– Om du har en klient som er under 18 år, må du pushe på så
ting går fort, både før, under og etter rettssaken. Forsvarere kan bidra til å
hindre tilbakefall, sier de to.
På høstseminaret til Forsvarergruppen nylig stod barn i
strafferettspleien på dagsordenen. Der delte de to erfarne forsvarerne Cecilie
Nakstad og Stian Mæland tips om hvordan advokater best kan bistå ungdom i
straffesaker.
I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen å bevilge 34
millioner kroner for å etablere et hurtigspor for ungdom i Oslo tingrett, og
145 millioner til å doble kapasiteten i ungdomsfengslene.
At det går lang tid – i Oslo i snitt fem måneder fra en
ungdom pågripes for et lovbrudd til ungdomsstraffen iverksettes, og over sju
måneder dersom ungdommen dømmes til samfunnsstraff – utgjør en risiko for at
ungdommen begår nye lovbrudd, mener både politikere og fagfolk.
I U18-sakene er det derfor viktig at advokatene står på,
selv om det betyr at de må jobbe gratis, sier Nakstad og Mæland.
Møter ikke til PUM-samtale
Dersom det skal tas ut tiltale mot en mindreårig, bør det ifølge
straffeprosessloven § 161 a foretas en såkalt PUM, personundersøkelse for
mindreårige, før saken pådømmes.
En utfordring er at en stor andel av de unge og deres verger
ikke møter opp til PUM-samtalen. Kriminalomsorgen i Oslo har derfor begynt å
sende innkalling i kopi til forsvarer for å få flere til å møte opp.
– Ofte vet heller ikke vergene at de unge bør møte til denne
samtalen. Så noe av det viktigste vi kan gjøre, er å informere, sørge for at
personundersøkelsen skjer raskt, og ellers pushe på politiets etterforskning. I
domstolene har U18-sakene høy prioritet. Men når saken er ferdig i retten, kan
vi ofte ikke slippe den, men må ta gratisarbeidet med å ringe aktor for å mase,
slik at dommen sendes raskt over til Konfliktrådet, dersom det er snakk om
ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, sier Nakstad og Mæland.
Tett gruppe rundt den unge
De to advokatene har mye positivt å si om ungdomsstraff og
ungdomsoppfølging. Denne type straff i frihet inneholder to hovedelementer;
såkalt gjenopprettende prosess og tett oppfølging.
Det opprettes en gruppe rundt den unge, som kan bestå av for
eksempel ungdommens lærer, psykolog, fotballtrener, barnevernet, Alternativ til
vold eller andre. Straffen vil bestå av noen faste sjekkpunkter, det kan være ruskontroll,
fast innetid, forbud mot å oppholde seg på bestemte steder til bestemte tider,
forsoningsmøter med den fornærmede, og så videre. Straffen er i stor grad
tilpasset hver enkelt.
– Som advokater kan vi søke om oppnevning slik at vi kan være
med i den første samtalen der rammene for straffen settes. Denne muligheten bør
advokater benytte seg av. Advokaten kjenner den unge, og kan være med å vurdere
om premissene som settes er realistiske. Vi ser at ungdommene ofte skriver
under på avtaler de ikke klarer å gjennomføre. Mens de som faktisk klarer å holde
avtalen, har lav tilbakefallsprosent, sier Nakstad.
I fjor fullførte 74 prosent av ungdommene som ble idømt
ungdomsstraff, og 83 prosent av de som ble ilagt ungdomsoppfølging, ifølge tall
fra Konfliktrådet.
Mer til forebyggende arbeid
De to forsvarerne er kritiske til regjeringens planer om å
doble kapasiteten i ungdomsfengslene.
– I stedet bør samfunnet tilby et nettverk rundt hvert
enkelt barn, slik man gjør ved ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, før barnet
havner i en kriminell løpebane. Det vil sikkert koste skjorta, men det koster
jo flere tusen kroner i døgnet å ha en ungdom i fengsel også. Så vi bør heller
bruke pengene før barna blir kriminelle, mener Nakstad.
Når det blir flere ungdomsplasser i fengslene, så vil
terskelen senkes for hvilke barn som settes i fengsel, mener hun.
– Jeg forstår at vi må ha noen plasser for de mest alvorlige
sakene. Men å mikse kjempefarlige ungdommer med de som har gjort mindre
alvorlige ting, er ikke bra, sier hun.
– De unge blir bare verre av å være i fengsel, det er en
lærerskole i kriminalitet, sier Mæland.
Ungdomskriminalitet er et sammensatt og komplekst problem, påpeker
de.
– Jeg tror ikke at strengere straffer vil demme opp for
demografiske problemer som fattigdom og utenforskap, og manglende oppfølging
fra det offentlige forebyggingssegmentet. De fleste av mine unge klienter
kommer fra litt vanskelige kår, sier Mæland.
– Mange unge har en mørk framtid i hodet, de ser ikke for
seg at de har en fremtid. Samfunnet må demme opp for utenforskapet mange unge
lever i, og fylle tomrommet, sier han.
En by, to verdener
Selv bor Mæland på Nordstrand i Oslo, der ulikhetene i
samfunnet er tydelige for det blotte øye.
– Det finnes nesten ingen steder der de sosiale skillene er
så store som på Nordstrand. Barna i Solveien har de dyreste designjakkene, og
pappa kjører rundt i en strøken bil. I underkant av to minutters kjøretid unna
finner du områder der ungdom opplever fattigdom, der familier lever så
trangbodd at det er umulig for de unge å ta med venner hjem, og der det aldri
er råd til dyre klær.
Det er disse ulikhetene han mener samfunnet må gripe fatt i.
– Løsningen er ikke flere fengselsplasser for unge, det er som å tisse i buksa.
Løsningen må begynne i den andre enden, sier Mæland.
Nakstad møter mange unge som er tatt for straffbare forhold,
som hun likevel blir imponert over.
– Ungdommene er ofte overraskende høflige. Ikke sjelden ser
jeg et veldig nært og kjærlig forhold mellom sønner og mødre, selv om det kan
gå en kule varmt mellom dem både i avhørs- og møterommet. Med de rette
tiltakene tenker jeg at det er håp for dem.
