Oppklaringsprosenten i voldtektssaker går ned, og antallet frifinnelser er sterkt økende

Riksadvokaten har torsdag publisert rapporten Kvalitetsundersøkelsen 2024 Voldtekt.

Det er tredje gang at statsadvokatene systematisk har undersøkt voldtektssaker fra hele landet. Siste nasjonale undersøkelse ble gjort i 2020.

– Rapporten viser at i flertallet av sakene har etterforskingen vært  tilfredsstillende eller av bedre kvalitet. Blant annet holder avhør av fornærmede et godt nivå og de blir gjennomført innen rimelig tid. Politiet kan bli bedre på å sikre elektroniske spor og bruk av etterforskningsplaner, og politiets kompetanse bør økes noe. Dette vil vi følge opp i samarbeid med Politidirektoratet, sier riksadvokat Jørn Maurud i en melding.

Den 77 sider lange rapporten inneholder blant annet egne kapitler som beskriver utviklingen i metode, statistikk, politiets organisering og prioritering, kvaliteten på etterforskningen, legalitetskontroll av tvangsmidler og vurderinger.

Færre saker oppklares

I perioden fra 2014 til 2024 har oppklaringsprosenten variert mellom 39 og 26. Nå er trenden fallende, ifølge rapporten.

Mens andelen oppklarte saker i 2016 var 39 prosent, har andelen falt jevnt og trutt siden, med unntak av 2023, da den økte fra 28 til 33 prosent fra året før. I 2024 var oppklaringsprosenten 26 prosent.

Den hyppigst forekommende årsaken til lavt oppklaringspotensial er at fornærmede har gitt en uklar beskrivelse av det anmeldte forholdet i avhør. 

«Samtidig viser gjennomgangen at det i disse sakene likevel ble vurdert som riktig å iverksette etterforsking, særlig begrunnet i etterforskingsplikten ved slike alvorlige lovbrudd.»

Antall frifinnelser øker

Samtidig med at oppklaringsprosenten faller og andelen positive påtalevedtak faller, økte andelen frifinnelser i domstolene i 2024, som tabellen under viser.

«Denne kvalitetsundersøkelsen kan ikke gi noen sikre svar på hva som er årsaken til at oppklaringsprosenten er fallende de siste fem til seks år. Det som imidlertid er på det rene er at andelen saker som avgjøres med tiltalebeslutning også har falt, og klart mer enn antall saker som anses som oppklart. Samtidig er andelen saker som ender med frifinnelse i retten sterkt økende», konkluderer rapporten.

Troverdighetsvurdering sentralt

Nærmere tre av fire voldtektssaker (74 prosent) avgjøres på grunnlag av troverdighetsvurderinger i fornærmedes og mistenktes forklaringer, ifølge rapporten.

«Kun i 11 prosent (58) av sakene forelå det andre bevis som direkte og med en viss styrke underbygget fornærmedes forklaring, og i disse sakene er oppklaringen vesentlig høyere.»

 «Med det strenge beviskravet som påtalemyndigheten skal anvende ved avgjørelsen av tiltalespørsmålet, er det å forvente at en stor andel av sakene hvor ord står mot ord blir henlagt», heter det videre.

- Ofte bare to sentrale bevis 

Flere av de typiske trekkene som kjennetegner de aller fleste voldtektene (se egen ramme), gjør at sakene er vanskelige å etterforske, konkluderes det i rapporten.

«Det kan også være krevende å skaffe bevis for at mistenkte handlet med forsett når det anmeldte forhold har skjedd uten andre til stede. I de fleste sakene er det som nevnt ikke brukt vold eller tvang som etterlater spor på fornærmede. Resultatet er at i mange av sakene står fornærmedes ord mot mistenktes ord og det foreligger ikke nødvendigvis bevis som er egnet til å i særlig grad kaste lys over forholdet. Påtalemyndigheten må i slike tilfeller avgjøre saken med utgangspunkt i de to sentrale bevisene som foreligger, mistenktes og fornærmedes forklaring, holdt opp mot strafferettens beviskrav for utferdigelse av tiltale.»

Stor andel av sakene etterforskes uten plan

Undersøkelsen omfatter 510 voldtektssaker fra 2024 fra alle landets politidistrikter. Sakene er tilfeldig valgt ut etter visse objektive kriterier i perioden 1. juli 2023 til 30. juni 2024.

Samtidig er det hentet ut statistikk fra alle voldtektssaker i politiets straffesaksregister som er påtaleavgjort i perioden 2019 til 2024 for å vise utvikling nasjonalt.

Les også: Bevisvurderingen sentralt i Høyesterett

Sovevoldtektsdom opphevet av Høyesterett

I 29 prosent av de 510 voldtektssakene som ble undersøkt fra 2024, ble det ikke opprettet en etterforskningsplan, noe som burde ha vært gjort i over halvparten av disse sakene, ifølge rapporten.

Av de 364 sakene der det faktisk ble opprettet en etterforskningsplan, var det kun 51 prosent av disse som ble vurdert som gode eller tilfredsstillende. Hele 49 prosent ble vurdert som ikke tilfredsstillende eller dårlig.

«Her er det et stort forbedringspotensial», heter det i rapporten (side 67).

Ofte avhøres ikke alle relevante vitner

I hver tredje sak (33 prosent) der etterforskningsplanen ikke holder mål, er det registrert mangler ved vitneavhørene, i disse sakene er ikke alle relevante vitner avhørt.

Men også sakene med gode eller tilfredsstillende etterforskningsplaner har mye å gå på i så måte: Der var alle relevante vitner avhørt i 42 prosent av sakene.

«Saksgjennomgangen gir holdepunkter for et sammenfall mellom kvaliteten på etterforskingsplanen og den samlede etterforskingen», heter det i rapporten.

I over en tredel av sakene som etterforskes uten en plan, er for eksempel avhør av fornærmede ikke sikret med lyd og bilde. 

- Lite tilfredsstillende bevissikringsmetode

Et annet hovedfunn i undersøkelsen, er at det i stor grad er manglende sikring av fornærmedes og mistenktes databærere.

«Et annet vesentlig funn ved undersøkelsen er at det i flere distrikter er avdekket at politiet sikrer databevis fra fornærmede og vitner ved lite tilfredsstillende metoder, for eksempel ved at den som blir avhørt fremviser en del av korrespondansen som det tas skjermbilde av eller at vedkommende selv oversender deler av informasjonen til politiet», heter det i rapporten.

Les også: Regjeringen varsler samtykkelov før påske

Mener egen samtykkelov er overflødig

Og videre:

«Dette er en uheldig bevissikring av flere årsaker, hvorav den mest åpenbare er at politiet ikke nødvendigvis har kontroll på all relevant informasjon, kontekst og metadata (tidspunkter for kommunikasjonen/tidsstempler, sted, avsender og mottager, redigeringsdato mv.) som kan være relevant for databevists pålitelighet. I lys av den teknologiske utviklingen må politiet også særlig være oppmerksom på muligheten for manipulerte digitale bevis.»

Her konkluderer undersøkelsen slik:

«En naturlig inngang til å komme i posisjon for å sikre digitale spor og bevis er partenes forklaringer. Det er derfor bekymringsfullt at dette temaet ikke er tilfredsstillende håndtert i 18 prosent av avhørene av fornærmede og 20 prosent av avhørene av mistenkte.»

Mange får ikke forsvarer

I 73 prosent av sakene med navngitt mistenkt hadde vedkommende forsvarer. Dette betyr at mistenkte i 27 prosent av sakene ikke hadde forsvarer.

I tolv prosent av disse sakene har statsadvokatene vurdert det slik at det burde vært oppnevnt eller engasjert forsvarer. I 83 prosent av sakene der det var aktuelt, var forsvarer til stede i første avhør. 

I 59 av 78 saker hvor forsvarer ikke var tilstede, fremgikk det ikke av saksdokumentene at avkallet på forsvarer var tilstrekkelig informert, klart og forsvarlig. 

«Det er konstatert sviktende notoritet om mistenktes rett til bistand av forsvarer. Det brukes i stor grad standardtekster i avhørsrapporter slik at det oppstår usikkerheter om det som er nedtegnet er i samsvar med realitetene. Politiet må påse at notoriteten gjenspeiler de faktiske forhold», heter det i rapporten.