Stor nedgang i antall seksårssaker som nektes ankebehandling

I 2019 vedtok Stortinget å fjerne ubetinget ankerett i straffesaker som gjelder lovbrudd med strafferamme over seks års fengsel. Hensikten var å forhindre åpenbart håpløse anker, å frigjøre tid og ressurser for domstolen og sakens aktører, å bidra til å redusere belastningen for fornærmede.

Lovendringene vakte sterke reaksjoner. Advokatforeningen var blant aktørene som var svært kritiske til lovendringen som trådte i kraft året etter.

Tall fra 2020 viste at 40 prosent av seksårssakene ble nektet ankebehandling. Tallet økte til nærmere 50 prosent påfølgende år.

Høyesterett hevet terskelen

LES OM HØYESTERETTS AVGJØRELSE

Høyesterett opphever ankenektelse

Utviklingen ble tatt tak i da Høyesterett i avdeling for første gang behandlet en ankenekt i en seksårssak, høsten 2021.

De sentrale spørsmålene til behandling var graden av prøvingsintensitet og hvordan lagmannsrettens silingsbeslutning i så fall skulle begrunnes.

«Det var en grunnleggende forutsetning bak innføringen av ankesiling i de såkalte seksårssakene at kravene til dette skulle være meget strenge», påpekte Advokatforeningen, som erklærte partshjelp i saken.

Høyesterett foretok en grundig gjennomgang av de strenge vilkårene for å nekte en anke fremmet. Det ble uttalt at det var grunn til å stille særlig strenge krav til lagmannsrettens begrunnelse i de mest alvorlige sakene.

«Dersom forklaringen til fornærmede utgjør det sentrale grunnlaget for domfellelsen i tingretten, vil det i mange tilfeller ikke være forsvarlig å avgjøre ankesaken uten en muntlig ankeforhandling i lagmannsretten», skrev Høyesterett i kjennelsen.

Domstolen konkluderte med at lagmannsrettens beslutning skulle oppheves, og hevet terskelen for å kunne nekte en anke fremmet.

Siden den gang har utviklingen tatt en annen retning.

– Viser at systemet fungerer

Borgartings årsmelding for 2022 viser at antallet alvorlige straffesaker som nektes ankebehandling, har sunket til 28,5 prosent. Det er en endring på over tyve prosentpoeng fra året før.

«Ordningen er relativt ny, og Høyesterett har gitt føringer for praktiseringen som får betydningen for hvilke saker som nektes fremmet», skriver førstelagmann Marianne Vollan i Borgarting lagmannsretts årsmelding.

Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichsson, som i 2019 gikk hardt ut mot Stortingets vedtak om lovendring, mener de nye silingstallene fra lagmannsretten er gode nyheter.

– Det er helt tydelig at lagmannsretten nå lojalt søker å etterleve Høyesteretts klare signaler. Det viser at systemet fungerer, sier Dietrichson.

– Likevel har vi enda ikke funnet den rette balansen mellom de anker som fremmes til muntlig forhandling og de anker som siles til skriftlig behandling, som jo er forbeholdt de litt håpløse anker, sier han videre.

– Alle bør møte sin dommer

Selv om tallene viser at flere får anledning til å prøve saken i en ankeinstans, mener han at for mange saker fremdeles avgjøres ved skriftlig behandling.

– Vi skal ikke miste av synet av at brorparten av alle straffesaker fremdeles ankebehandles uten muntlige forhandlinger. Det er for mange og klart ikke tilfredsstillende, sier Dietrichson.

Han mener alle bør ha rett på å møte dommeren som skal avgjøre saken.

– Vi har liten eller ingen tro på at lagmannsretten på forsvarlig vis kan avgjøre faktum i en sak alene basert på politidokumentene i saken, uten selv å høre siktedes forklaring eller hva vitnene har å si. Skal det være en realitet i siktedes rett til å få prøvd sin sak igjen, må det gis muntlige forhandlinger, sier lederen av Forsvarergruppen.