- Lovforslaget er en historisk milepæl

- Som forsvarsadvokat mener jeg innføring av en slik bestemmelse vil styrke borgernes rettssikkerhet ved at det klargjøres tydelig i lovteksten hva som er straffbart, sier Silje Christine Hellesen.

Hun er partner ved Eldens kontor i Haugesund, og har lenge vært en aktiv pådriver for å innføre en hjemmel i straffeloven som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke.

- Norge er gjennom Istanbul-konvensjonen forpliktet til å sikre kriminalisering av seksuell omgang uten samtykke. Etter at Europarådet vedtok Istanbul-konvensjonen i 2011 har land etter land endret sin voldtektslovgivning i overenstemmelse med internasjonale forpliktelser, sier Hellesen.

Naboland med ja er ja-bestemmelse

Hun viser til at Sverige, Danmark, Island og Finland alle har innført samtykkelov.

- Landene har valgt ulik utforming, men felles for disse landene er at de alle tar utgangspunkt i at det definerende elementet i hva en voldtekt er, er at offeret ikke aktivt har gitt utrykk for frivillighet eller samtykke til den seksuelle omgang – altså en ja er ja- bestemmelse. Det er ingen grunn til at staten Norge skal tilby sine borgere et svakere rettsvern og beskyttelse enn våre naboland.

Hun mener at dagens voldtektsbestemmelse i straffeloven § 291 både er ufullstendig og uklar.

LES OGSÅ_

Tror samtykkelov kan gi ekstra belastning på fornærmede

- Dette underbygges av at det stadig bringes inn saker for Høyesterett hvor det er uklart hva som omfattes av alternativet «ute av stand til å motsette seg handlingen», sier Hellesen.

- Massiv kritikk mot Norge

Nå er hun glad for at regjeringen har lagt frem et forslag til en samtykkelov.

- Det er svært mange advokater som i en årrekke har satt seg godt inn i denne problemstillingen og som imøteser denne lovendringen. Norge har fått massiv kritikk for dagens mangelfulle regelverk, sier hun.

- Dette lovforslaget er en historisk milepæl, sier Hellesen.

Sammen med advokatene Kristin F. Hammervik (leder i bistandsadvokatutvalget), Kjersti Cecilie Jensen (partner i Bull) og Elisabeth Rød (partner i Elden) skrev Hellesen et innlegg med tittelen Advokater for samtykkelov i Juristen i fjor høst.

Krever ikke egen samtykke-app

«En samtykkelov fører selvsagt ikke til at seksuell omgang krever en skriftlig kontrakt eller digital samtykkeapp, som enkelte har fremholdt. Denne type kommentarer er med på å undergrave alvoret i saken», skrev de fire advokatene.

De viste til at straffeloven allerede har bestemmelser som stiller opp samtykkekrav, for eksempel i bestemmelsene som kriminaliserer seksuell handling uten samtykke og seksuelt krenkende atferd uten samtykke. 

LES OGSÅ:

Foreslår at minstestraffen oppheves i voldtektssaker

Til Advokatbladet sier Hellesen at det etter norsk lov ikke kreves et uttrykkelig samtykke. 

- Konkludent atferd er tilstrekkelig. Frivillighet kan komme til utrykk ved ord eller handling som for eksempel blikk og berøring.

- Jeg kan ikke se at et vilkår om seksuell omgang uten samtykke vil by på større lovgivningstekniske eller bevismessige utfordringer enn det som allerede følger av andre straffebud om samtykke, som for eksempel bestemmelsen som kriminaliserer seksuell handling uten samtykke i straffeloven § 297, sier Hellesen.

 - Påtalemyndigheten har bevisbyrden

En samtykkebasert voldtektsbestemmelse skal selvsagt ikke gå på bekostning av borgernes rettssikkerhet, understreker Hellesen.

- Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker, og enhver rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode. Forskjellen ved lovendring, er at spørsmålet om det forelå samtykke blir en del av bevisvurderingen i voldtektssaker.

17 europeiske land har samtykkelov

Ifølge Samtykkealliansen, har Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Irland, Island, Kroatia, Kypros, Luxembourg, Malta, Nederland, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland lover som definerer voldtekt som sex uten samtykke.

Initiativtagerne bak samtykkealliansen er Amnesty International, DIXI Ressurssenter, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom (SNU).

- Våre naboland har med hell implementert en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Nå er det på høy tid at Stortinget tar ansvar for å følge opp anbefalinger fra Europarådets overvåkningskomite og FN og sørger for at også Norge får en voldtektsbestemmelse som er i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser og som i tilstrekkelig grad beskytter borgernes rett til å bestemme over egen kropp, sier Hellesen.

Ny samtykkelov med «bare ja er ja»-bestemmelse