Tror ikke krav om ja vil føre til et ras av domfellelser for voldtekt

Fredag morgen annonserte justisminister Astri Aas-Hansen under sin tale på Arbeiderpartiets landsmøte at forslag til samtykkelov vil legges frem torsdag 10. april. Loven som foreslås, vil være en ja er ja-lov, ifølge Hansen. 

Leder av Bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen, Kristin Fagerheim Hammervik, er positiv til at justisministeren gir uttrykk for at loven som skal legges frem blir en ja er ja-bestemmelse. 

- At det foreslås en lovtekst med utgangspunkt i at bare «ja er ja» har jo ministeren tidligere annonsert. At dette nå gjentas er fint, men det gjenstår å se den konkrete ordlyden, før det er mulig å mene om det som foreslås, er i tråd med Bistandsutvalgets forventninger til samtykkelov, sier hun.

- Frykter ikke ras av domfellelser

Hammervik mener at valget av ordlyd i bestemmelsen trolig ikke vil påvirke de rettslige vurderingene. Hun peker på at det strenge kravet til bevis vil bestå, og at tiltaltes forsett - uavhengig av ordlyden - vil være sentralt.

- Uansett ordlyd, må både fornærmede og tiltalte redegjøre for hendelsesforløpet slik de mener det var, sier hun.

Valget av en ja-modell vil ikke medføre et ras av nye domfellelser, tror Hammervik. Men bestemmelsen vil føre til flere anmeldelser og domfellelser, som man etter dagens ordlyd ikke ville fått, tror hun.

- Det er viktig å merke seg at erfaringene fra eksempelvis Danmark viser at domfellelser i saker der samtykke mangler, er begrenset. Fortsatt gjelder de fleste domfellelser i Danmark saker som involverer vold og trusler, altså klassisk voldtekt. Slik tror jeg det også vil bli i Norge ved innføring av samtykkelov. 

- Ikke en god veiviser for unge berusede menn

En lovtekst som klart gir tilkjenne at den aktive part må forsikre seg om at en passiv part likevel ønsker seksuell omgang, er det samfunnet trenger, mener Hammervik.

- Ordlyden i ny voldtektsbestemmelse må derfor fastslå det selvsagte; at ethvert menneske har rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet. En nei er nei-bestemmelse sier i prinsippet at man kan holde det gående helt til det blir sagt nei, eller ytet motstand. En slik ordlyd er ikke det unge berusede menn trenger som veiviser når de utforsker sex i beruset tilstand.

- Ingen garanti for at de egentlig skyldige blir dømt

Leder av Forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, uttrykker skepsis til å innta et nytt element i vurderingen:

- Jeg ønsker å se den endelige lovteksten før jeg tar klart stilling, men Advokatforeningen og Forsvarergruppen er, på bakgrunn av at våre medlemmer har betydelig erfaring med disse sakene, skeptiske til at man i denne meget kompliserte sakstypen, hvor bevissituasjonen allerede er krevende skal putte inn et nytt element. 

Hun påpeker at det er en risiko for at et ja-krav vil ramme den fornærmede:

- Det å bevise at noen ikke har sagt ja, vil kunne ramme den påstått fornærmede fordi hun vil få ansvar for å belyse noe hun ikke har sagt. Og sett fra siktedes side vil bare ja er ja skape uklarheter - hva er et ja i atferd? Hvor langt strekker et ja seg? Er det ja til samleie, eller er det ja til noe annet? 

Larsen mener videre at en samtykkelov med et ja-krav ikke nødvendigvis fører til at de som er skyldige blir dømt.

- Mange av disse sakene gjelder unge folk som er beruset og som famler seg frem - det gjelder både kvinner og menn. Og det kommer til å bli mange krevende straffesaker ut av dette - uten noen garanti for at de egentlig skyldige blir dømt, sier hun.

- Forventer at minstestraff fjernes

I tillegg til ordlyden i samtykkeloven har spørsmålet om å fjerne minstestraffen for samleie til voldtekt etter straffeloven § 292 vært mye omdiskutert. 

Under talen til Arbeiderpartiets landsmøte fredag, uttalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at domstolene bør ha større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen enn etter dagens retningslinjer om normalstraffnivåer. 

Det er enda uklart om dette innebærer at minstestraffen i voldtektssaker oppheves. 

Venstres justispolitiske talsperson, Ingvild Thorsvik sier til Advokatbladet at de forventer at minstestraffen foreslås opphevet.

- Venstre forventer også at minstestraffen på tre år vil bli fjernet. Derfor mener vi at dommere bør ha stor fleksibilitet i å sette en passende straff, noe dommerstanden selv også har etterlyst.

Også Kristin Fagerheim Hammervik ønsker en opphevelse av minstestraff i voldtektssaker velkommen.

- Det høye straffenivået fører i praksis til frifinnelser, det er jeg overhodet ikke i tvil om. Denne type saker er dessuten ikke ensartet og det bør derfor være opp til domstolen i hver enkelt sak å utmåle riktig straff.

Ifølge Mette Yvonne Larsen er signalene om at det i lovforslaget åpnes for skjønn positivt: 

- Åpning for mer skjønn og fjerning av minstestraff er meget positivt, men dette veier likevel ikke opp for betenkelighetene ved å innføre en samtykkelov med ja-krav, sier hun.