Ny samtykkelov med «bare ja er ja»-bestemmelse

- Torsdag 10. april legger Ap-regjeringen frem forslag til ny samtykkelov hvor vi slår fast at bare ja er ja, sa justisminister Astri-Aas Hansen i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte fredag formiddag.

- I dag er loven slik at det først er en voldtekt dersom det er brukt vold, truende atferd eller utnytting av noen som er ute av stand til å motsette seg handlingen. Det kan være andre grunner til at en person ikke kan eller klarer å avvise et seksuelt initiativ, som frykt, redsel eller mangel på andre handlingsalternativ, fortsatte hun.

- Passivitet er ikke et samtykke

- Derfor vil Arbeiderpartiregjeringen være tydelig både i loven og med vårt normative signal: Passivitet kan ikke uten videre tolkes som et samtykke. Du må forsikre deg om at den andre faktisk ønsker å ha sex med deg. Har man ikke et ja i ord eller handling er det altså voldtekt. Strafferammen er fengsel inntil seks år, sa Hansen.

 En bare ja er ja-lov vil tydelig markere samfunnets holdning og klare forventning om at all seksuell omgang skal være basert på frivillighet, understreket hun.

- Jeg håper mest av alt at samtykkebestemmelsen vil virke forebyggende. At det blir en selvfølge at sex bare er lovlig når begge uttrykkelig ønsker det. Dette vil styrke rettssikkerheten både for gutter og jenter, sa Aas-Hansen.

Vil gi domstolen rom for å bruke skjønn

- Arbeiderpartiet mener med enkelte forbehold at det ikke er ønskelig å senke det generelle straffenivået i voldtektssaker, sa Aas-Hansen.

- Men domstolene bør ha større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen enn etter dagens retningslinjer om normalstraffnivåer. Det vil blant annet sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og bidra til bedre rettssikkerhet for alle involverte og økt trygghet.

Bare ja er ja eller nei er nei?

Innføringen av samtykkelov i norsk rett har skapt stor debatt. Det er særlig uenighet knyttet til hvilket krav som bør stilles til samtykket. 

Straffelovrådet la i 2022 frem sin utredning av det strafferettslige vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022:21). Et sentralt spørsmål var om et krav om samtykke skal utformes som et «ja»-krav, eller «nei»-krav. 

Samtykkelov: Forsvarergruppen kritisk til både ja er ja og nei er nei-lov

Mener egen samtykkelov er overflødig

Straffelovrådet skisserte to ulike modeller: Den ene, som regjeringen altså går for, omtales som en «bare ja betyr ja»-modell, og går i hovedsak ut på at straffelovgivningen bør ramme seksuelle aktiviteter med noen som ikke har uttrykt et ønske om dette.

Den andre modellen omtales som en «nei betyr nei»-modell, og vektlegger at loven må basere seg på en uttrykt motvilje fra den som ikke vil delta.

Straffelovrådets anbefalte forslag bygger på en «nei er nei»-modell.

Vil også lovregulere nei betyr nei

Selv om regjeringen i lovforslaget vil legge «ja er ja» til grunn, vil den også lovregulere at nei betyr nei, sa justisministeren til landsmøtet.

-  Det å ha seksuell omgang med noen som gir utrykk for at det er uønsket, å ta seg til rette selv om den andre har utrykt motvilje, er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten. Strafferammen for slik voldtekt er fengsel inntil 10 år.

Advokatforeningen: Tar ikke stilling 

Advokatforeningen mener at det er vektige argumenter som taler for både ja er ja og nei er nei-alternativene.

«Advokatforeningen tar ikke stilling til hvordan lovutkastets § 294 bokstav b bør utformes, men påpeker ulike argumenter som taler henholdsvis for og mot hver av Straffelovrådets skisserte alternativer», skrev foreningen i sin høringsuttalelse.

«Foreningen har derfor valgt å redegjøre for de ulike synspunktene i fagmiljøene. Advokatforeningen mener at det er viktig at lovgiver har et godt informasjonsgrunnlag ved vurderingen av hvilken utforming ny § 294 skal ha», heter det i foreningens elleve sider lange høringssvar (side 5).