På pressekonferansen var Halvard Sivertsen, Arvid Sjødin, Mikkel Tronsrud og Bjørn André Gulstad til stede for å svare på spørsmål fra pressen.Foto: Jonas Fosaas
BANEHEIA-SAKEN
– I dag starter resten av livet mitt
– Jeg har lidd hvert sekund, hvert minutt, hver time, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år i 21 år, som følge av feilvurderinger av politiet, påtalemyndighet, domstol og gjenopptakelseskommisjonen, skriver Viggo Kristiansen i et åpent brev.
Under en pressekonferanse i etterkant av Borgarting lagmannsretts frifinnelse av Viggo Kristiansen, leste hans forsvarer Bjørn André Gulstad, et åpent brev fra Viggo Kristiansen.
– Den 19. mai 2000 ble to uskyldige barn frarøvet livet, og deres etterlatte har siden måtte leve med en sorg og en smerte som er mye verre enn den krenkelsen og påkjenningen det har vært for meg å sone 21 år i fengsel for en forbrytelse jeg ikke begikk, skriver Kristiansen innledningsvis i brevet.
Annonse
– Nå er jeg lettet
Han skriver videre at han forstår hvor opprivende det må ha vært for de etterlatte, at en av de to dømte gjerningsmennene likevel ikke var skyldig.
– Jeg har forståelse for den smerte de etterlatte har måttet leve med, som ved frifinnelsen ble forverret. Samtidig ber jeg om forståelse for at jeg ikke kunne leve med en feilaktig dom for en forbrytelse som jeg aldri har begått.
– Jeg har lidd hvert sekund, hvert minutt, hver time, hver dag, hver uke, hver måned, hvert år i 21 år som følge av feilvurderinger av politiet, påtalemyndighet, domstol og gjenopptakelseskommisjonen, skriver Kristiansen.
Han takker en rekke aktører som har gjort en uvurderlig innsats med å få saken gjenopptatt, samt støttespillere som har vært der for han gjennom alle årene saken har pågått. Nå ønsker han å komme seg videre i livet.
– Nå er jeg lettet. Nå ber jeg om fred og ro i forsøket på å stable på beina et liv jeg har fått utsatt i 22 år. I dag starter resten av livet mitt, avslutter Kristiansen i brevet.
– Det er tortur
Gulstad innledet pressekonferansen med å forsøke å sette ord på den uretten Kristiansen har blitt påført gjennom alle årene han har vært fengslet.
– En ting er jo den tiden det tar å sitte 21 år i fengsel. Når man i tillegg legger til angst, frustrasjon, avmakt, bitterhet og håpløshet som en del av normaltilstanden, så må det hele utvilsomt ha vært en form for tortur, sier han.
– I løpet av de 21 årene ble han fratatt muligheten til å sosialisere med samfunnets medlemmer, få nye venner, finne seg en kjæreste og stifte familie, forteller Gulstad.
Han ramset opp en rekke historiske begivenheter for å sette i perspektiv hvor lenge Kristiansen har betalt prisen for handlinger han ikke begikk. Videre pekte han på ulike hverdagslige begivenheter som Kristiansen aldri har fått muligheten til å oppleve.
– Det som kunne vært hans barn, en ung gutt eller jente, er verken en del av livet hans eller hans øvrige familie. Han har aldri opplevd det å gjøre karriere, eller stoltheten av mestring og bli satt pris på. 43 år gamle Viggo har heller aldri fått muligheten til å ta sertifikat, forteller Gulstad.
– Ingen smerte i forhold de etterlatte
Det aller viktigste, sier Gulstad, er å aldri glemme hvilken tragedie som rammet to uskyldige barn, en vårdag da de skulle bade.
– Vi må aldri glemme hvilken ulidelig krenkelse og smerte som rammet både offer og etterlatte i mai 2000. En smerte som har fulgt de etterlatte frem til i dag, og for all fremtid.
– Som Viggo Kristiansen sa til meg i går. «21 år uskyldig i fengsel er ingen smerte i forhold til hva andre har lidd i denne saken», fortsetter Gulstad.
En rekke aktører og handlinger har ført til at saken til slutt ble gjenåpnet, og Viggo Kristiansen ble frifunnet. Gulstad peker på en rekke momenter som til slutt klaffet, og omtaler gjenopptakelsen som flaks.
Nå må de involverte aktørene ta lærdom, mener han.
– Rettsstaten klarte det kunststykket å dømme en mann som ikke engang hadde vært på åstedet, to ganger. Jeg håper vi alle kan være enige om at samfunnet har en form for kollektiv plikt til å stille opp for Viggo Kristiansen på grunn av de enorme tapene han er påført.
– Alle steiner må snus, det må bevilges midler til forskning på hvordan justismord blir til, hvorfor rettssamfunnet har så vanskelig for å fange opp og rette opp feil i ettertid, sier Gulstad.