Mener egen samtykkelov er overflødig

Regjeringen kunngjorde mandag at de vil legge frem ny samtykkelov før påske. 

– Alle i Norge skal føle seg trygge. Og vi ser at når det gjelder seksualisert vold, så er det veldig viktig at vi sikrer en bedre rettstilstand her i Norge, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NRK.

I Hurdalsplattformen fra 2021 uttalte den daværende Arbeiderparti og Senterparti-regjeringen at de ville utrede hvordan det kunne gjøres endringer i straffeloven slik at «ordlyden speglar at seksuell omgang utan samtykke er forbydd og definert som valdtekt, og leggje fram forslag om det.»

Fire år senere er loven på trappene.

Har skapt stor debatt

Innføringen av samtykkelov i norsk rett har skapt stor debatt. Det er særlig uenighet knyttet til hvilket krav som bør stilles til samtykket. 

Straffelovrådet la i 2022 frem sin utredning av det strafferettslige vernet av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022:21). I utredningen kom utvalget blant annet med forslag til endringer av straffebestemmelsen om voldtekt, for å innta et krav om samtykke.

Et sentralt spørsmål var om et krav om samtykke skal utformes som et «ja»-krav, eller «nei»-krav. 

Mens førstnevnte stiller krav til at en person, i ord eller handling, må gi utrykk for å ønske seksuell omgang for at det skal være lovlig, innebærer sistnevnte at man må utrykke motvilje for at det er straffbart.

Straffelovrådutvalget tok i utredningen til ordet for at et samtykkekrav burde utformes som et «nei»-krav, og dermed ramme den som «har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling».

- Ikke behov for samtykkelov

Leder av forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, mener det ikke er behov for en ny samtykkelov i norsk rett, verken utformet som ja- eller nei-lov.

MER OM SAMTYKKEDEBATTEN:

Sex uten ja er nei?

- Et «nei»-krav har vi allerede i straffeloven § 297 om forbud mot seksuell handling uten samtykke. Denne bestemmelsen vil også omfatte seksuell omgang uten samtykke. Av den grunn har vi ikke behov for en samtykkelov som oppstiller et «nei»-krav, forklarer hun. 

Vanskelig bevissituasjon

Videre mener Larsen at innføring av en lov som stiller krav til et positivt samtykke vil skape utfordrende bevisvurderinger. 

- Dersom loven utformes med et krav om et «ja» for at den seksuelle omgangen er lovlig, vil man innføre et nytt bevistema som gjør bevissituasjonen enda vanskeligere enn hva det er i dag, mener Larsen.

Hun peker på at disse sakene allerede er krevende å bevise. Det er gjerne unge mennesker og rus involvert, og sakene baserer seg ofte på ord mot ord.

- Dersom man innfører enda et bevistema, nemlig hvorvidt den ene sa ja eller ei, mener jeg at bevissituasjonen blir svært vanskelig. 

Som eksempel peker Larsen på at det vil kunne oppstå vanskelige vurderinger dersom samtykke først er gitt, og deretter trekkes tilbake eller vedkommende sovner. I et slikt tilfelle må man da også ta stilling til samtykket varighet, noe som ifølge Larsen er krevende.

- Med en «ja»-lov risikerer vi både at uskyldige blir dømt, og at skyldige ikke blir dømt, mener Larsen.

Ordlyden i forslaget regjeringen vil legge frem er foreløpig ukjent, skriver NRK.