Forslag til ny rettshjelpslov: Flere nye saksområder og økt inntektsgrense

Det regjeringsoppnevnte rettshjelputvalget, som i halvannet år har arbeidet med forslag til ny rettshjelpslov, overleverte i formiddag sitt forslag til justisminister Monica Mæland.

Rettshjelputvalget

Ingebjørg Tønnessen (leder), Kristian Andenæs, Cathrine Moksness, Torgeir Røinås Pedersen, Merete Smith, Kjetil E. Telle og Magnus Aarø.

Utvalget ble oppnevnt i oktober 2018 og leverte sin innstilling NOU 2020: 5 Likhet for loven den 30. april 2020.

- Dagens rettshjelpsordning er moden for reform. Ordningen er et lappeteppe av bestemmelser som brukes i mange sammenhenger og med ulike begrunnelser. Utvalget mener det er behov for en helhetlig reform, sa utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen på overleveringen.

Justisminister Monica Mæland fortalte at hun selv har jobbet som advokat med barnevernssaker på vegne av private parter i fem år, og at hun forventer mye debatt om det nye lovforslaget.

- Uten disse rettighetene hadde vi ikke kunnet ivareta viktige saker. Men vi må ha et regelverk på dette området som er i takt med den tiden vi lever i, og ivareta rettferdighet og likhet for loven, sa Mæland.

- Der finnes få mer inngripende saker i menneskers liv enn når det handler om ens egne barn. Jeg synes utvalget har lagt frem et spennende forslag som snur litt opp ned på måten å tenke på. Det kommer til å bli mange debatter, og det er bra. Når lovforslaget kommer til behandling i Stortinget, må det ha legitimitet, sa justisministeren.

Utvalget foreslår at fri rettshjelp-midlene i mye større grad brukes på advokatbistand utenfor domstolene, at det innføres graderte egenandeler for alle, og at barnevernssaker normalt skal gjennomføres på én rettsdag.

Blant annet foreslås det inntil femten timers advokatbistand i bestemte saker etter barnelova, husleieloven, saker om lønn og feriepenger og til den som vurdere å klage over vedtak etter folketrygdloven eller sosialtjenesteloven - for å nevne et utvalg.

Moksness tok dissens

Cathrine Moksness, tidligere mangeårig leder av Gatejuristen og medlem av Rettshjelputvalget, tok dissens til hele forslaget.

«Medlemmet Moksness presenterte sin dissens for resten av utvalget kort tid før utredningen gikk i trykken, og etter at utvalget hadde holdt sitt siste fysiske møte», heter det i NOU'en.

Moksness publiserer på sin egen blogg i dag et eget forslag til ny rettshjelpsordning.

Kort fortalt foreslår hun offentlige Rettssentre, Jusshus og Rettshjelp til barn og unge med offentlig ansatte rådgivere som kan gi et rimeligere tilbud enn privatpraktiserende advokater.
Les hele Moksness' redegjørelse her

Ny beregningsmodell

Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har vært så å si uendret siden 2003, og er i dag 246.000 kroner. Bare om lag ni prosent av den voksne befolkningen faller inn under dagens ordning.

- For eksempel regnes personer som mottar minsteytelsen for uføre som for rike til å motta fri rettshjelp. Dagens ordning omfatter bare sosialhjelpsklienter og studenter, sa Tønnessen.

Utvalget foreslår å droppe betegnelsen fri rettshjelp, og heller kalle ordningen for støtte til rettshjelp.

Rettshjelputvalget foreslår et nytt beregningsgrunnlag der maksgrensen er 5 G (499.290 kroner pr. dato). I regnestykket skal det også tas hensyn til søkerens formue, om søkeren eier egen bolig, og antall hjemmeboende barn.

Forslagene «skal sikre at ord­ningen treffer dem som trenger den mest. Inntekt og formue skal vurderes samlet, etter et mer fin­masket system enn i dag. Fordelen ved å eie egen bolig skal inngå i vurderingen. Det samme skal forsørgelsesbyrde», heter det i NOU 2020: 5 Likhet for loven.

Ifølge rettshjelputvalget vil det nye beregningsgrunnlaget omfatte en fjerdedel av den voksne befolkningen i Norge.

Høye egenandeler

Samtidig foreslås det å innføre graderte egenandeler for alle. En person som har et beregningsgrunnlag på 1 G skal betale en egenandel av sakens totale rettshjelpsutgifter på 5 prosent, en sum som i dag utgjør 66 kroner pr. time.

Det mer en tjener, jo høyere blir egenandelen, foreslås det.

– Vår analyse viser at de få ni prosentene som faktisk kvalifiserer for rettshjelp – og vi har brukt foreldretvistene som utgangspunkt, er overrepresentert i saker for domstolene. De går oftere til domstolene, og sakene deres tar lengre tid, og de kommer sjeldnere til enighet. Ordningen er prosessdrivende, rett og slett, sier Ingebjørg Tønnessen til Advokatbladet.

- Det er dyrt å gå til advokat. Hvis vi skal oppnå et noenlunde likt styrkeforhold mellom de som faller innenfor og utenfor ordningen, må også de som faller innenfor kjenne på kostnaden ved å gå til advokat, og ta dette med i betraktningen når de vurderer om de skal kjøre en rettslig prosess.

«Rettshjelpsmottakere som har et beregningsgrunnlag på 5 G, og som dermed akkurat faller inn under ordningen, betaler en egenandel på 75 prosent av rettshjelpsutgiftene», heter det i NOU-en.

Logge inn for å regne ut egenandel

Advokatbladet spurte Tønnessen om hun forventer mange protester på at egenandelene for enkelte vil bli veldig høye.

- Alternativet er at de ikke vil få noe rettshjelp i det hele tatt, så jeg tror egentlig ikke det. Det skal ikke være fri flyt for noen. Dette er en støtte til en betalingsvilje som skal ligge i bunn hos den enkelte, sier Tønnessen.

Regnestykket for å beregne egenandel er så komplisert at det ikke kan overlates til hverken advokaten eller til brukeren, poengterer utvalget, som foreslår at det lages en kalkulator på en offentlig nettportal der folk kan legge inn informasjon om egen inntekt, boligforhold og formue, og raskt få svar på hvor stor egenandel de må betale.

- Det er et vanskelig regnestykke som den enkelte ikke vil vil klare å gjøre selv. Ideen er at man skal logge seg inn med BankID, og så hentes det inn skatteopplysninger som gjør beregningene for deg, forklarer Tønnessen.

Smith: - Staten skal kreve inn egenandelene

Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen og medlem av rettshjelpsutvalget, mener forslaget til ny rettshjelpslov vil gi rettshjelp til mange flere.

- Det er utrolig viktig at vi får en endring av rettshjelpsordningen nå. Rettshjelp er en grunnleggende velferdsordning, men den har likevel blitt stadig mer svekket de siste tiårene. I dag faller under enn ni % av befolkningen inn under ordningen, mens med forslaget vil 25 % av befolkningen gjøre det, sier Smith.

Forslaget gir også gi rett til rettshjelp på flere saksområder, understreker hun.

- En viktig endring er også at man vil få mer rettshjelp utenfor domstolene. Forslaget innebærer at advokaten skal få betalt for medgått tid begrenset opp til 15 timer.

Smith peker samtidig på at mange nok vil oppleve det utvidede kravet til egenandel som negativt.

- Det er likevel viktig å merke seg at det er staten som skal ha ansvar for å kreve inn egenandelene, og advokatene vil få betalt uavhengig av om det tar tid å kreve inn egenandelen.

For barnevernsakene er det lagt opp til at sakene skal ta kortere tid i fylkesnemnda og retten enn de gjør i dag.

- Utvalget mener at man bør kunne legge opp til en kombinasjon av skriftlig og muntlig behandling, uten at rettssikkerheten svekkes, sier generalsekretæren.

Vil stramme inn barnevernssakene

Norge bruker langt mer penger på rettshjelp til partene i barne­vernssaker enn andre nordiske land, og i 2018 var 46 prosent av statens rettshjelps­utgifter knyttet til barnevernssaker.

«Utvalget foreslår flere lovendringer som skal bidra til at rettsmøtetiden i barnevernssaker og andre saker om administrative tvangsinngrep kor­tes ned. Etter utvalgets forslag skal rettsmøtene i denne typen saker normalt gjennomføres på én dag, og sakene skal avgjøres på bakgrunn av en kombinasjon av skriftlig behandling og rettsmøte», heter det i NOU'en.

Blant annet mener utvalget at det ikke er nødvendig å lese opp eller gjennomgå alle saksdokumenter i rettsmøtet.

I NOU-en er det utarbeidet et tenkt eksempel på hvordan en slik éndagssak kan forløpe. Det foreslås at mor og far får en halvtime hver til sine forklaringer, og at kommunen deretter får én time og et kvarter til sine vitner, og at det settes av tilsvarende tid til partenes eventuelle vitner. Deretter foreslås det prosedyrer fra advokatene på femten minutter eller maks en halvtime, før saken avsluttes klokken 15.30.

Les også:

Rettshjelputvalget: Vil halvere tidsbruken i barnevernssaker

«Med store kutt i vitneførselen til den offentlige part, må det også kunne stilles strengere krav til relevans for eventuelle vitner som de private partene ønsker å føre», heter det i eksemplet.

Rettsmøtetid på én dag er fortsatt mer enn dobbelt så mye tid som man bruker på sakene i Sverige og Danmark, poengterer utvalget, som foreslår at det i omfattende saker, for eksempel saker om første gangs omsorgsoverta­kelse av flere barn eller saker hvor det er mange parter og behov for tolk, vil kunne være riktig å beramme saken over to dager.

- Prosessdrivende i foreldretvister

28 prosent av fri rettshjelp-midlene går til å dekke foreldretvister.

Utvalget mener at saksområdet skal videreføres, men at «dagens ordning på mange måter er prosessdrivende ved at den ikke bidrar til at foreldretvistene løses ved enighet mellom foreldrene utenfor domstolene».

I 2018 ble det i snitt gitt 37 timer rettshjelp per part i foreldretvister som ble gjennomført uten hovedforhandling. I saker hvor hovedforhandling ble gjennomført, var gjennomsnittlig tidsbruk per rettshjelpsmottaker på 69 timer.

Øker kostnadene

I 2018 brukte staten 660 millioner kroner på rettshjelp. Rettshjelputvalget foreslår å øke kostnadene med omtrent 22 prosent, som tilsvarer en økning på 147 millioner kroner, men understreker at det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til de økonomiske konsekvensene av forslagene.

Som nevnt foreslår utvalget å dreie kostnadene over på rådgivning fremfor domstolsbehandling. I 2018 ble om lag tre fjerdedeler av rettshjelpsmidlene brukt på saker i domstolene. Dette ønsker utvalget å redusere, og foreslår heller en dreining som innbærer en økning i fritt rettsråds-budsjettet på 171 millioner kroner, mens bistand til fylkesnemndene skal reduseres med 44 millioner kroner.

Les også om evalueringen av stykkpris-ordningen

- Kan ikke forvente at advokater skal yte rettshjelp utover det de får betalt for

I mandatet ble utvalget bedt om også å utarbeide et såkalt null-alternativ, altså et forslag med den samme kostnadsrammen som i dag. Utvalget anbefaler ikke dette alternativet, og påpeker at dette alternativet bare vil omfatte 17 prosent av befolkningen. «Etter utvalgets syn vil man med dette alternativet ikke oppnå en tilstrekkelig grad av likhet for loven», skriver utvalget.

Nytt organ med nettportal for rettshjelp

Utvalget foreslår også å opprette et nytt organ, en rettshjelpsforvaltning, som får ansvar for rettshjelpsordningen. Dette organet bør også få ansvar for å opprette og drifte en offentlig nettportal med en chatte-tjeneste om rettshjelp, mener utvalget.

«Tjenesten bør betjenes av per­soner med god juridisk kompetanse, fortrinnsvis jurister, med god oversikt over det norske rådgiv­nings- og konfliktløsningstilbudet. Rådgiverne vil kunne bruke store deler av arbeidstiden sin på å betjene chattetjenesten og få mye trening i denne typen enkel rådgivning. Chattetjenesten må antas å kunne løse mange enkle juridiske problemer.»