Bruker beslutningstrær for å ta gode avgjørelser og tror klientene elsker det

Advokat Christian Hauge i Wiersholm deltok nylig i podkasten Dommerpodden, der han sammen med høyesterettsdommer Thom Arne Hellerslia og psykolog Jan-Ole Hesselberg snakket om gruppetenkning i retten i en samtale ledet av tidligere dommerfullmektig Mikkel Østhagen Hamar.

Hauge har vært opptatt av hvordan gruppetenkning påvirker advokaters beslutninger i en årrekke, og har over flere år samarbeidet med psykolog Hesselberg.

Sistnevnte har skrevet boken Bedre beslutninger og arbeider med en doktorgrad i beslutningspsykologi.

- En gang i halvåret kommer Hesselberg til oss i Wiersholm og holder foredrag om bekreftelsesfeller og beslutningspsykologi for våre nyansatte fullmektiger. Han har også vært en god sparringspartner i vårt arbeid med å utvikle systemer for gode prosessrisikovurderinger, forteller Hauge i podkasten.

Verktøy som virker

For å ta bedre beslutninger må man ta i bruk verktøy, understreker han.

- Når advokater skal vurdere hvor god en sak er, er det ofte mange hjerner som jobber sammen i team. Og det er det jo på motpartens side også. Da må vi ha en strategi for å ta riktige valg og for å gjøre en best mulig prosessrisikovurdering så tidlig som mulig, sier Christian Hauge.

- Hvis du setter i gang en prosess basert på dårlige beslutninger, så vil du lenger ned i prosessen kunne bli overrasket over ting man burde ha sett. Da vil man kunne ha brukt tid og penger på noe man kanskje ikke skulle ha gjort.

Han forteller at bevisstgjøring om bekreftelsesfeller og gruppetenkning er første steg på veien.

- Men man må gå derfra til å benytte gode og hensiktsmessige verktøy på en måte som er mulig å gjennomføre i en hektisk hverdag - verktøy som faktisk forbedrer prosessene, sa Hauge.

I Wiersholm er arbeidet systematisert. 

Først utarbeides det en såkalt faktummatrise med kronologisk oversikt over sakens faktiske sider.

Ser ofte et mønster i kronologien

- I faktummatrisen lager vi en oversikt over alt som har skjedd i saken, hvem som har gjort hva, og hvorfor. I denne legges det inn relevante dokumenter og fakta, men også opplysninger fra samtaler med potensielle vitner.

- I arbeidet med faktummatrisen er det et viktig poeng at man ikke skal fokusere på konklusjonen. Hvis man gjør det, og bestemmer seg for hva som er historien, så vil du fort bare lete etter informasjon som støtter det synet du allerede har. Derfor må konklusjonen utsettes så lenge som mulig, sier Hauge.

Ingen har sannheten, den må rekonstrueres, poengterer han.

- Det saliggjørende er en streng kronologi. I det øyeblikket du legger alt etter hverandre, da ser du ofte et slags mønster. Det er vanskelig å forklare, men må erfares. Når du er veldig streng med kronologien, så kommer gjerne ting til overflaten, og du ser hvordan ting henger sammen, sier Hauge.

Hva er et beslutningstre?

Når matrisen er klar, lages et beslutningstre ved hjelp fra et digitalt verktøy.

Et beslutningstre er en visuell fremstilling av tvistens hovedspørsmål og dens mulige utfall, formet som et slags tre med mange grener.

Her er kortversjonen av psykolog Jan-Ove Hesselbergs definisjon, hentet fra hans innlegg under Wiersholms pre-event til Norwegian Arbitration Day, som ble arrangert i slutten av februar.

Et beslutningstre er en strukturert visualisering av kompliserte avgjørelser som presenterer sakens kompleksitet i et visuelt format, der juridiske strategier, mulige utfall og tilhørende sannsynligheter eller kostnader brytes ned trinn for trinn.

Formålet er å hjelpe advokater med å tydeliggjøre usikkerheter og systematisk vurdere hver mulighet.

Beslutningstreet skal også inneholde risikovurderinger, for eksempel potensielle erstatningsbeløp eller forlikssummer. Det skal gjøre det mulig for advokater å anslå den forventede verdien av hver mulighet, og sammenligner strategier basert på avveininger mellom risiko og gevinst.

Beslutningstrær kan gjøre komplekse juridiske problemstillinger mer forståelige for klienter, fordi det viser hvordan ulike grener av en sak kan utvikle seg. Dette gjør det enklere for klienten å forstå usikkerhet og mulige utfall.

Krever enormt engasjement

I arbeidet med å vurdere sakens rettslige spørsmål og utarbeide beslutningstreet, jobbes det aktivt for å motvirke bekreftelsesfeller og gruppetenkning, forteller Hauge.

- Det er ikke noe hokus pokus, men det krever enormt med engasjement og ressurser for å få et helt advokatfirma til å jobbe på samme måte. Men det har vi klart, etter mye hardt arbeid, sier Hauge.

Når beslutningstreet er klart, og alle pro- og con-argumentene er på bordet, går alle i teamet hver til sitt.

- Da vurderer hvert teammedlem sannsynlig utfall på hvert beslutningspunkt ved bruk av prosenter, for eksempel at man tror det vil være en sytti prosent sjanse for å vinne frem på et punkt. At vurderingene gjøres hver for seg kalles «blinding» på fagspråket, og er veldig effektivt for å få opp eventuelle ulike vurderinger av sakens styrker og svakheter.

- Videre tvinger denne prosessen alle til å gjøre den tunge, kognitive jobben det er å vurdere sannsynlig utfall, poengterer Hauge.

- Man kan ikke bare hoppe etter noen andres vurderinger.

Etter at alles vurderinger er diskutert og endelig prosessrisikovurdering er tatt, er neste steg i prosessen er å råde klienten til hva som bør gjøres videre.

Klientene er begeistret

Hauge er overbevist om at bruken av beslutningstrær vil bre om seg i advokatbransjen.

LES MER OM BESLUTNINGSPSYKOLOGI I DOMSTOLENE

– Prinsippet om likebehandling er en utopi

- Verktøyet har mange fordeler. Bare prosessen med å tegne opp sakens rettslige hovedspørsmål og i hvilken rekkefølge de sannsynligvis vil bli vurdert av en dommer, er en vanvittig effektfull prosess. 

Han påpeker at beslutningstreet også synliggjør valget mellom forlik og rettssak, og hvilke konsekvenser dette valget kan få. 

- Det har stor verdi i kommunikasjonen med klienten. 

Å få presentert en komplisert tvists mulige utfall og mulige nedsider og oppsider, kostnader inkludert, er noe klientene setter stor pris på, erfarer Hauge.

- Jeg har flere ganger fått tilbakemeldinger fra klienter som sier «endelig, en one pager som det går an å forstå i stedet for et femti siders notat»! Notater må man jo også ha, men kombinasjonen av en forståelig illustrasjon og notater er fantastisk, sier Hauge.

Tema på norsk voldgiftsseminar

I februar ble det som nevnt over arrangert en norsk voldgiftsdag; Norwegian Arbitration Day ved Universitetet i Oslo.

Arrangørene var UiO i samarbeid med Nordic Offshore & Maritime Arbitration Association (NOMA), Oslo Center for Commercial Law, Young Arbitration Practictioners Norway og International Chamber of Commerce, Norway.

I forkant av voldgiftsdagen arrangerte Wiersholm et pre-event der temaet bekreftelsesfeller og beslutningstrær ble satt på dagsordenen.

Innleder var psykolog Jan-Ole Hesselberg, etterfulgt av en paneldebatt med professor Sverre Blandhol ved UiO, Patrick Schroeder, partner i Freshfields og Donny Surtani, som er voldgiftsdommer og mekler.

Debatten ble moderert av Christian Hauge.

- Debatten om bruk av beslutningstrær i internasjonal kommersiell voldgift viser at dette verktøyet ikke bare er effektivt i forbindelse med advokaters prosessrisikovurderinger, sier Hauge.

- Brukt riktig, kan det øke sjansene for forlik ved mekling, det kan gjøre voldgiftsprosessen mer effektiv, og det kan motvirke faren for gruppetenkning blant voldgiftsdommerne når de skal beslutte utfallet av saken, sier han.