Baneheia:- Skal advokater snu ryggen til uskyldig dømte?

I en kronikk i Advokatbladet går advokat Anders Folkman til angrep på sin advokatkollega Arvid Sjødin. Følger vi Folkmans resonnement bør uskyldig dømte finne seg i dommene og rettssamfunnet bør se bort. Gjenåpning av straffesaker kan, ifølge Folkman, nemlig være et rettssikkerhetsproblem.

Advokat Folkmans nedsettende karakteristikker av Sjødin er flere og til dels grove. Da er det betenkelig at han både feilinformerer om Baneheia-sakens fakta, hva som er årsaken til gjenåpning og skjuler egne koblinger. Som eksempel unnlater Folkman å informere leseren om sitt mangeårige samarbeid med Stine Sofies Stiftelsen. Det ville det vært ryddig å informere om. Kanskje ville det satt uttalelsene hans i et annet perspektiv?

- Feilinformerer om beviset

Skal man tro Folkmans siste utspill, har saken altså ikke blitt gjenåpnet som følge av nye bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse, slik kravet i straffeprosesslovens §391 nr. 3 faktisk er, men angivelig fordi vi har glemt hva saken dreier seg om.

Som eksempel på hukommelsessvikt nevner Folkman sykkelbeviset. Det er mange problemstillinger knyttet til vitners hukommelse, men det betenkelige er at Folkman feilinformerer om beviset. Folkman nevner erindringsproblemer fire måneder etter drapene, men forteller ikke om de tidlige avhør, like etter drapene, av et trettitalls vitner som, både samlet og hver for seg, er egnet til å så tvil om det Andersen forteller om sykkelen.

Han nevner heller ikke de mange andre feilene som er påpekt i Andersens forklaring, både når det gjelder påstandene om Kristiansens sykkel og en rekke andre forhold. Det er i det hele tatt besnærende å se hvordan Folkman er villig til å skjule de mange feil og åpenbare usannheter en som beviselig er en barnedrapsmann, Jan Helge Andersen, kommer med.

- Feil bilde av sannheten

Det som nå har kommet frem, og som Folkman må ha glemt, er at retten, juryen og allmennheten i 2002 ble gitt et bilde av «sannheten» som vi i dag vet er feil.

Juryen ble fortalt at det var DNA som viste at det var to gjerningsmenn på åstedet. Ja, selv dommeren tok dette med i sin rettsbelæring. Og når aktor retorisk lar det henge igjen «hvis det ikke er Viggo Kristiansen, hvem skulle det da være?», så forstår man at juryen ikke kunne se bort fra dette. Det Folkman ikke har fått med seg, er at dette er feil. Der var ikke grunnlag for å si at det var to på åstedet. Det finnes ingen DNA-bevis som sier det. Juryen ble fortalt noe som ikke var sant.

Les også:

Baneheia-saken gjenåpnes etter dissens 3 - 2

Muligens Folkman husker at politiet lekket til pressen, og aktor presenterte i retten overfor juryen, at Jan Helge Andersen hadde en meget troverdig og korrekt forklaring. Ja, faktisk hadde de ikke kunnet ta han i noen løgner eller feil, fortalte de. Andersen ble endog beskrevet som en som hadde tilnærmet fotografisk hukommelse.

Jeg håper han husker det, fordi også dette er feil. Politiet tok Jan Helge Andersen i en rekke feil. «Avhørene», som snarere kan kalles coaching av en mistenkt, ble gjennomført på en måte som ikke står seg i dag, og som beviselig ledet til nedskriving av faktum som ikke kan stemme. At politiet faktisk tok Jan Helge Andersen i løgn på flere områder, men skjulte det for juryen, forsvarerne, allmennheten og retten ellers. Det har heller ikke kommet frem.

Uomtvistet mobilbevis

Sist, men ikke minst, så må Folkman ha glemt at aktor og politiet faktisk klarte å skape tvil om telebeviset i saken. Det er godt gjort. For er det noe to sakkyndige er enig om, i tillegg til sakkyndighet kommet til senere, så er det at den som brukte Viggo Kristiansens mobil, ikke kan ha vært på åstedet. Det er uomtvistet. Det er heller ikke omtvistet at det faktisk var Viggo Kristiansen som brukte mobilen sin - mens drapene ble begått.

Folkman ser ut til å glemme at når to bevis tilsynelatende står mot hverandre, så har man en tendens til å velge det som passer best til persepsjonen man har i saken. Derfor godtok juryen å se bort fra telebeviset, for politiet hevdet jo det var DNA fra to på åstedet. Hadde juryen sett bort fra telebeviset hvis de ikke hadde blitt presentert for et falskt DNA-bevis? Selvsagt ikke. Juryen hadde da frifunnet Viggo Kristiansen.

Folkman forsøker å tegne et dystert bilde av Sjødin som en advokat som utnytter systemet. Men er det sant?

I Gjenopptakelseskommisjonen ble påtalemyndigheten representert av to statsadvokater og politiets påtaleansvarlige. Samtidig ble det oppnevnt to bistandsadvokater for de etterlatte. I sum var det fem offentlig betalte aktører som fra hvert sitt hold motarbeidet gjenåpningsbegjæringen.

Fremdeles i fengsel

Opp mot dette, sitter Viggo Kristiansen i fengsel på strenge vilkår. Han har ikke tilgang til PC, ikke tilgang til internett, han har ikke sakens dokumenter og kun 20 minutters telefontid i uka. Gjenopptakelseskommisjonen har aldri villet snakke med Kristiansen om saken, og de avslo å oppnevne forsvarer for ham. Derfor jobbet Sjødin gratis med saken - i flere år. Utnytter Sjødin da systemet?

Så får Folkman seg til å spørre om alle med ressurser skal få gjenåpnet gamle saker, som om det er Viggo Kristiansen som er den ressurssterke parten i saken. Det er vanskelig å bomme grovere.

Spørsmålet er snarere om systemet legger opp til at advokater skal snu ryggen til klienter som kan være uskyldig dømt?

Det vil snart bli bekreftet at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Han har sittet 21 år i fengsel. Hva hadde vært hans skjebne hvis han ikke hadde hatt en gratisarbeidene advokat som også klarte å stable på bena en gruppe gratisarbeidene frivillige?

Svaret gir seg selv.