Dissens-saken: Dommerne må støtte seg på egne notater fra muntlige forklaringer

Den 16. januar ble det avsagt dom i en voldtektssak i Borgarting lagmannsrett. Flertallet på seks, to lagdommere og fire meddommere, fant to menn skyldige i grov voldtekt.

Mindretallet, meddommer Nikolai Eidissen, tok dissens.

Les også:

– I denne saken har meddommerne blitt forledet, villedet og forhindret i å utføre sitt mandat

I dissensen gir Eidissen blant annet uttrykk for at meddommerne ble nektet tilgang til alt av bevismateriale fra fagdommerne.

Lagmann Tone Vang er leder av lagmannsrettens faggruppe for straffeprosess. Domstolen ønsker ikke å kommentere saksbehandlingen i en konkret sak som ikke er rettskraftig avgjort, opplyser hun til Advokatbladet.

«Vi kan heller ikke gi noen utfyllende kommentarer til dommens innhold. Din henvendelse foranlediger imidlertid en kort generell redegjørelse for hvordan bevis blir ført under ankeforhandling i straffesaker for lagmannsretten», skriver Vang i en e-post.

«Det er et grunnleggende prinsippet at alle medlemmene av retten i en straffesak er dommere på lik linje, og at hver dommer står fritt til å formulere sitt eget syn på saken. I den angjeldende dommen har en av meddommerne utformet en dissens, men vi understreker at de seks øvrige dommerne, som utgjorde rettens flertall, har uttalt at de overhodet ikke kjenner seg igjen i den beskrivelse mindretallet har gitt», skriver hun.

Muntlighet som grunnleggende prinsipp

Vang viser til at det gjelder et grunnleggende prinsipp om muntlighet i norsk straffeprosess.

«Prinsippet innebærer at alle bevis som skal føres for retten under en ankeforhandling, i utgangspunktet skal føres muntlig. Det betyr først og fremst at alle parter og vitner må gi muntlige forklaringer.»

Og videre:

«Det betyr dessuten at de dokumentbevis som blir ført, for eksempel rapporter om ransaking, beslag, analyser og DNA-undersøkelser, må leses opp og presenteres muntlig i retten. Ettersom lagmannsretten ikke innehar straffesaksdokumentene, har den av partene som presenterer dokumentbevis i retten, mulighet for å vise disse digitalt på skjerm for dommerne - samtidig som de leser opp de passasjene de ønsker å påberope seg. Gjennom en muntlig prosess sikres det at partene i saken fortløpende får mulighet til å kommentere de bevis som blir ført.»

- Dommerne må støtte seg på notater

Hun forteller at retten ved vurderingen av bevis- og straffespørsmål etter en ankeforhandling, kun kan legge vekt på de bevisene som er ført i retten. Dommerne må støtte seg på sine notater fra de muntlige forklaringene fra parter og vitner.

- Meddommerne må likestilles med fagdommerne så langt mulig

«Når det gjelder dokumentbevis, vil de dokumentene som partene har lest fra under rettsmøtet, som regel gjøres tilgjengelig for retten i et såkalt faktisk utdrag. I dette utdraget markeres det løpende hvilke setninger/avsnitt som er lest opp, og dommerne har ikke anledning til å legge vekt på de delene av et dokument som det ikke er lest fra.»

Det er en av dommerne som sørger for at det blir gjort markeringer i det faktiske utdraget som viser nøyaktig hvilke deler av hvert enkelt dokument som er opplest. Utdraget med markeringer tas inn som et vedlegg til lagmannsrettens rettsbok, forteller hun.

Rettens leder har ansvaret

Det er rettens leder som har ansvaret for å påse at bevisene i en straffesak føres på den måten loven forutsetter, påpeker Vang.

«Det er også rettens leder som tar stilling til om det, etter en konkret vurdering, er nødvendig å bruke straffeprosesslovens hjemmel til å innhente saksdokumenter fra påtalemyndigheten underveis i saken.»

Avslutningsvis påpeker hun at det er rettens leder sitt ansvar å påse at dommerne ikke legger vekt på annet enn de bevis som er ført under ankeforhandlingen, slik at alle dommerne i samme sak dømmer på samme bevisgrunnlag.