Carl Bore er partner i Dalan advokatfirma.
Foto: Advokatbladet
ENSRETTINGSPRINSIPPET
- Det bør ikke lenger være mulig å bli dømt til erstatning når man samtidig frikjennes for straff
Å idømme erstatning etter frifinnelse for straff undergraver frifinnelsen og strider derfor mot den alminnelige rettsoppfatning, spesielt i lys av uskyldspresumsjonen, mener Dalan-advokat Carl Bore og jurist Monica Bore.
For snart en uke siden ba Riksadvokaten Borgarting lagmannsrett om å frifinne Viggo Kristiansen for Baneheia-drapene. Birgitte Tengs' fetter ble frifunnet for drapet på sin kusine. Til felles har de to at de likevel må betale erstatning for lovbrudd de ikke er dømt for. Slik bør det ikke være lenger, skriver Dalan-advokat Carl Bore og jurist Marianne Bore i et innlegg på NRK.
«Det er ikke mulig å gå videre etter slike justismord uten å ta lærdom og revidere institusjonene. Også lovendringer må vurderes. Det bør ikke lenger være mulig å bli dømt til erstatning når man samtidig frikjennes for straff», skriver de.
Å idømme erstatning etter frifinnelse for straff undergraver frifinnelsen og strider derfor mot den alminnelige rettsoppfatning, spesielt i lys av uskyldspresumsjonen, mener skribentene.
«Det er ikke bevisreglene – men dette – som gjør at folk flest ikke forstår hvorfor man kan dømmes til å betale erstatning for noe man er frikjent for. Og det med rette.»
«Når en sak forblir uoppklart, er det mest nærliggende at erstatning til fornærmede dekkes av staten, fortrinnsvis som ledd i en modifisert versjon av ordningen om voldsoffererstatning».
Torsdag formiddag varslet Borgarting lagmannsrett at rettsmøtet for behandling av gjenåpningssaken til Viggo Kristiansen er berammet tirsdag 13. desember 2022.
Ville gjeninnføre ensrettingsprinsippet i 2016
Hverken i Danmark eller Sverige er det mulig å bli frifunnet for straff samtidig med at man dømmes til erstatning. Der praktiseres det såkalte ensrettingsprinsippet, som også var gjeldende i Norge frem til 1981.
Tilbake i 2016 foreslo straffeprosesslovutvalget å gjeninnføre ensrettingsprinsippet her hjemme.
«Utvalget mener et slikt sprikende resultat i samme sak er problematisk, fordi det svekker frifinnelsen for straffekravet. Dessuten byr det på betydelige utfordringer å behandle sivile krav etter en frifinnelse for straffekravet, særlig fordi det følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2 at retten i en slik situasjon ikke kan uttrykke seg på en måte som sår tvil om skadevolders strafferettslige uskyld. Med et ensrettingsprinsipp unngår man disse uheldige virkningene», heter det i NOU-en.
Fikk støtte fra advokatene
I saker hvor tiltalte frifinnes, men fornærmede likevel skulle kunne få erstatning, foreslo utvalget at det innføres en ordning der det offentlige kan dekke fornærmedes krav. Forslaget fikk støtte fra Advokatforeningen.
«Dette gir den beste løsningen ved at man da unngår at domstolen kommer med en avgjørelse av det sivile krav som setter spørsmålstegn ved frifinnelsen. Advokatforeningen er enig med utvalget i at fornærmedes interesser vil bli vernet med utvalgets forslag om en statlig garantiordning basert på at tiltalen vil gi en sterk presumsjon for at erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag foreligger.
Advokatforeningen støtter også utvalgets vurdering av hvilke krav som skal dekkes av en statlig garantiordning. Advokatforeningen vil påpeke at noen regressordning mot den strafferettslig frifunnet skadevolder må være utelukket», skrev Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.
Forslaget møtte også motstand, særlig fra påtalesiden, og forslaget ble lagt på is.
– Det er svært uheldig at Justisdepartementet ikke grep den anledningen man hadde til å endre ordningen. Økonomisk sett ville nok dette ha spilt svært liten rolle. Beløpene vil stort sett vært så små at de ville stått i et klart misforhold til betydningen av de prinsippene som settes i spill i hver eneste sak der dette skjer. Det gjør alltid sterkt inntrykk når en tiltalt som er frifunnet for straff, likevel blir stemplet som en forbryter på grunn av erstatningskravet, sa Schjødt-advokat og leder for Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, Halvard Helle, til Advokatbladet i fjor.
Flere advokater har i ettertid kritisert justisdepartementet for å behandle endringer straffeprosessloven stykkvis fremfor som et samlet lovforslag.
Gjenopptakelse av erstatningsspørsmål hindres av tiårsregel
Når en straffesak behandles av domstolen, blir både spørsmålene om straff og spørsmålene om erstatning behandlet i sammen sak. Slik fungerer det ikke ved gjenopptakelser hvor de eventuelt må behandles i ulike rettsprosesser. Dette er uheldig, særlig som følge av tvistelovens tiårsgrense for gjenopptakelse av saker om erstatning, ifølge skribentene av NRK-innlegget.
«Det er vanskelig å se at 10-årsfristen kan forsvares ut fra uskyldspresumsjonen og den alminnelige rettsoppfatning. Det overordnede er at det i fremtiden ikke bør være mulig å bli dømt til erstatning og samtidig bli frifunnet for straff», skriver de.
«Ensrettingsprinsippet bør dessuten videreføres også i reglene om behandlingen av justismordsaker. Dette ved at erstatningsansvaret i utgangspunktet kan gjenåpnes, behandles og avgjøres i samme sak, sammen med straffansvaret.»
