Bistandsadvokatene: De etterlatte ønsket en ny fullstendig rettssak

– Vi har fått opplyst at etterforskningen mot Jan Helge Andersen pågår videre. Da er det uklart for oss hvilke hypoteser man jobber med, hvilke etterforskningsskritt som gjenstår. Det fremstår som mer klokt hvis man ikke hadde avgjort saken for den ene mistenkte, før man gjorde det for den andre, sa bistandsadvokat Håkon Brækhus i gjenåpningssaken mot Viggo Kristiansen i Borgarting lagmannsrett i dag.

- Nå mener påtalemyndigheten at dommen mot Viggo Kristiansen ikke er riktig. Tvert imot mener de at Jan Helge Andersen lyver, eller kan lyve. Men de mener at han ikke lyver om at han selv var med på det han er dømt for, sa Brækhus.

- Når det nå skal avsies en frifinnende dom, vil både Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen være frifunnet for drapet på Lena. Det er i mitt hode to innbyrdes selvmotsigende avgjørelser som kan bli stående, for det er vanskelig å tenke seg at det er en tredjeperson som har utført dette drapet, fortsatte han.

- Flere ubesvarte spørsmål

Brækhus og kollega Audun Beckstrøm er bistandsadvokater for de drepte jentenes foreldre. For Lenas foreldre er det uholdbart at politiet ikke kan gi et klart svar på hvem som drepte deres datter, sa Brækhus.

- De etterlatte sitter nå igjen med flere ubesvarte spørsmål, enn forut for at Oslo politidistrikt startet sin etterforskning, etter at Kristiansen-saken ble gjenopptatt i 2021.

De to bistandsadvokatene har siden Riksadvokaten la ned påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen, vært kritiske til at det ikke blir en fullstendig ny rettssak.

- Viggo Kristiansen har selv sagt at han ønsket at saken skulle komme opp i sin fulle bredde. Fra vår side er det også ytret ønske om dette, men slik har det ikke blitt. Og innstillingen fra Riksadvokaten gikk på at det ikke engang skulle være noen muntlige forhandlinger. Men vi er takknemlige for at det er blitt et rettsmøte her i dag, og at lagmannsretten har gitt oss anledning til å bli hørt, sa Brækhus.

- Mister tillit

De pårørende vet nå ikke hva de skal tro, sa han.

- I media er det kommet frem at saksbehandlingen bør granskes. Foreldrene har hele tiden hatt tillit til politiet, påtalemyndigheten, Gjenopptakelseskommisjonen og domstolene. Myndighetene som tidligere har uttalt seg med sikkerhet, har nå skiftet oppfatning. I sin alminnelighet leder dette til at man mister tillit, sa advokat Beckstrøm.

- Derfor lurer man på, er det det man er blitt fortalt tidligere som er det riktige, eller er det det som sies nå? Det blir da vanskelig å stole på domstolene og politiet. Det er skapt en situasjon som ikke er lett for dem.

Aktoratet: Nye DNA-funn viser seksuelle overgrep fra Andersen mot begge jentene

Aktor Johan Øverberg fortalte at domfellelsen av Viggo Kristiansen i stor grad var basert på forklaringen til Jan Helge Andersen.

- Jan Helge Andersen har aldri erkjent seksuelle overgrep mot jentene, bortsett fra en viss kroppslig kontakt med underlivet til en av jentene. Når det nå er funnet overgrepsmateriale fra DNA fra ham på begge jentene, så må man vurdere hans forklaring opp mot dette, sa Øverberg.

Oppsummert er det Riksadvokatens vurdering at det ikke foreligger DNA-bevis som underbygger hypotesen om at handlingene er gjort av mer enn én gjerningsperson, fremholdt han.

- Slik sett står saken i dag i en vesentlig annen stilling enn da Viggo Kristiansen ble domfelt.

Også teledatabevisene er meget vanskelig å forene med Andersens forklaring, sa aktor.

- Disse trekker i retning av at Viggo Kristiansen ikke var på åstedet da handlingene ble begått, og er forenlig med hans forklaring om at han oppholdt seg i arbeidsboden ved sin egen bolig, sa Øverberg.

Mener Andersen hadde motiv for å implisere Kristiansen

Aktoratet trakk frem flere andre bevismomenter som de mener svekker troverdigheten til Andersens forklaring.

– Det sier seg selv at Andersen kan ha hatt et motiv for å implisere Viggo Kristiansen for selv å få redusert ansvar. Han ble spurt av politiet om han selv kunne være et offer i saken, og om det var slik at hans beste kamerat kunne ha vært den mest aktive på åstedet. At Andersen ble informert om at dette var politiets teori, kan etter påtalemyndighetens syn øke risikoen for at Andersen forklarte seg uriktig. Og vi ser at han endret sin forklaring i tråd med bevisene i saken.

Aktor Schei oppsummerte påtalemyndighetens syn slik:

- Det foreligger ingen tekniske bevis som knytter Viggo Kristiansen til de straffbare handlingene. DNA-undersøkelsene styrker ikke teorien om at det var to gjerningsmenn. Teledata-bevis trekker i retning av at Kristiansen ikke er skyldig. Og Jan Helge Andersens forklaring er samlet sett preget av uriktigheter. Konklusjonen er at det ikke er bevismessig grunnlag for videre forfølgning av Viggo Kristiansen for disse forholdene.

Aktoratet la ned påstand om frifinnelse for Baneheia-drapene, og ti måneders fengsel for de to andre, tidligere forholdene.

Forsvarerne mener løsningen er riktig

Viggo Kristiansens forsvarere, advokat Bjørn Gulstad og advokat Arvid Sjødin, startet med å takke Oslo politidistrikt, Oslo statsadvokatembete og Riksadvokaten for grundige vurderinger og det de mener er en helt riktig konklusjon.

- Det kan ikke herske noen tvil om, slik bevisbildet står, at påtalemyndigheten har gjort det helt riktige, sa advokat Bjørn Gulstad.

En ny hovedforhandling i full bredde - slik bistandsadvokatene ønsket på vegne av de to mødrene og de to fedrene, og som Viggo Kristiansen selv tidligere ga uttrykk for at han ønsket for å bevise sin uskyld - ville i dag ikke være mulig, poengterte Gulstad.

- Skulle saken blitt tatt opp i sin fulle bredde i dag, måtte påtalemyndigheten ha tatt ut tiltale i strid med helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper: Om en tiltale tas ut, må påtalemyndigheten være helt overbevist om straffeskyld. Så derfor kan man ikke gjøre dette, sa han.

- Men jeg har full forståelse for, og vil formidle fra Viggo Kristiansen, at de etterlatte har behov for å komme til orde.

To tidligere forhold

Viggo Kristiansen skal nå dømmes for to andre forhold som ble omfattet av dommen.

En av postene omhandlet seksuelle overgrep mot et 7-8 år gammelt barn i perioden desember 1994 til juli 1995. Den andre postene gjaldt skremmende, plagsom eller hensynsløs opptreden mot en kvinne i nabolaget fra mai 1998 til januar 1999.

Les også Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith:

Baneheia-saken: - Vi er mange som har grunn til å gå i oss selv for tiden

Viggo Kristiansen har hele tiden benektet enhver skyld eller befatning med drap eller overgrep på Lena og Stine Sofie, men erkjente overgrep mot barnet, men ikke voldtekt. Han erkjente også det andre forholdet overfor den unge nabokvinnen.

Overgrepene mot barnet skal ha startet da Kristiansen var 14 eller 15 år gammel. Det andre forholdet skjedde da Kristiansen var over 18 år.

Nettopp disse to sakene har ført til at Kristiansen ikke bare ble ansett som en moduskandidat, men også til at han fikk strengere soningsforhold, at sakene er omtalt igjen og igjen i media, og til at Kristiansen ble sittende tre måneder ekstra på forvaring, etter at saken hans ble besluttet gjenopptatt, fortalte forsvarer Bjørn André Gulstad.

- Sakene fikk store konsekvenser

- Disse handlingene ble tatt til inntekt for at han var skyldig også i handlingene i Baneheia. Disse to sakene fikk helt hinsidige konsekvenser for en ung gutt. De har senere blitt brukt som argumentasjon for strengere soningsforhold, manglende progresjon og manglende gjenopptakelse.

- Disse forholdene er misbrukt der det passer til hans ugunst i mange forskjellige varianter, og at forholdene er blitt eksponert i et omfang som ville vært utenkelig for tilsvarende forhold begått i 2001 av en 19-åring. Selv når Viggo Kristiansen blir frikjent for Baneheia-drapene, vil han stå i en særstilling i Norge som overgrepsdømt, sa Gulstad.

Forholdene som retten nå skal utmåle straff for, vil følge ham resten av livet, både i media, sosiale medier, i podcaster, bøker og i de tusen hjem, fremholdt han.

- Og årsakene til dette, er at Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt.

Straffenivået har økt

Straffen som skal utmåles for disse to postene, skal stå i stil til det som var normalt straffenivå på tidspunktet da den første dommen ble avsagt. Straffenivået for seksuallovbrudd er blitt mye høyere i dag enn det var i 2001 og 2002, da Kristiansen ble dømt i Kristiansand byrett og senere i Agder lagmannsrett.

Både aktoratet og forsvarer viste til andre overgrepssaker: For eksempel ble en lege i 50-årene, som dopet ned fire-fem barn og gjorde overgrep mot dem, dømt til to års fengsel, samt tap av retten til å være lege.

Som nevnt mente aktoratet at en passende straff for Kristiansen er ti måneders fengsel.

Forsvarer mener at Kristiansen må få tjue prosent strafferabatt for tilståelse og medieeksponeringen, og la ned påstand om åtte måneders fengsel.

Straffen er allerede avsonet, men vil få konsekvenser for erstatningssummen som skal utmåles i neste rettsrunde.