Justisdepartementets forslag om å forhåndsfastsette hvor mange timer forsvarere og bistandsadvokater skal jobbe i et oppdrag, samt å begrense ankeadgangen i saksstyrende avgjørelser i straffeprosessen, har vært ute på høring.
Advokatforeningen er sterkt kritisk til forslagene. Bistandsadvokatordningen vil ikke ble mer effektiv med det nye forslaget, men svarere tvert imot, mener foreningen.
Den motsetter seg også forslaget om at retten skal kunne fastsette hvor mange timer som anses rimelig og nødvendig i et forsvareroppdrag.
«Det er ikke mulig å lese forslaget som noe annet enn at departementet ønsker å kutte i rimelig og nødvendig forsvarerbistand til siktede i straffesaker. Dette mener Advokatforeningen er uakseptabelt».
«Advokatforeningen kan ikke se annen hensikt med forslaget enn en ytterligere nedskjæring i rettshjelpstilbudet til siktede i straffesaker og en ytterligere inngripen i den uavhengigheten og tillitten en forsvarer må ha for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag tilfredsstillende», skriver foreningen i sin høringsuttalelse.
- Sentral rettssikkerhetsgaranti
Innledningsvis påpeker foreningen at forsvareres timeantall allerede kan begrenses etter straffeprosessloven § 100 annet ledd, og at retten har anledning til å sette ned salæret i en sak, dersom den mener at forsvareren har jobbet mer enn det som anses rimelig og nødvendig.
Borgarting lagmannsrett uttalte seg om forhåndsbegrensning av timer i en dom i 2016:
Advokatforeningen viser i sin høringsuttalelse til en dom om forsvareroppnevning, der det blant annet står dette:
«Omfanget av forsvarerarbeidet må avhenge blant annet av hvilket behov for forsvarerbistand som til enhver tid foreligger, noe som kan endre seg etter hvert som etterforskningen går fremover.
Det vil være svært vanskelig allerede ved forsvareroppnevningen å sette en bestemt begrensing med hensyn til hva som kan aksepteres, noe som lett vil komme i strid med siktedes rett i det konkrete tilfelle til å ha en offentlig oppnevnt forsvarer.
Den omstendighet at tingretten senere kan utvide timeantallet, er ingen fullgod løsning. Når forsvarer først er oppnevnt, bør siktede ha sikkerhet for at forsvareren kan yte den bistand som er rimelig og nødvendig, uten å måtte henvende seg på nytt til retten.»
Fra LB-2016-150120.
Men det er umulig for retten å vite på forhånd hvor stort omfang et forsvareroppdrag skal ha, mener Advokatforeningen.
«Det er ikke til å unngå at en forhåndsbegrensning i antall timer vil fungere som en skranke for forsvarerbistanden. Forsvarerbistand kan aldri knytte seg til antall timer, men til faktisk behov. Advokatforeningen mener dette er en sentral rettssikkerhetsgaranti», skriver foreningen.
Justisdepartementet foreslår at forsvarsadvokaten kan be tingretten om å utvide antallet timer, men dette gjør ikke ordningen noe mer akseptabel, og virker dessuten svært tungvint både for forsvareren og retten, mener Advokatforeningen.
«Når det først oppnevnes forsvarer for siktede, må siktede ha klar visshet om at han faktisk vil få den nødvendige og rimelige forsvarerbistanden som han har krav på og forsvareren må ha visshet om at han eller hun står fritt å yte denne.»
- Vil ramme usosialt
Dersom forslaget går gjennom, vil det trolig føre til at folk med nok penger og ressurser vil betale for forsvarere under etterforskningen av egen lomme, slik at de ikke behøver å forholde seg til timebegrensningen, frykter Advokatforeningen.
«Mens siktede som har offentlig oppnevnt forsvarer under etterforskningen, vil bli avspist med en forsvarer begrenset til et visst antall timer. I tillegg til den sterkt underregulerte offentlige salærsatsen vil forslaget ytterligere føre til at ressurssterke siktede får et bedre forsvar enn ressurssvake. Dette er en utvikling dette forslaget ytterligere vil forsterke», skriver foreningen.
Bistandsadvokatordningen: Rammer de fornærmede
Forslaget om å forhåndsbestemme hvor mye bistandsadvokaten skal bistå under etterforskning, går lenger enn straffeprosesslovutvalgets forslag, påpeker Advokatforeningen. Utvalget mente at retten ikke skulle sette et bestemt antall timer, men heller oppnevne bistandsadvokaten for en bestemt del av saken.
Det nye forslaget vil ha en rekke uheldige følger, mener Advokatforeningen, og viser blant annet til disse eksemplene:
I familievold- og voldtektssaker skjer det ofte at fornærmede avhøres over flere dager: «Avhørene starter med den frie forklaringen og er eksempelvis i familievoldssaker stykkevis og delt om krenkelser gjennom mange år. Etter hvert – da ofte i flere senere avhør – må det settes søkelys på konkrete hendelser både for den fornærmede og eventuelle barn i samme husstand. Her er variasjonene store, og det er vanskelig å ut fra type sak ha en forhåndsoppfatning av omfanget av dette arbeidet», skriver Advokatforeningen.
Forslagets 4 hovedpunkter
- Å begrense adgangen til å anke saksstyrende avgjørelser i straffeprosessen mer enn det som følger av straffeprosessloven § 377 og Straffeprosessutvalgets forslag.
- Om skylderkjennelse i tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248 skal være tilstrekkelig når det gjelder straffbare forhold som kun kvalifiserer til bot.
- Om det bør åpnes for å forhåndsfastsette bistandsadvokatens og forsvarerens oppdrag til et bestemt antall timer.
- Om frihetsberøvelse (§ 254) og mishandling i nære relasjoner (§§ 282–283) skal unntas fra kravet om dobbel straffbarhet.
- Voldtektsbegrepet må forklares
«Det samme fenomenet som beskrevet ovenfor er heller ikke uvanlig i saker som gjelder festrelatert seksuell omgang mellom unge mennesker. Ofte er det en lengre prosess å forklare særlig unge mennesker hva som omfattes av voldtektsbegrepet og viktigheten av å snakke sant, samt få med sentrale detaljer i forklaringen som gis.»
En av bistandsadvokatenes oppgaver er å vurdere om politiet bør anmodes om å ta nye etterforskningsskritt, påpekes det i uttalelsen.
«Innspill fra fornærmede og etterlatte må filtreres for dermed hindre at ethvert forslag fra klient havner på etterforskernes bord», skriver foreningen..
Det er også bistandsadvokaten som er nærmest til å gi politiet råd om fornærmede underveis i etterforskningen kan ha behov for å få iverksatt besøksforbud, eller få voldsalarm, heter det i uttalelsen.
«Overnevnte eksempler er svært praktisk og viser at forhåndsfastsettelse av timer er uegnet fordi disse sakene er svært ulike i art og kompleksitet», skriver foreningen.
Dersom forslaget får gjennomslag, vil det i «praksis begrense advokatens arbeid på en måte som vil gå ut over de fornærmedes rettigheter og rettssikkerhet», skriver Advokatforeningen.
Dommerforeningen: Betyr merarbeid for domstolene
Dommerforeningen tror ikke at et forhåndsfastsatt tak vil føre til reduserte offentlige kostnader.
Disse utvalgene har behandlet lovforslaget
Lovutvalget for strafferett og straffeprosess
Disse sitter i utvalget: Halvard Helle (leder), Ann Helen Aarø, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.
Bistandsadvokatutvalget
Disse sitter i utvalget: Hege Salomon (leder), Morten Engesbak, Kristin Fagerheim Hammervik, Karoline Henriksen, Christian Lundin, Elisabeth Rød, Cecilie Schjatvet og Erik Widerøe.
«Den enkelte dommer vil sjelden ha noen forutsetninger for å vurdere hvor omfattende oppdraget kan bli», skriver Dommerforeningen i sin høringsuttalelse.
«Også den foreslåtte sikkerhetsventilen om at taket kan utvides vil åpenbart kunne påføre domstolene merarbeid. Det er et spørsmål om ikke kontrollen med at timebruken ikke overstiger det som er rimelig og nødvendig best kan skje i ettertid ved godkjennelsen av salæroppgaver, som nå. Dommerforeningen er alt i alt usikker på om en slik avgrensning er hensiktsmessig og ressursbesparende, i alle fall fra domstolenes perspektiv.»
Det samme gjelder også for forslaget om å forhåndsfastsette forsvarsadvokatenes timer, skriver Dommerforeningen.
Oslo: Vil ha ulikt timeantall for ulike lovovertredelser
Oslo tingrett støtter forslaget om å begrense antall timer forsvarere og bistandsadvokater kan jobbe under etterforskning.
«Slik timebegrensning kan også bidra til å lette rettens kontroll med salærkravene, samtidig som risikoen for at forsvarer/bistandsadvokat ikke får betalt for utført arbeid reduseres. Det vil være en fordel om departementet gir føringer for timebegrensningen innenfor ulike lovovertredelser. Vi er klar over at dette kan være utfordrende, men innenfor visse avgrensede lovovertredelser bør det være mulig», skriver Oslo tingrett.
Kristiansand tingrett har tiltro til at både bistandsadvokater og forsvarsadvokater oppgir det antall timer som har vært nødvendig i sakene, skriver domstolen i sitt høringssvar. Den mener likevel at forslaget om forhåndsbestemte timer kan ha gode grunner, mener mener at en slik bestemmelse eventuelt må bli en kan-bestemmelse.
Advokater: Sjablonmessig forhåndsgodkjenning
Advokatfirmaet Advokatoriet i Drammen har levert sin egen høringsuttalelse.
Advokat Sjak R. Haaheim og Arne Donald Arnesen advarer sterkt mot konsekvensene av det de kaller stykkpris for bistandsadvokater.
«Sjablonmessig forhåndsgodkjenning av visst antall timer vil medføre betydelig ekstraarbeid for domstoler og advokater, og føre til økt byråkratisering og større rettsusikkerhet for fornærmede som allerede er i en krisepreget situasjon. Innsparingen antas å bli marginal, men ressursene dreies fra «operativt» arbeid for fornærmedes interesser til administrativt arbeid for å forklare hvorfor rettshjelp er nødvendig», skriver de.
- Langvarig politietterforskning fordyrer
Advokatene mener at kostnadsøkningen til bistandsadvokatene i særlig grad skylles flere tilrettelagte avhør ved barnehusene.
«Dette er en villet politisk utvikling. Det mest effektive tiltaket for å nå målet om innsparinger, vil være å redusere antallet barneavhør. Å foreslå å spare inn merkostnadene ved de facto å kutte i rettshjelpen til andre særlig sårbare grupper som er gitt særlig vern, vil i realiteten være å kutte i legislativt godt begrunnede rettigheter.
Det er også grunn til å tro at langvarige etterforskninger hos politiet fører til økte kostnader til bistandsadvokat, idet oppdraget for fornærmede varer under hele etterforskningen. Å redusere politiets samlede etterforskningstid vil følgelig redusere kostnadene til bistandsadvokater.»
