opplevelse av fundamental mangel på mestring av det samfunnet man lever i, sa Jon Wessel-Aas.Foto: Baard Amundsen, Advokatforeningen
Advokatforeningen vil ha egen politikk for rettsstaten
Stadig økt siling av anker, en fri rettshjelpsordning som mange mener er en vits og manglende domstolskontroll med forvaltningen er eksempler på at rettstaten trenger vedlikehold, mener Advokatforeningen.
- Norge behøver en rettsstatspolitikk - ikke bare en justispolitikk - der enkeltdelene i justissektoren sees i sammenheng, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas da han avholdt foreningens årstale torsdag.
- Tiden er inne for å utarbeide en tilstandsrapport over den norske rettsstaten, der vedlikeholdsbehovet blir grundig analysert. Stortinget må kreve en rettsstatsmelding, sa Wessel-Aas.
Annonse
Det er 17. gang Advokatforeningen holder en årstale. Målet med talen er å rette fokus mot rettspolitiske eller justisfaglige temaer som advokater mener er viktige for samfunnet.
Vanligvis avholdes årstalen i et større arrangement der politikere, advokater, dommere, justismyndigheter, journalister og andre fagpersoner samles. Men på grunn av Covid 19-pandemien, ble årstalen for første gang avholdt digitalt.
- Alle vet hva justispolitikk er. Advokatforeningen mener Norge også trenger en rettsstatspolitikk. Så hva er en rettsstatspolitikk? Jo, det er å vurdere lovgivningsprosessene, domstolen og forvaltningen – for å se om alt fungerer så godt som det bør gjøre. Det er å undersøke om domstoler, påtalemyndighet, advokater og medier har godt nok vern for sin uavhengighet, og gode nok arbeidsvilkår hver for seg og samlet, sa Wessel-Aas.
Mer demokrati i lovgivningsprosesser
Foreningen tok opp en rekke saker som bør inngå i en slik rettsstatsmelding, og startet med den såkalte utredningsinstruksen.
- Navnet skjemmer ingen, som det heter. Bak dette litt tørre, kjedelige navnet finner vi viktige kvaliteter ved det norske demokratiet, sa Wessel-Aas, og viste til at instruksen, der regjeringen lover å sende offentlige utredninger og forslag til lover på høring, samt å følge visse minstekrav i utredningsarbeidet, «bringer demokratiet helt inn i paragrafene».
- Utredningsinstruksen er en sentral del av vårt demokrati og vår rettsstat. Men instruksen er dessverre ikke selv sikret i lov. Dette bør gjøres, sa Wessel-Aas.
- Peker bare på det positive
Over sytti prosent av de offentlige utredningene har ikke i tilstrekkelig grad vurdert alternative tiltak, ifølge en studie fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.
- Ofte identifiseres bare forslagenes positive virkninger. Departementene mener selv at de viktigste årsakene til dette, er korte frister og politiske føringer. Andre forvaltningsorganer trekker frem manglende ressurser som viktigste problem, sa Wessel-Aas.
Konsekvensene av en dårlig lovgivningsprosess kan være alvorlige, nemlig dårlige lover, påpekte han.
- Resultatet har vi sett i NAV-skandalen. Utvalget som gransket NAV-saken trekker frem at manglende etterlevelse av utredningsinstruksen har bidratt til at det var vanskelig å avdekke feiltolkningen, og medvirket til at denne ble opprettholdt over så lang tid. Gjennomføringen av trygdeforordningen av 2012 skjedde uten grundige vurderinger av hvilke konsekvenser forordningens regler hadde for norsk rett.
Ber om analyse av følgene av anke-siling
Rettsstaten er ingen ting uten domstolene, og det er på høy tid ikke bare å snakke om saksbehandlingstid og lokalisering, men om reglene for hvordan rettssakene skal foregå; altså prosesslovgivningen, fremholdt Wessel-Aas.
- Er det tegn i tiden som tyder på at vi nå forsøker å redusere arbeidsbyrden i domstolene ved å senke kravene til dem? Det seneste grepet er lovendringer som gjør at det skal bli færre ankeforhandlinger, såkalt ankesiling. I år ble den ubetingede ankeretten man hadde i de alvorligste straffesakene, fjernet. 37 prosent av sakene med strafferamme over seks år så langt i år er blitt silt bort, sa Wessel-Aas.
- Tallet er svært høyt, og det gjør meg bekymret. Virkningen av lovendringen er dramatisk, og må derfor analyseres nøye. Dette haster.
Det ville være bedre å gi flere adgang til en konsentrert prøving av om tingretten har begått feil, enn å gi full ny runde til færre, mener Advokatforeningen.
- Forslaget til økt ankesiling som nå er ute på høring, er feil medisin, sa Wessel-Aas.
125 klager - ingen fikk medhold
Som Domstolkommisjonen trakk frem i sin siste utredning, er det forsvinnende få rettssaker mot forvaltningen i Norge. I stedet har vi et mylder av nemnder og klageorganer, som for eksempel Diskrimineringsnemnda, som har fått kallenavnet MeToo-domstolen».
Disse er ikke egnet til å korrigere forvaltningen, mener Advokatforeningen.
- Avgjørelsene mangler den oppmerksomhet og autoritet som følger rettskraftige dommer. På mange områder mangler dessuten grunnleggende rettigheter som vi kjenner fra domstolene. Et eksempel er Klagenemnda for Lånekassen. I 2019 fikk ingen av de 125 klagerne medhold. Ville domstolene kommet til samme resultat, spurte Wessel-Aas.
Han viste også til regjeringen har foreslått å fjerne søksmålsadgang i skatteforvaltningsloven.
- Men det siste vi trenger, er å gjøre det vanskeligere å bringe saker av stor betydning inn for retten. I Norge er utfordringen å gjøre det lettere. Selv i den typer saker som oftere prøves i domstolene, ser vi at systemiske feil kan fortsette å utvikle seg. Det er de siste års dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol i barnevernssaker illustrasjon på.
Fri rettshjelp - en vits?
Forslaget til ny rettshjelpslov har nettopp vært på høring, men Advokatforeningen frykter at politikerne ikke kommer til å følge opp lovforslaget.
- Fri rettshjelp er rettsstatens inkluderingspolitikk. Den bidrar til at flere finner frem i rettsstaten. Høyesterett uttalte i en avgjørelse nylig at «inntektsgrensene for å kvalifisere til fri rettshjelp etter rettshjelpsloven uansett er så lave at denne ordningen som regel ikke er et alternativ». Dette er sterke signaler fra vår øverste domstol. Aftenposten sa det litt mer direkte på lederplass forleden: «Fri rettshjelp er en vits», fortalte Wessel-Aas.
- Her kreves det handling umiddelbart. Inntektsgrensen må økes.
NAV-saken viser med all tydelighet at det er et klasseskille i tilgangen til rettshjelp, påpekte han.
- Det er min påstand at trygdeskandalen ikke kunne ha hatt sin like på skatterettens område – hvor ofrene ville hatt større ressurser. Da ville langt flere av disse sakene havnet i domstolen, med langt mer juridisk bistand, og feilpraksisen ville ha blitt stanset langt tidligere.
Klientens fortrolighetsrett
Neste tema i talen var advokaters taushetsplikt, som heller burde omtales som klientenes fortrolighetsrett, mener Advokatforeningen.
For bare når klienten stoler på at advokaten holder alle opplysninger for seg selv, vil advokaten kunne gi korrekte råd, fremholdt Wessel-Aas.
- Fortrolighet styrker mulighetene for å kunne presentere alle relevante sider av en sak, slik at advokaten settes i stand til å ivareta klientens interesser, og bistå klienten i å følge rettsreglene. Det er dette som er kjernen i, og begrunnelsen for, advokaters taushetsplikt. Taushetsplikten er et rettsstatlig virkemiddel for å spille advokaten god.
Våren 2021 er det ventet at forslaget til advokatlov legges frem for Stortinget.
- Da tar jeg for gitt at retten til fortrolig advokatbistand ikke foreslås innskrenket på noen måte. Uten taushetsplikt, kan advokaten like gjerne gi myndighetene en stol ved bordet under klientsamtalene. En innskrenkning av taushetsplikten vil representere en dramatisk maktforskyvning fra borgerne – og til staten, sa Advokatforeningens leder.
Jurister som digitale utviklere
Siste punkt i talen handlet om digitalisering av rettspleien, og juristenes rolle. Advokatforeningen mener det er grunn til å tro at kunstig intelligens vil bli tatt i bruk på stadig flere områder i forvaltningen – også i rettspleien.
- Våre rettsstatlige prinsipper er utviklet i den analoge verden. Nå må de samme prinsippene ivaretas i den digitale. Vi må sørge for at rettssikkerhet, åpenhet, personvern og andre rettsstatsverdier blir med oss inn i de digitale løsningene, sa Wessel-Aas.
Vi må begynne å tenke «innebygd rettsstat» på rettsteknologiens område, mente han, og viste til at CCBE, den europeiske advokatorganisasjonen, har laget anbefalinger for bruk og utvikling av kunstig intelligens i rettslige beslutningsprosesser.
- Det dreier seg om å ønske den velkommen, men på rettsstatens premisser – om å si: «Hei, kunstig intelligens! Du kan gjerne bli en aktør i rettsprosessene våre, men da må du tilpasse deg de krav som følger med. Vi må vite hva du bygger dine slutninger på, vi må kunne se hvordan du tenker og vi må kunne argumentere mot både grunnlaget for og resultatet av dine vurderinger. Og, beklager, du kan ikke bli dommer.»
Det må stilles krav til at jurister alltid deltar i utviklingen av fremtidens rettsteknologi, i samarbeid med teknologene, mener Advokatforeningen.
- Dette er en sentral del av den rettsstatspolitikken som jeg mener at våre politikere må utforme raskt.
En god rettstatspolitikk gir verdiskapning i samfunnet, tillit i befolkningen og etterrettelighet i myndighetsutøvelsen, ifølge Advokatforeningen.
- Norge har en av verdens beste rettsstater, men selv den er sårbar. Når lagspillet svikter, kan resultatet bli alvorlig – slik trygdeskandalen har vist oss.
Under koronakrisen ble viktige rettsstatsprinsipper som maktfordeling, offentlighet og rettslig legitimitet i hovedsak ivaretatt, innledet Jon Wessel-Aas.
- Men under trygdeskandalen sviktet lagspillet. Mennesker i en meget vanskelig livssituasjon ble straffeforfulgt på feil grunnlag, og det tok alt for lang tid før rettsstatens aktører avdekket og stanset den lovstridige praksisen.