Avkortning i arv må bestemmes før 1. januar 2021

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Arveloven 2019 trer i kraft 1. januar 2021, og 2019-loven § 75 om avkortning i arv vil avløse 1972-loven § 38 og §§ 40-43.

En viktig endring er at det i 2019-loven § 75 er et vilkår at avkortning er satt som en betingelse for ytelsen, slik at arvingen som mottar ytelsen, kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå den.

Etter 1972-loven kan arvelateren fastsette avkortning lenge etter at livsarvingen har mottatt en ytelse av økonomisk verdi. Det fremgår av overgangsreglene i 2019-loven § 180 sjette ledd at den nye avkortningsbestemmelsen gjelder når avtalen inngås, eller disposisjonen foretas etter 1. januar 2021 (lovens ikrafttredelse).

Må bestemme seg før nyttår

Dette innebærer at dersom arvelateren tidligere har gitt en livsarving en gave som han eller hun i ettertid ønsker skal avkortes i arven, må han eller hun bestemme dette senest 31. desember 2020 (før nyttår), ellers blir muligheten avskåret.

Les mer om den nye arveloven her:

Ny arvelov innføres fra 2021

Hvis man allerede da gaven ble gitt, eller senere har bestemt at gaven skal avkortes i det senere arveoppgjøret ved for eksempel å betegne gaven som forskudd på arv, reiser den nye arveloven selvsagt ingen problemer.

Den 28. februar i år bestemte regjeringen i statsråd at den nye arveloven – LOV-2019-06-14-21 – trer i kraft fra 1. januar 2021.

Det har vært arbeidet med ny arvelov i årevis, og en proposisjon ble sendt til Stortinget i juni 2018. Den nye loven erstatter arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

Tre viktige endringer

I tillegg til at pliktdelsarven øker til 15 G, trekker nettstedet Juridika.no frem tre andre nyheter:

Den enkeltes frihet til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentet øker: «En testator som har livsarvinger (som regel barn eller barnebarn), kan etterlate en konkret eiendom til en gitt arving, også selv om verdien av eiendommen er større enn det arvelateren kan råde fritt over summessig. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.»

Dersom man for eksempel i dag eier en hytte som man ønsker å testamentere bort, kan man ikke gjøre dette, dersom det strider mot pliktdelsarven. Dette vil altså bli mulig med den nye arveloven.

«Begrepet dødsdisposisjon foreslåes definert i loven.»

«Innføring av begrepet vanlig bosted fremfor domisil gjør at norsk rett kan bli gjort gjeldende i flere tilfeller der nordmenn bor i utlandet (utenfor Norden), enn i dag.»