I et brev til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ber Advokatforeningen regjeringen om å prioritere prosjektet Digitale domstoler III.
Dette satsningsforslaget fra Domstoladministrasjonen «vil gjøre det mulig å realisere en full modernisering av
saksbehandlingssystemet, utvikle viktige samhandlingsløsninger med aktørene og etablere
sentrale nye tjenester som allmenngjøring av rettspraksis og tilrettelegging for og utprøving
av KI», heter det i DAs økonomiplan for domstolene.
Annonse
Prosjektet har en kostnadsramme på tretti millioner kroner pr. år i fire år.
Nødvendig med investeringer
Advokatforeningen mener at initiativet er av avgjørende betydning for å modernisere og effektivisere Norges domstoler, heter det i brevet, som er undertegnet av leder Siri Teigum og generalsekretær Merete Smith.
Advokatforeningens leder, Siri Teigum.Foto: Nina Schmidt
De to viser til at domstolene har gjort betydelige fremskritt med plattformen Lovisa og Aktørportalen.
«Selv om grunnleggende sikkerhet og stabilitet er ivaretatt, er det nødvendig med videre investeringer for å forbedre digitale tjenester», skriver Teigum og Smith.
Vil ha systemer som snakker sammen
Advokater har lenge tatt til orde for en bedre integrering mellom domstolens saksbehandlingssystemer og deres egne systemer.
«Advokater som kommuniserer mye
med domstolene har behov for en løsning som kommunisere direkte med domstolenes
systemer og advokatenes fagsystemer. En slik systemene til system integrasjon vil spare tid
for advokatene, noe som igjen sparer penger for brukerne av advokattjenestene», heter det i brevet.
«Advokatforeningen har en forventning om «system til system integrasjon» mellom
advokatenes egne systemer og domstolenes systemer.»
- Vil fremme åpenhet og tillit
Som Advokatbladet skrev om nylig, har flere advokater etterlyst enklere tilgang til rettspraksis i utviklingen av gode KI-verktøy.
Advokatforeningen følger opp i brevet til Aas-Hansen:
«Enkel tilgang til tidligere rettspraksis er også viktig for advokater, dommere, forskere og
media. Dette vil fremme åpenhet og tillit til domstolene. Kunstig intelligens kan ytterligere
forbedre kvaliteten og effektiviteten i domstolene, og DDIII vil sikre at domstolene holder
tritt med den digitale utviklingen», heter det i brevet.
Advokatforeningen oppfordrer regjeringen til å bevilge penger til prosjektet Digitale domstoler III, for å sikre at Norges domstoler kan fortsette å oppfylle sitt samfunnsoppdrag på en moderne og effektiv måte.
«Vi ønsker vi å utvikle en løsning hvor man kan få løst sine litt enklere konflikter gjennom en direkte digital kommunikasjon med domstolene. Gode veiledere for hvordan saken bør presenteres vil bli utarbeidet, og det vil også være en mulighet for dommeren som behandler saken å kalle inn partene i konflikten til et digitalt rettsmøte. Disse sakene kan behandles på tvers av dagens rettskretser, og vil derfor kunne utnytte ledig kapasitet der hvor det finnes. Det styrker vår distriktspolitiske status, og slik vil også ressursutnyttelse øke.»
DA mener at kunstig intelligens vil ha stor betydning for konfliktløsning fremover, ikke bare for domstolene, men også for advokater og andre aktører, skriver Urke, og forteller at domstolene «har tilgang til enorme mengder historiske data som kan brukes til å utvikle KI-verktøy til nytte for brukerne av domstolene når nye saker skal løses».
Budsjettkonferansen starter tirsdag
Verktøy DA ser for seg, er «løsninger hvor man får vurdert prosessrisikoen i sin sak før stevning tas ut, eller løsninger som sier noe om hvordan saken bør legges opp for å vinne frem».
«Satsingsforslaget Digitale domstoler III er Norges domstolers svar på neste fase i moderniseringen av våre tjenester. En fase som er avgjørende for domstolenes relevans som konfliktløser for folk flest», skriver Urke.
Regjeringen starter budsjettarbeidet for 2026 med budsjettkonferanse på Klækken hotell tirsdag 11. mars.
