Delte meninger om samtykke-lov og nedsatt seksuell lavalder

Rett før jul i fjor leverte Straffelovrådet sitt forslag til en omfattende reform av straffeloven kapittel 26 om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten).

Rådet foreslår en rekke endringer, blant annet at dagens ordning med minstestraffer og normalstraffenivå fravikes, at det inntas en ny samtykkebestemmelse i loven, og at den seksuelle lavalderen settes ned til 15 år.

Et betydelig antall høringsinstanser har levert høringssvar til utredningen. Blant dem Advokatforeningen, flere domstoler, Oslo statsadvokatembeter og Kontoret for voldsoffererstatning.

Advokatforeningen: Positive til å fjerne minstestraff

Minstestraffen for voldtekt til samleie foreslås opphevet. Dette begrunnes først og fremst i et ønske om å unngå uforholdsmessige strenge straffer: Domstolene skal ha mulighet til å fastsette passende sanksjoner som overholder proporsjonalitetskravet i Grunnloven § 94.

Av disse grunnene anbefales det heller ikke å operere med normalstraffenivåer i forarbeidene, slik det gjøres i dag.

Advokatforeningen, som mener Straffelovrådets utredning gjennomgående bærer preg av «grundige, gode og prinsipielle drøftelser», er også positive til forslaget om å sløyfe minstestraff og normalstraff.

I foreningens høringsuttalelse pekes det blant annet på at bruk av særskilte minstestraffer «øker risikoen for at en konkret saks behandling i straffesakskjeden enten ender med en urimelig streng straffeutmåling» eller at «bevisvurdering og subsumsjon trekkes for langt for å unngå konkret urimelighet».

Videre understreker foreningen at de særegne hensynene som gjorde seg gjeldene i perioden frem mot 2010, da det fant sted en konstitusjonell maktkamp mellom Stortinget og Høyesterett, «ikke lenger er til stede».

Straffelovrådets medlemmer

• Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet (til v.)
• May-Len Skilbrei, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO
• Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
• Linda Gröning, professor ved Det juridiske fakultet, UiB (leder)
• Eivind Guldseth, politifaglig etterforskningsleder i Trøndelag politidistrikt
  
• Anders Brosveet, advokat og partner i Elden Advokatfirma AS

(Her ved overleveringen sammen med justisminister Emilie E. Mehl.)

Advokatforeningen er derfor enig med Straffelovrådet i at departementet ved revideringen av kapittel 26 går bort fra å indikere straffenivået ved normalstraff og heller indikerer hva lovgiver mener er riktig straffenivå ved «generelle henvisninger til retningen på straffenivået.».

- Henlegger ikke av frykt for lange straffer

Oslo statsadvokatembeter ønsker på sin side at dagens normalstraffenivå som et utgangspunkt skal videreføres.

I sin høringsuttalelse presiserer førstestatsadvokatene Lars Erik Alfheim og Kristian Jarland likevel at det må ses hen til «konkrete omstendigheter ved utmålingen», i samsvar med uttalelsene i dagens forarbeider, Prop. 97 L (2009–2010).

Hva angår minstestraffen, «deler Oslo statadvokatembeter de prinsipielle betenkelighetene som Rådet gir uttrykk for», men mener spørsmålet likevel er av «begrenset praktisk betydning». De ønsker å imøtegå argumentasjonen om at minstestraffen kan ha som konsekvens at påtalemyndigheten henlegger saken selv om bevisene er gode, fordi de «ikke kjenner seg igjen» i en slik beskrivelse.

Den interne gjennomgangen som er gjort i anledning deres høringssvar har nemlig ikke avdekket noen eksempler på at de har henlagt en voldtektssak fordi de ønsket mildere straff enn tre års fengsel.

Oslo statsadvokatembeter savner også konkrete eksempler som illustrerer at det vil være urimelig å dømme en gjerningsperson til tre års fengsel for voldtekt til samleie, i tilfeller der straffeloven § 80 ikke kommer til anvendelse.

Borgarting: Uheldig virkning av minstestraff

Borgarting lagmannsrett, som peker på at det «har det vært behov for en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd», erkjenner på sin side å ha erfart at erfart at bestemmelser om minstestraff kan ha en uheldig virkning for utmåling av straff i saker der det foreligger særlige formildende omstendigheter i sin høringsuttalelse.

Domstolen fremhever samtidig at utredningen inneholder en rekke spørsmål av rettspolitisk karakter, som domstolen «normalt er tilbakeholdende med å uttale seg om, slik også her.».

Forslag om samtykkebestemmelse

Det har vært mye diskusjon i det offentlige ordskiftet om det bør innføres en samtykkebasert voldtektsbestemmelse. Dette har også flere ganger tidligere blitt vurdert av lovgiver, men betenkelighetene ved de betydelige bevisproblemene som kan oppstå i praksis, synes å ha stått i veien.

Domfellelse for voldtekt forutsetter i dag at gjerningspersonen har brukt vold eller truende atferd, eller at fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen

Straffelovrådets foreslår en ny bestemmelse som har fått overskriften «Seksuell omgang uten samtykke» i ny § 294 b. Etter det nye forslaget vil det være tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket.

Frivillighet, eller snarere fraværet av slik, er altså det sentrale ved Rådets forslag. Det grunnleggende spørsmålet er hvordan man på en god måte kan få frem at seksuell samhandling skal være basert på frivillighet.

«Bare ja betyr ja» eller «nei betyr nei»?

Straffelovrådet skisserer to ulike modeller: Den ene omtales som en «bare ja betyr ja»-modell, og går i hovedsak ut på at straffelovgivningen bør ramme seksuelle aktiviteter med noen som ikke har uttrykt et ønske om dette.

Den andre modellen omtales som en «nei betyr nei»-modell, og vektlegger at loven må basere seg på en uttrykt motvilje fra den som ikke vil delta.

Straffelovrådets anbefalte forslag bygger på en «nei er nei»-modell:

«Med fengsel inntil 10 år straffes den som har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling», lyder forslaget.

Tar ikke stilling til samtykke-bestemmelse

Advokatforeningen mener at det er vektige argumenter som taler for begge disse alternativene.

«Advokatforeningen tar ikke stilling til hvordan lovutkastets § 294 bokstav b bør utformes, men påpeker ulike argumenter som taler henholdsvis for og mot hver av Straffelovrådets skisserte alternativer», skriver foreningen.

«Foreningen har derfor valgt å redegjøre for de ulike synspunktene i fagmiljøene. Advokatforeningen mener at det er viktig at lovgiver har et godt informasjonsgrunnlag ved vurderingen av hvilken utforming ny § 294 skal ha», heter det i foreningens elleve sider lange høringssvar (side 5).

Nei-er-nei-modellen

Først lister foreningen opp synspunkter til støtte for Straffelovrådets forslag om en nei-er-nei-modell:

Overskriften i straffebudet bør gjenspeile innholdet i bestemmelsen, og bør endres fra «Seksuell omgang med noen som ikke har samtykket» til «Seksuell omgang mot noens vilje,» foreslår foreningen.

Les også: Lagdommer reagerer på fersk dom fra Høyesterett

Seksuallovbruddssaker: Ber Høyesterett styre rettsutviklingen i en mer human retning

Formuleringen videre i straffebudet; «og som gir uttrykk for dette i ord eller handling», er en uklar avgrensning av de objektive straffbarhetsvilkåret, mener foreningen, og at det klart må fremgå av selve straffebudet at den uttrykte motstanden også objektivt sett er egnet til å bli forstått.

Den foreslår derfor at setningen får et tillegg; «og som gir uttrykk for dette i ord eller handling som er egnet til å bli forstått», eventuelt «og som på en forståelig måte gir uttrykk for dette i ord eller handling».

Foreningen ønsker også å fremheve det den mener er et sentralt aspekt ved Straffelovrådets utredning: Situasjoner der den passive parten av en eller annen grunn velger å opptre passivt. Da foreligger det ikke en markant krenkelse av den seksuelle selvbestemmelsesretten, og det vil derfor være uforholdsmessig strengt å straffe den aktive etter det strengeste straffebudet, skriver foreningen.

- Svært problematisk samtykke-krav

Den viser til at et samtykke-krav for at seksuell omgang ikke skal rammes av straffebestemmelsen vil være svært problematisk, og fremhever følgende:

• En slik bestemmelse tar ikke høyde for at frivillighet kan komme til uttrykk på mange ulike måter, og på forskjellige stadier under den seksuelle aktiviteten.
• Et krav om samtykke for straffrihet vil kunne føre til støtende resultater der en av partene i etterkant angrer at hen har hatt seksuell kontakt med den andre.
  
• Et krav om samtykke vil kunne svekke fornærmedes rettsvern ved at det stilles krav til opptreden ved seksuell omgang.
• En slik bestemmelse vil gripe inn i den enkeltes seksuelle selvbestemmelsesrett. Hver og en må selv kunne bestemme om og hvordan man ønsker å uttrykke seg i en seksuell situasjon.
• En slik bestemmelse vil hindre en ansvarliggjøring av begge parter for å forebygge uønsket seksuell kontakt.
• Et samtykke på et gitt tidspunkt kan av gjerningspersonen oppfattes å være gyldig uavhengig hva som skjer videre. Et samtykke som virker bindende fremover i tid vil kunne motvirke det grunnleggende prinsippet om at frivillighet må foreligge på et hvert tidspunkt under den seksuelle aktiviteten.
  

Bare ja er ja-modellen

Alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene - det vil si Island, Sverige, Danmark og Finland - har lagt til grunn en bare ja er ja-modell, skriver Advokatforeningen i punktet der den trekker frem argumenter til støtte for denne modellen.

Dette vil kunne oppnås ved innføring av en «bare ja er ja»-basert modell, skriver foreningen:

Fikk du med deg denne: - Man kan bli truet til samtykke

Jurist-debatt om samtykkelov: - Nei er ikke et nei i Norge i dag

• Tydelig reflektere samfunnets holdning om at all seksuell omgang skal være frivillig
• I større grad enn ved innføring av en «nei er nei»-basert lovtekst ivareta fornærmede i overrumpling og frysliknende-situasjoner, som igjen vil hindre at det i praksis oppstår et skjerpet krav til fornærmedes adferd i overgrepssituasjonen.
  

Det er også viktig at ordlyden i straffebudet på en tydelig måte reflekterer samfunnets holdning om at all seksuell omgang skal være frivillig, herunder hvordan de aller fleste unge definerer voldtekt (sex uten samtykke), påpeker foreningen.

«En voldtektsbestemmelse som tydelig reflekterer at «bare ja betyr ja», vil sende et slikt signal. Straffelovrådets alternative utforming med et straffalternativ som rammer den som «har seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling gir uttrykk for å ville det», vil i større grad tilfredsstille et slikt hensyn.»

Bistandsadvokat Hege Salomon: Går ikke langt nok

Tidligere leder av bistandsadvokatutvalget, Hege Salomon i Advokatfirmaet Salomon Johansen, har sendt inn sitt eget høringssvar. Salomon mener at § 294 om seksuell omgang uten samtykke ikke går langt nok.

«Forutsetningen om at fornærmede i ord eller handling må gi uttrykk for at hen ikke vil, innebærer at noen typer overgrep som etter vår mening bør være straffbare, ikke vil omfattes av ordlyden i bestemmelsen,» skriver firmaet, som foreslår at passusen «som gir uttrykk for det i ord eller handling» fjernes fra paragrafen.

Statsadvokatene i Oslo støtter samtykke under tvil

Oslo statsadvokatembeter, som tiltrer Rådets forslag om å innføre en samtykkebasert voldtektsbestemmelse, bemerker at tiltredelsen skjer under sterk tvil:

«En slik bestemmelse vil generere særlig flere positive påtalebeslutninger og domfellelser. Bevissituasjonen i voldtektssaker er som kjent krevende. En samtykkebasert regel endrer ikke dette. Vi er bekymret for at innføring av en slik bestemmelse kan skape urealistiske forventninger om at langt flere saker vil ende med tiltale og fellende dom», heter det av høringssvaret.

Når de likevel kan tiltre rådets forslag, er det fordi det gir et «viktig signal at en voldtektsbestemmelse uttrykkelig oppstiller krav til samtykke.».

Kontoret for voldsoffererstatning: Bare ja er ja er best

Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) mener på sin side at lovteksten bør omformuleres slik at bestemmelsen også omfatter de tilfeller hvor fornærmede ikke har gitt inntrykk for at hen ønsker seksuell omgang.

Bestemmelsen bør ifølge KVF derfor bygge på den såkalte «ja er ja-modellen». KFV mener «dette i større grad vil hensynta karakteren og kompleksiteten av overgrepstilfeller», og at en formulering i tråd med «ja er ja»-modellen vil være et «viktig normgivende signal fra lovgiver».

Signalet vil ifølge KFV være et «effektivt verktøy for å forhindre at flere av de situasjonene som KFV i dag erfarer at fører til anmeldelse av voldtekt, oppstår.».

Foreslår ny seksuell lavalder

Straffelovrådet har videre foreslått å senke den seksuelle lavalderen fra 16 år til 15 år. Dette fordi «mange 15-åringer er tilstrekkelig modne til å delta i seksuelle handlinger», og da bør de ifølge Rådet også ha «frihet til å gjøre seksuelle erfaringer etter eget ønske.»

Det pekes dessuten på at det ikke noen grunn til at den seksuelle lavalderen skal være høyere i Norge enn i våre naboland i Sverige og Danmark,

Advokatforeningen støtter rådets forslag om å senke den seksuelle lavalderen med ett år. Det avgjørende argument i så måte, er at «forslaget innebærer at den kriminelle og den seksuelle lavalder blir den samme.»

Dette fremhever foreningen som positivt, ettersom det i dag er «utfordrende å følge begrunnelsen for en rettstilstand der en siktet 15 åring på den ene siden ikke har nok erfaring og modenhet til å ta ansvar for egen seksualitet, men samtidig har skyldevne.».

Bistandsadvokat Hege Salomon er uenig i at den seksuelle lavalderen bør senkes til 15 år.

«Det finnes en rekke eksempler på seksuelt uerfarne 15 åringer som tilsynelatende har frivillig sex med godt voksne personer som utnytter barnet. Dagens grense på 16 år verner 15 åringer nettopp mot slik seksuell utnytting av voksne. Slik vi ser det har ikke 15 åringer samtykkekompetanse til å ha seksuell omgang med voksne», skriver Salomon i firmaets høringsuttalelse.

Bekymret for økt sexpress

Sentralt ungdomsråd i Oslo (SUR), som er et offisielt høringsorgan for bystyret og byrådet i Oslo kommune på vegne av ungdom under 19 år, bekymrer seg for hva en senking av den seksuelle lavalderen vil bety i praksis:

«Vi i SUR bekymrer oss for at det å senke den seksuelle lavalderen vil gi økt sexpress blant unge, særlig jenter og de som faller bort fra kjønnsnormene i dag. Ett år har mye å si for hvordan ungdom opplever seg selv og andre, og ett år kan endre drastisk våre tanker om seksualitet og hvordan vi opplever seksuelle handlinger. SUR kan derfor ikke stille seg bak endringsforslaget til den seksuelle lavalderen, selv om det kun er foreslått å senke den med ett år.».

Les innspillet fra bistandsadvokatutvalget til Straffelovrådet

- Å si klart og tydelig nei er ikke nok

«Viktig at lovgiver er en motkraft»

Forslaget om lavere seksuell lavalder er møtt med ulike oppfatninger internt hos Oslo statsadvokatembeter.

De peker på at de har behandlet flere saker der ungdom i 15-årsalderen utsettes for et «ikke ubetydelig press» til å bli med på seksuell aktivitet, og hvor den fornærmede åpenbart synes det er vanskelig å sette grenser.

Oslo statsadvokatembeter er dessuten «ikke uten videre overbevist om at ungdom i 15-årsalderen i dag er mer modne og bedre i stand til å ta overveide valg om egen seksualitet enn de var tidligere.».

Det vises til at «gutter og jenter i dag blir eksponert for seksualisert innhold gjennom sosiale medier på en helt annen måte enn for 20–30 år siden.» Etter deres syn er det derfor viktig at lovgiver er en «motkraft» til dette.

Professor emeritus med eget forslag

Et stort antall privatpersoner har levert egne høringsuttalelser, blant dem tidligere seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor emeritus i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Erik Nord.

«Straffelovrådet omtaler ikke «overtalelsessex». Det bruker begrepene «ønskethet»og «frivillighet» om hverandre uten å definere noen av dem. Dette etterlater uklarhet om overtalelsessex er ment å omfattes av lovforslaget. Jeg foreslår en litt annen lovformulering for å klargjøre. Unnlatelsen av å definere frivillighet er uansett en vesentlig mangel», skriver han i sin uttalelse.

Han har sitt eget tilleggsforslag til § 294 b:

«Med fengsel i inntil 10 år straffes den som har seksuell omgang med noen som i ord eller handling gir uttrykk for at de ikke ønsker det. Straffbarheten bortfaller dersom personen som ikke ønsker seksuell omgang, likevel velger å tillate den uten å være utilbørlig presset til det.»