Høyesterett skal avklare bevisvurderingen i overgrepssaker

Hva er beviskravet i strafferetten, og hva er egentlig rimelig tvil? Dette er spørsmål som ble behandlet i en sak i Høyesterett i går (sak nr. 24-170372STR-HRET).

Spørsmålet i saken er beviskrav og krav til begrunnelse i saker hvor troverdighetsvurderinger står sentralt, jf. straffeloven § 292, jf. § 291.   

- Saken er et godt eksempel på en situasjon hvor man ikke har en konkret bevisvurdering, men vurderingen i større grad baseres på en magefølelse, sier John Christian Elden.

Han forsvarer en mann som for to år siden ble anmeldt for voldtekt, etter at han hadde tatt med seg en jente hjem fra fest. Mannen var da 19 år gammel, mens jenta var 17. 

Jenta anmeldte hendelsen i etterkant.

Ble frifunnet i tingretten

Partene forklarte seg ulikt om hendelsen, og med dette oppsto et vanskelig bevisspørsmål – er det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte var skyldig i voldtekt?

Flertallet i tingretten kom «på bakgrunn av bevisførselen og manglende opplysninger om hva som faktisk skjedde», til at det ikke kunne utelukkes at tiltalte og fornærmede hadde gjensidig og frivillig seksuell kontakt. Tiltalte ble derfor frifunnet.

Lagmannsretten kom derimot etter en helhetlig bevisvurdering til at fornærmedes forklaring måtte legges til grunn «som bevist ut over enhver rimelig tvil». Tiltalte ble derfor dømt for voldtekt.

I sitt sluttinnlegg til Høyesterett, skriver Elden «at i tilfeller hvor tiltalte ble frifunnet i tingretten, men domfelt i lagmannsretten, må det være mulig å forstå hvorfor resultatet ble et annet». 

Og videre:

«Det avgjørende er om sentrale eller springende punkter blir «stående uforklart», jf. f.eks. HR-2017-1246 avs. 24. Det må være mulig å lese ut av dommen hvordan lagmannsretten har prøvd det eller de forhold som var sentrale for tingrettens frifinnelse. Manglende begrunnelse for hvorfor lagmannsretten kom til motsatt resultat er egnet til å reise tvil om det strafferettslige beviskravet er riktig anvendt, jf. Rt. 2009 s. 1439 avs. 32-34.»

Spørsmål knyttet til beviskrav og krav til begrunnelse

Det overordnede spørsmålet i saken som nå står for Høyesterett, er når det er bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig. 

Både tiltalte og påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at dommen fra lagmannsretten skal oppheves, blant annet som følge av at de mener anvendelsen av beviskravet ikke er riktig.

Sentralt for spørsmålet står krav til begrunnelse og beviskrav i saker der det gjøres en troverdighetsvurdering.

Les mer om saken her

Nå skal en ny sovevoldtekt behandles av Høyesterett

– Både Riksadvokaten og denne side ønsker å luke ut slike typer saker som denne fra rettssystemet. Jeg håper derfor at Høyesterett benytter anledningen til å komme med noen prinsipielle uttalelser om hvordan lagmannsretten og tingretten skal gå frem i bevisvurderingen, sier John Christian Elden.

- Sentrale punkter blir stående uforklart

Ett av de sentrale spørsmålene i saken er troverdighet som bevistema.

Høyesterett har tidligere (Rt-2011-641) uttalt at det er anledning til å domfelle ut fra en «troverdighetsvurdering» i overgrepssaker hvor det foreligger motstridende forklaringer fra fornærmede og tiltalte, og det ikke foreligger andre avgjørende bevis.

Hva som ligger i denne vurderingen er ifølge begge parter uklart, og de mener det er behov for en presisering.

På vegne av sin klient påpeker Elden i sluttinnlegget at troverdighetsvurderingen bør suppleres med støtte i øvrige bevis og omstendigheter. 

Må kontrolleres opp mot pålitelighet

Rettens aktører påvirkes av «mer eller mindre bevisste holdninger i sin vurdering av menneskers troverdighet». For å avhjelpe dette bør troverdighetsvurderingen kontrolleres opp mot pålitelighet, skriver Elden.

«Høyesterett har sjeldent uttalt seg om hvorvidt bevisbyrdeprinsippet og uskyldspresumsjonen legger føringer for eller binder underinstansenes tilnærming til bevisene. Det vil ikke være mulig eller riktig å pålegge domstolene en metode som alltid skal følges, men erfaring og forskning tilsier at en strukturert tilnærming til bevisvurderingen kan gi bedre forutsetninger for å nå et riktig bevisresultat. Å oppstille enkelte metodiske forutsetninger vil også forenkle overprøvingen av avgjørelser».

Viser til svensk rett

Påtalemyndigheten viser til at i svensk rett har Högsta domstolen utpenslet flere relevante momenter for troverdighetsvurderingen, som også bør kunne vektlegges i norsk rett:

«Grunnleggende sett må forklaringene vurderes ut fra to sentrale aspekter: (1) forklaringenes innhold (detaljrikdom, motsigelsesfrihet, etc.) og (2) innholdets forhold til sakens øvrige bevis. Troverdighet bør ikke bedømmes ut fra det inntrykket.»

Et annet spørsmål i saken er hvordan domstolen skal strukturere bevisbedømmelsen.

Begge parter viser i sine sluttinnlegg til at Riksadvokaten i sitt kvalitetsrundskriv har operasjonalisert beviskravet ved å oppstille to hypoteser: én om skyld, og én om uskyld. 

De mener begge at dette er tankegods som kan overføres til domstolens strukturering av bevisbedømmelsen.

Kan svekke beviskravet

Dersom Høyesterett forkaster anken vil konsekvensen være at beviskravet svekkes, mener Elden.

– Forkaster Høyesterett anken til tross for at både Riksadvokaten og vi påstår den opphevet, vil det være overraskende. Det vil være en svekkelse av beviskravet fordi man da godtar en vurdering basert på magefølelse. Det er vi klare på at ikke holder i noen straffesak.