Jonas Haugsvold er assisterende direktør i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som fra nyttår endrer navn til Advokattilsynet.Foto: Nina Schmidt
Tilsynsrådet ber advokater om å tenke nytt
Dokumentarserien Den sorte svane og Norgeshistoriens største lånesvindelsak er blitt et veiskille for Tilsynsrådet. – Advokatyrket er i stor utstrekning basert på tillit. Spørsmålet er om tiden er moden for å endre ørlite grann på det utgangspunktet.
Det sier Jonas Haugsvold, assisterende direktør i
Tilsynsrådet.
– Jeg håper at advokatbransjen ser dette som en mulighet til
å tenke nytt og alternativt om behovet for styringskultur og internkontroll i advokatforetakene,
sier Haugsvold.
Annonse
– Dette handler jo om interne sårbarheter, som vi sjelden ser
problematisert i advokatforetakenes risikovurdering når vi er på tilsyn. En
ting er den eksterne trusselen fra personer som ønsker å misbruke advokaters
privilegier, for eksempel klientbankkontoen, som er en av de store
risikodriverne i advokatvirksomhet. Risiko handler også om det vi kan kalle
«den utro tjeneren» i advokatforetaket. Det er den advokaten som er villig til
å gå vesentlig lenger i å tilfredsstille klientens ønsker og behov enn det de
andre advokatene i samme firma er villig til å gjøre. Denne personen handler
gjerne på tvers av allment aksepterte instrukser, rutiner eller normer.
Hva slags systemer har advokatfirmaene i dag for å sikre seg
mot at denne utro personen kommer inn og utnytter virksomheten? Det er et
spørsmål advokatene bør stille seg, sier Haugsvold.
– Det kan være snakk om en velfungerende bedrift som har
etablert relativt gode kontrollrutiner. Den utro tjeneren vil lete etter
svakheter i internkontrollsystemene, og forsøke å omgå de begrensningene som er
satt. En som utnytter et tilsynelatende velfungerende system til sin egen
fordel, og på de andres risiko.
– For å ta et eksempel fra virkeligheten: Hvis
internkontrollen er rigget slik at den kun tar stikkprøver blant nye saker,
hvem sjekker om det er noen som bevisst velger å føre transaksjonene sine på en
gammel sak i systemet, nettopp for å unngå å bli avslørt?
– Bør være mer skeptiske
Tillitskulturen står sterkt i advokatfirmaene, men i dag bør
advokater kanskje ha en litt mer skeptisk innstilling, mener Haugsvold.
– Man kan for eksempel være tjent med å sentralisere
ansvaret, og bygge opp en kultur for internkontroll der man har systemer for å
rapportere avvik og å følge opp disse. Det handler ikke om å mistenke alle, men
om å ha et nødvendig forsvarsverk på plass. Det bør gjennomføres en intern due
diligence som avdekker svakheter i virksomheten. Man bør spørre seg hvordan det
kan være mulig å omgå de rutinene man er blitt enige om.
Han ser tegn på at bransjen nå begynner å ta disse
spørsmålene på alvor, forteller han.
– Men jeg mener det fortsatt er et vesentlig rom for
forbedring både når det gjelder den generelle risikoforståelsen knyttet til
anti-hvitvasking, og for hva som skal til for å ha en forsvarlig styrings- og
kontrollstruktur i virksomheten. Dette gjelder særlig bruk av felles
klientbankkonto, som er den største risikodriveren i et advokatforetak. Hvem i
virksomheten er det som har kontroll med hva som skjer der? Er alle enige om
når det ikke er greit å tilby denne tjenesten?
Dette gjelder ikke bare de små firmaene, men også de store,
ifølge Haugsvold.
– De går ikke fri av risikoen for å bli misbrukt av en
person som opptrer utenfor forventningene, og som er flink til å se svakheter i
det interne systemet. Vi ser i praksis at mange advokatfirmaer er lite
forberedt på at det kan komme inn en person som er villig til å sette sitt eget
og andres ry på spill.
Vil ikke bry seg unødig
Advokaters taushetspliktkultur har antagelig bidratt til å
legge enkelte føringer på dette området, mener han.
– Advokaten bryr seg ikke unødig om måten kollegaen løser
sitt oppdrag på. Dette handler også om at advokatvirksomhet drives i eget navn
og under et personlig ansvar. På den måten har det vært liten tradisjon for å
bry seg om hvilke klienter kollegaen tar inn i virksomheten, eller til hvilke
formål han eller hun benytter en felles klientbankkonto. Også her tror jeg det
er det rom for å tenke litt nytt. Våre erfaringer forteller at det for eksempel
er helt avgjørende at bruken av klientbankkonto ikke bare blir et anliggende
mellom en partner og en sekretær eller regnskapsfører. Dette ansvaret må løftes
opp i virksomheten.
Tilsynsrådet har en viss forståelse for at mange
advokatfirmaer opplever å bli gått i sømmene på detaljer de opplever som
uvesentlige.
– Dette har en sammenheng med at vi i flere tilfeller kommer
til et ganske tomt bord når det gjelder den generelle risikoforståelsen på
hvitvaskingsområdet. Her er det ofte mye klipp og lim og generelle
formuleringer. Hadde foretaket kunnet vise til en solid risikoforståelse
gjennom den virksomhetsinnrettede risikovurderingen, så hadde vi heller ikke
trengt å gå så dypt i våre undersøkelser. Men når det avdekkes vesentlige
mangler allerede her, blir tilsynet av en grundigere og mer omfattende karakter
enn det kanskje ellers ville ha vært. Disse forholdene henger sammen. Dette er
et poeng som advokatbransjen bør merke seg.
Må vurdere selv
Lovgiver har ikke gjort det spesielt enkelt for advokatene
og det finnes ingen fasit-løsninger på utfordringene med å risikovurdere sin
egen virksomhet, ifølge Haugsvold.
– Lovgiver har overlatt vurderingen av hvitvaskingsrisiko i
egen virksomhet til advokatene. Det er en oppdagelsesreise som advokatene i
stor grad må gjøre på egenhånd. Og så skal vi som tilsynsorgan bistå der vi
kan, og forsøke å få advokatene til å tenke i riktig bane. Men når det kommer
til hva som helt konkret er nødvendig å ha med, så er det ikke noe enkelt svar
på det.
Han berømmer Advokatforeningen for å ha tatt tak i disse
problemstillingene, blant annet gjennom Antihvitvaskingsdagen.
– De har for eksempel kommet med forslag til flere gode og
effektfulle tiltak for å avdempe risikoen knyttet til bruk av felles
klientbankkonto. Nå har jo lovgiver valgt å utsette krav om bruk av særskilt
klientbankkonto, men det finnes jo også andre alternativer. Hvis vi skal tenke
alternative reguleringer tror jeg et krav om skriftlige rutiner for bruk av
felles klientbankkonto kan være en vei å gå, selv om man ikke regulerer bruken
i detalj. Da ville man ha tvunget firmaene til å ha oppmerksomhet rundt problemet
knyttet både til interne og eksterne trusler.
Vurderer omlegging
Tilsynsrådet vurderer å legge om tilsynspraksisen sin, og vil
se på muligheten for å sette sammen kompetansen i tilsynsteamene på en annen
måte.
– Advokatloven legger i større grad til rette for
alternative måter å organisere tilsynsvirksomheten på. Det er bra.
Tilsynsoppgavene har utviklet seg mye det siste tiåret, og endringene gjør det
nødvendig å tenke nytt på dette området. I dag bruker vi vesentlig mer tid enn
før på tilsyn av organisering av advokatvirksomheten og etterlevelse av
hvitvaskingsregelverket. Dette fordrer kompetanse på flere ulike felt, og vi
har også merket oss at Advokatforeningen har kritisert enkelte deler av
gjennomføringen av tilsynene. Det er en kritikk vi tar på alvor.
Når rettsrådsmonopolet oppheves, er det ikke lagt opp til at
det nye Advokattilsynet skal føre aktivt tilsyn med virksomheter som tilbyr
rettshjelp og som ikke er advokatvirksomheter.
– Vi vil ha mulighet til å nedlegge forbud mot å selge
rettshjelpstjenester, men hvordan dette vil fungere i praksis, er det vanskelig
å si noe sikkert om nå.
Tilsynsrådets ansatte jobber nå på høygir for å etablere det
nye tilsynsorganet.