Høringsfristen for forslaget til ny rettshjelpslov gikk ut den 23.november, og en rekke organisasjoner, privatpersoner og domstoler har sendt inn høringsuttalelser.
Nå haster det med å få på plass en ny rettshjelpsordning, mener Advokatforeningen.
Det offentlig oppnevnte Rettshjelpsutvalget foreslår blant annet at fri rettshjelp-midlene i mye større grad brukes på advokatbistand utenfor domstolene, at det innføres graderte egenandeler for alle, og at barnevernssaker normalt skal gjennomføres på én rettsdag.
Advokatforeningen støtter forslaget i hovedtrekk, men har flere kritiske merknader.
Advokater skal stå for rettshjelpen
Advokatforeningen støtter mange av utvalgets forslag:
- At dagens inntektsgrense, som har vært uendret siden 2009, nå foreslås å endres løpende i tråd med folketrygdens grunnbeløp, til maks 5 G.
- At andelen av befolkningen som fyller de økonomiske vilkårene for å motta offentlig rettshjelp økes markant (i 2017 var andelen 9 prosent).
- At mer penger skal gå til rettsråd i forkant av rettssaker fremfor til sakførsel i retten.
- Blant annet foreslås det inntil femten timers advokatbistand i bestemte saker etter barnelova, husleieloven, saker om lønn og feriepenger og til den som vurdere å klage over vedtak etter folketrygdloven eller sosialtjenesteloven
- At fri rettshjelp skal ytes av privatpraktiserende advokater, ikke av offentlige rettshjelpskontorer.
Kilde: Advokatforeningens høringsuttalelse
- Tregangeren i Norge
Et forslag som har skapt debatt, er at barnevernssaker i regelen skal gjøres unna på én rettsdag.
Rettshjelputvalget viser til at Norge bruker langt mer på rettshjelp i barnevernssaker enn andre nordiske land.
– Fylkesnemnd-kostnadene i Norge er om lag tre ganger så høye som førsteinstans i Danmark og Sverige, og barnevernssaker i tingretten koster fire ganger mer i Norge enn i Sverige og Danmark, fortalte utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen i et møte med kretsledere i Advokatforeningen i fjor.
Også i tidsbruk er forskjellene svært store.
– Gjennomsnittet for en vanlig barnevernssak i Norge er litt over tolv timer i tingretten, altså litt over to rettsdager. I Danmark bruker de i snitt én time på rettsmøtet, mens snittet i Sverige er 1,8 timer, sa Tønnessen.
Kjøper ikke sammenligningen
Men sammenligningen er «beheftet med flere usikkerhetsmomenter, blant annet knyttet til praktiseringen av tvangshjemlene, og at samvær mellom foreldre og barn normalt ikke utgjør en del av hovedsaken om omsorgsovertakelse i andre nordiske land», påpeker Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.
Den mener at utvalget burde heller tatt utgangspunkt i den situasjonen barnevernsfeltet i Norge befinner seg i, særlig etter EMD-avgjørelsene mot Norge, og viser til at man i Norden opererer med ulike definisjoner på tvangsbegreper innenfor barnevern.
«Synet på barneverntjenesten i Norge er dessverre preget av diskusjoner om kvalitet, manglende tillit og mange saker med høyt konfliktnivå. Advokatforeningen mener at rettshjelp er et sentralt virkemiddel for å imøtekomme flere av disse utfordringene.»
Forslagene om å standardisere prosesser for å spare penger, bidrar verken til økt rettssikkerhet, økt tillit eller styrket kvalitet, mener Advokatforeningen.
Nei til standarbehandling på én dag
Rettshjelpsutvalget foreslår en makstid i retten på syv timer i barnevernssaker.
«Det er mulig å avvikle saker på kortere tid enn i dag, men det det bør i så fall skje etter en konkret vurdering og i form av aktiv prosessledelse fra nemndleder/dommer. En forhåndsfastsatt tidsramme er ikke egnet til å styrke tilliten til en forsvarlig behandling, og kan i seg selv virke prosessdrivende ved at det etterlater inntrykk av en hastverksbehandling», mener Advokatforeningen.
En slik éndags-regel vil føre til så store begrensninger i bevisførselen, at beslutningsgrunnlaget reduseres, påpeker foreningen.
«Advokatforeningen finner grunn til å understreke betydningen av at de private parter opplever seg ivaretatt i rettssystemet. Advokater erfarer at parter som opplever seg ivaretatt og lyttet til, i større grad godtar resultatet. Det kan forhindre at saken fortsetter i systemet. »
Skeptisk til skriftlig vitneførsel
At mye av bevisføringen skal foregå skriftlig, er et forslag foreningen også er kritisk til. Skriftlighet vil aldri kunne erstatte umiddelbar, muntlig bevisførsel, mener foreningen.
«Erfaringsmessig ser Advokatforeningen at det kan være stor endring i både innhold og bevistyngde fra et skriftlig notat til en muntlig forklaring. For eksempel kan det gjennom muntlig forklaring fremkomme at informasjonen i det skriftlige notatet er basert på annenhåndsinformasjon.»
Vil ikke ha tak på antall timer til forberedelser
I en ordinær sak for fylkesnemnda kan taket for advokat-forberedelser settes til 20 timer, til 30 timer om saken er spesielt krevende, og til ti timer om saken er enkel og ukomplisert, foreslår utvalget.
En slik ordning vil være prinsipielt uheldig og sette advokatenes taushetsplikt i fare, mener Advokatforeningen.
«Advokatforeningen ser her for seg at man fort kan komme i etiske dilemma dersom man må argumentere for at saken har behov for mer forberedelse. Begrunnelse for økt dekning til saksforberedelse kan innebære at forhold, som samtidig er av betydning for avgjørelse av selve saken, kommer frem. Vi ser for oss at dette kan komme i konflikt med advokatens taushetsplikt.»
Å søke om medgått tid i etterkant, slik som i dagens ordning, gir et bedre grunnlag, mener foreningen, og viser til at det er prinsipielt uheldig at instansen som skal ta en avgjørelse, på forhånd skal bestemme hvor stor eller liten saken er.
Ulikhetene i styrkeforholdet mellom partene vil bare bli større, dersom forslaget blir vedtatt, advarer foreningen, «særlig sett i lys av at kommunene ikke har de samme begrensningene i antall timer de kan la sin advokat forberede seg. Vi viser også til at flere kommuner leier inn sine prosessfullmektiger til en betydelig høyere sats enn rettshjelpsatsen, uten begrensning i antall timer til forberedelse».
Maks 50 timer i retten
I retten eller i fylkesnemndene bør det for alle sakstyper være et maks-tak på femti timer, foreslår utvalget.
Timeantallet skal kunne utvides «i særlige tilfeller etter søknad til rettshjelpsforvaltningen».
En øvre ramme på femti timer er alt for lavt, mener Advokatforeningen, særlig i komplekse saker.
«Den foreslåtte løsningen vil dermed medføre en risiko for at advokater vil kunne vegre seg for å ta komplekse og krevende saker der det er fare for at 50 timers forberedelse ikke er nok.»
990 kroner timen i egenandel
Et annet forslag som har vekket debatt, er forslaget om å innføre graderte egenandeler for alle, bortsett fra i barnevernssaker, utlendingssaker og andre saker hvor det gis rettshjelp uavhengig av personens økonomisk situasjon.
Utvalget foreslår at de med dårligst råd skal betale fem prosent egenandel, tilsvarende om lag 66 kroner pr. time advokathjelp, mens de med best råd, som i denne sammenheng betyr en inntekt på maks 5 G (499.290 kroner pr. dato) skal betale syttifem prosent selv, tilsvarende 990 kroner pr. time.
I regnestykket skal det også tas hensyn til søkerens formue, om søkeren eier egen bolig, og antall hjemmeboende barn.
Forslaget om å endre dagens ordning - med svært lave inntektsgrenser - til en ordning med graderte egenandeler, er godt, mener Advokatforeningen, som peker på at egenandelsmodellen «gjør rettshjelpen tilgjengelig for langt flere, samtidig som ordningen vil begrense seg selv ved at rettshjelpsmottakeren alltid vil ha fokus på ressursbruk og økonomisk kostnad».
Utvalget foreslår at det er Statens innkrevingssentral som skal kreve inn egenandeler for advokathjelp, ikke advokatene selv, et forslag Advokatforeningen mener er en forutsetning for at egenandelsløsningen skal fungere.
Nye saksområder
Dagens rettshjelpsordning omfatter blant annet foreldretvister, skiftesaker, arbeidsrettssaker, husleiesaker, personskadesaker og trygdesaker. Alle disse saksområdene er videreført i utvalgets forslag til ny rettshjelpslov.
Det foreslås enkelte utvidelser; for eksempel at krav om utbetaling av lønn og feriepenger faller inn under kategorien «arbeidsrettssaker», og at husleiesaker også omfatter en del andre former for tvangsfravikelse enn i dag. Og at det skal gis støtte til rettshjelp i sosialsaker og i saker om oppheving av gjeldsordning.
Advokatforeningen støtter forslagene, men savner andre grupper:
Rettshjelp bør også tilbys fornærmede i «alvorlige volds- og utnyttelsessaker der skadevolder har stiftet gjeld i fornærmedes navn ved hjelp av tvang eller falsk underskrift eller på annen måte tilegnet seg fornærmedes eiendeler på en slik måte. Vi erfarer at slike økonomiske forhold stadig utelates fra straffesaken av ressurshensyn og at det tar svært lang tid å komme til en endelig avgjørelse dersom kravene tas med», skriver foreningen.
Ikke rettshjelp til dem som vurderer anmeldelse
Som Advokatbladet skrev om mandag, foreslår utvalget å fjerne rettshjelp til personer som vurderer å anmelde straffbare forhold. Dette er Advokatforeningen uenig i.
«Dagens ordning hvor fornærmede i visse alvorlige straffesaker har rett til rettslig bistand til å vurdere forhold av betydning for anmeldelse bør videreføres. En viktig begrunnelse for å innføre bestemmelsen var at det er store mørketall når det gjelder anmeldelse av voldtekt.»
Kun ti prosent av voldtektsutsatte kvinner politianmelder forholdet, minner Advokatforeningen om, og at det er nødvendig med juridisk kompetanse for å gi fullgod rådgivning i forkant av en anmeldelse.
1372 personer fikk rettsråd i slike saker i 2019, til en samlet utgift på 4,8 millioner kroner, ifølge tall fra Statens sivilrettsforvaltning, påpeker foreningen.
Utvalget foreslår også å fjerne rettshjelp i saker om voldsoffererstatning og til personer som er utsatt for tvangsekteskap. Også dette er Advokatforeningen uenig i, og mener det vil ramme personer som befinner seg i særlig sårbare situasjoner.
Nei til mer byråkrati
Utvalget foreslår at det skal etableres en samlet rettshjelpsforvaltning, noe Advokatforeningen frykter bare vil føre til økt byråkrati.
Advokatforeningen mener at fylkesmennene og Statens sivilrettsforvaltning i dag håndterer oppgavene knyttet til administrasjon av rettshjelpsordningen på en tilfredsstillende måte, og de bør og forvalte rettshjelpsordningen etter den nye loven.
Nei til Tilsynsrådets forslag om saksforbud
Tilsynsrådet har foreslått at advokater som utnytter rettshjelpsordningen, ikke skal kunne bistå i rettshjelpssaker.
I sin høringsuttalelse mener Tilsynsrådet at det bør tas inn en egen bestemmelse i forslaget til den nye rettshjelpsloven, «der det åpnes for at den enkelte advokat/rettshjelper eller advokatfullmektig (eventuelt firmaet som sådan) kan utelukkes fra rettshjelpsordningen ved brudd på den tilliten som forvaltningen av rettshjelpsordningen er basert på.»
En slik ordning vil bære galt av sted, advarer Advokatforeningen.
«Vi har i dag allerede en ordning som kan frata advokater bevillingen, og Advokatforeningen mener at det vil bli svært rotete dersom retten til å påta seg saker etter rettshjelpsloven skilles ut og behandles uavhengig av det ordinære systemet for tilsynssaker mot advokater. Eventuelle misbruk av ordningen bør klages inn til disiplinærsystemet for advokater, som tar stilling til hvilke konsekvenser dette vil få for advokaten», skriver Advokatforeningen.
Dersom Tilsynsrådets forslag ble en realitet, ville det bli vanskelig for publikum å manøvrere i landskapet av ulike advokater, påpeker foreningen.
Den er også negativ til forslaget om en egen regulering om hvordan advokatfullmektiger og prinsipaler skal jobbe med rettshjelpssaker.
«Å fastsette en standardisert regel for hvilken veiledning fullmektigen skal ha er lite hensiktsmessig, og det strider også mot den ordningen som ellers gjelder for forholdet mellom prinsipal og fullmektig.»
