I juni ble Rettshjelpsutvalgets forslag til ny rettshjelpslov sendt på høring med en frist som nylig ble utsatt til 23. november.
Borgarting lagmannsrett stiller seg i det store og hele bak lovforslaget, men minner særlig om to ting. For det første mener den at en ny lov må ta hensyn til utviklingen og praksis fra EMD - særlig når det kommer til barnevern.
Samtidig understreker den viktigheten av rettshjelpstilbudet utvides, og påpeker at FNs menneskerettighetskomité tidligere har kritisert Norge for at rettshjelpsordningen dekker et for snevert område.
Borgarting ser ikke hvordan forslaget er ressursbesparende for lagmannsretten, og mener særlig anbefalingen til ny behandling av barnevernssaker vil kreve flere dommere.
Støtter timetak for advokater, men med forbehold
Borgarting lagmannsrett mener i utgangspunktet at Rettshjelpsutvalget er inne på noe når det foreslår å fastsette et tak for hvor mange timer med bistand rettshjelpsmottakeren har til rådighet. Likevel har den noen betenkeligheter, eksempelvis ved at taket skal settes under planmøte.
«(...) i en del saker vil det være vanskelig i praksis å fastsette taket i planmøtet, da tidsbruken i saksforberedelsen blant annet vil kunne være avhengig av hvordan motparten legger opp saken. Ser man dette i sammenheng med at det fastsatte taket ikke skal kunne påklages eller overskrides, vil det kunne skape en unødig usikkerhet for rettshjelpssøkeren», skriver den i sitt høringssvar.
Saksforberedende dommer bør derfor får en omgjøringsadgang dersom det foreligger særlige grunner for å heve timetaket, mener lagmannsretten.
«Slik forslaget foreligger nå, kan systemet fremstå som noe «firkantet», selv om lagmannsretten er enig med utvalget i at det må være en nødvendighetskontroll for å sikre at det offentlige ikke utbetaler mer støtte til rettshjelp i den enkelte sak enn det som er nødvendig. Det vil være upraktisk om en slik «omgjøring» må gå via den foreslåtte rettshjelpsforvaltningen. Dette fordi en begjæring om omgjøring bør behandles raskt. På dette stadiet i saksforberedelsen må det videre antas at saksforberedende dommer normalt har et bedre grunnlag for hurtig å ta stilling til en omgjøringsbegjæring enn rettshjelpsforvaltningen.»
Rettshjelpsutvalget har foreslått et timetak på 50 timer for saksforberedelse i én instans. Dette synes lagmannsretten blir for snevert.
«I noen saker innenfor de prioriterte saksområder, for eksempel personskadesaker og arbeidsrettssaker, vil saksforberedelsen for både tingretten og lagmannsretten kunne være omfattende og tidkrevende. Selv om grensen på 50 timer vil være tilstrekkelig i mange saker, er det saker hvor dette ikke vil være tilstrekkelig, og her bør domstolene ha noe mer å gå på», skriver den.
«Urealistisk» forslag til gjennomføring av barnevernssaker
Rettshjelpsutvalget foreslår en reform av domstolsbehandlingen av barnevernssaker. Blant annet at det innføres delvis skriftlig behandling, og at rettens aktører skal få én dag til å gjøre seg kjent med de nødvendige dokumentene. Det er Borgarting lagmannsrett kritisk til.
«(...) i lagmannsretten, hvor tre fagdommere og to meddommere deltar i ankebehandlingen, vil det med dagens rammevilkår være vanskelig å gjennomføre det utvalget foreslår. For det første er en del barnevernssaker omfattende, og det vil ikke være tilstrekkelig at det «bare» avsettes én dag til å leses sakens dokumenter. For det andre må det tas hensyn til at én av meddommerne er en lekdommer, som ikke nødvendigvis har samme erfaring og forutsetninger for å sette seg inn i de relevante deler av sakens dokumenter som fagdommerne og den fagkyndige meddommeren.»
Lagmannsretten mener også at det er «urealistisk» at barnevernssaker som hovedregel skal berammes til å vare én dag, og peker i hovedsak på fem ulike årsaker til hvorfor.
Ber departementet tone ned forslaget
«For det første behandler lagmannsretten kun de sakstyper hvor vilkårene for å gi samtykke til behandling etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd er oppfylt. Lagmannsretten kan gi samtykke om saken har prinsipiell betydning, om det er grunn til å behandle saken på ny fordi det har fremkommet nye opplysninger, om det det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller om tingrettens dom går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda. Disse forutsetningene for ankebehandlingen tilsier at én rettsdag ofte ikke vil være tilstrekkelig», heter det i høringsuttalelsen.
For det andre peker Borgarting lagmannsrett på EMDs kritikk av domstolenes behandling av barnevernssaker, og mener dette tilsier at én rettsdag ikke er forsvarlig til tross for delvis skriftlig behandling.
For det tredje påpeker den at barnevernets tvangstiltak inkluderer «store inngrep» i menneskerettighetene, noe som gjør det særlig viktig at familiene det gjelder føler at de har fått en rettferdig rettergang. I enkelte tilfeller vil det eksempelvis bety muligheten til å føre vitner - selv der retten mener vitnene er irrelevante.
For det fjerde viser lagmannsretten til at enkelte saker krever tolk, hvilket kan være tidkrevende, og for det femte argumenterer lagmannsretten med at lekdommere sjeldent innehar den nødvendige erfaringen for å sette seg inn i og vurdere en komplisert sak innenfor de smale tidsrammene som er satt.
«Lagmannsretten mener derfor at departementet bør vurdere å nedtone den føring som utvalget har gitt om at hovedregelen bør være at en barnevernssak ikke berammes over mer enn én dag. Det bør som i dag være saksforberedende dommer som uten den føring utvalget har foretatt, tar stilling til hvor lang tid det bør avsettes til den muntlige forhandlingen også ved saker med delvis skriftlig behandling.»
Mener barnevernsforslagene ikke samsvarer med EMD
Fylkesnemndenes høringssvar konsentrerer seg i hovedsak om forslagene som berører tvangssaker etter barnevernloven.
Selv om nemndene mener behandlingen av barnevernssaker kan forenkles og effektiviseres, er de klare på at enkelte spørsmål krever en bredere vurdering enn hva rettshjelpsutvalget har gjort.
«Også den europeiske menneskerettighetsdomstols domfellelser av Norge, tilsier at man ikke gjennomfører kostnadsbesparende løsninger uten å se nærmere hen til de menneskerettslige problemstillingene som er blitt aktualisert på barnevernfeltet. Noen av utvalgets forslag harmonerer dårlig med tanke på kontroll og etterlevelse av gjenforeningsmålsettingen etter EMK artikkel 8».
Mer skriftlighet krever omlegging
Fylkesnemndene er positive til en kombinasjon av skriftlig og muntlig behandling av barnevernssakene, men understreker at det er avgjørende for rettssikkerheten at det settes av tilstrekkelig med tid til å bli kjent med dokumentenes innhold.
Økt skriftlig behandling krever en omlegging av hvordan sakene bygges opp, slik at det kommer tydeligere frem for nemndmedlemmene hva som er de viktigste problemstillingene, samt mest sentrale poengene fra prosessfullmektig, mener nemndene. Videre peker de på en rekke utfordringer:
· Selv om en innstramming er bra, vil man alltid risikere at nemndmedlemmene bruker lengre tid på å lese dokumenter enn hva advokatene gjør på innledningsforedraget.
· Enkelte saker vil fremdeles bli trukket kort tid før forhandlingsmøtet, men etter at nemnden har lest dokumentene. Det betyr både en unødig utgift for staten, samt at nemnden da har lest taushetsbelagte opplysninger uten grunn.
· Mindre tid til vitner betyr mer omfattende tilsvar fra prosessfullmektigene.
· Større fokus på saksforberedelser gjør at det vil ta lenger tid fra nemnden mottar saken til forhandlingsmøte kan berammes. Advokatene må få lenger tid på seg.
· Mange saker krever tolk eller bistand til partene med lese- og/eller skrivevansker. Dette er også tid- og ressurskrevende.
· Det vil være vanskelig for nemndleder å ta stilling til et tak for bistandstimer allerede tidlig i saken. Man bør heller sette et fast timetak hvorpå advokatene kan søke om unntak om nødvendig.
Frykter én dag med hovedforhandling kan svekke tilliten
Fylkesnemndene er også skeptisk til at forhandlingsmøte eller hovedforhandling foreslås gjennomført på én dag, selv om de påpeker at det i enkelte saker vil være nok.
«Fylkesnemndene frykter at forslaget med delvis skriftlighet i kombinasjon med betraktelig reduksjon av møtetiden, innebærer en risiko for at behandlingen av barnevernssakene i enda større grad enn i dag blir de profesjonelle aktørenes arena, hvor sårbare private parter kan oppleve seg fremmedgjort. Det er videre risiko for at en normering av forhandlingsmøtets varighet kan svekke tilliten til behandlingen av barnevernssakene i fylkesnemnda og sette intensiteten i nemndas prøving under press», heter det i høringsuttalelsen.
Det er ikke gitt at kortere møtetid er veien å gå når ressurser skal veies opp mot rettssikkerheten, mener nemndene og foreslår en bredere gjennomgang av regelverket for å se om det finnes andre alternativer.
«Til illustrasjon nevnes spørsmålet om barneverntjenesten kan gis myndighet til å fastsette samvær og samværsendringer i første instans, og at behandling i fylkesnemndene først blir aktuelt etter klage fra de private parter.»
Vil ha flere saker uten meddommere i tingretten
Nemndene anbefaler også å gi domstolene mer fleksibilitet i behandlingen av klagesakene for å styrke overprøvingsadgangen.
«Disse sakene bør kunne behandles på samme måte i domstolene som i fylkesnemnda. Dette innebærer at det åpnes opp for at saken kan avgjøres uten meddommere, og at saken kan avgjøres etter et kort rettsmøte der partene får redegjøre for sitt syn og tilby slik bevisførsel som retten tillater. På sammen måte som for fylkesnemnda, bør det fastsettes en frist for når det skal foreligge avgjørelse i saken. Fristen bør fastsettes ut fra når saken kom inn til retten», kan man lese i høringsuttalelsen.
Nemndene mener det også bør vurderes om tingretten skal kunne behandle enkelte andre saker uten meddommere. Samtidig er de enige i at det bør utarbeides egne lister for faste advokater i barnevernssaker, men mener disse ikke bør være obligatoriske å bruke.
