KUNSTIG INTELLIGENS
Utviklere av KI-verktøy får ikke tilgang til rettskildene i Lovdata
Mens utviklerne mener at de stanger hodet i veggen, viser Lovdata til at de bearbeidede dommene har stor økonomisk verdi.
Publisert
Sist oppdatert
«Det er ikke tillatt å bruke innholdet til trening, utvikling eller forbedring av KI-algoritme», heter det i brukervilkårene til Lovdata, punkt 2.1.
Dette brukervilkåret ble kommentert av flere advokater på TechTorget, advokatbransjens møteplass for teknologi, som gikk av stabelen i Gyldendalhuset i januar.
En av dem var advokat Eivind Arntsen, som er daglig leder i selskapet Juridisk ABC, som i september 2023 utviklet det generative KI-verktøyet LawAi.
Lawai er blitt en kjempesuksess, og Arntsen har både Arbeidstilsynet, store kommuner, selskaper og organisasjoner på kundelisten.
- Slo hodet i veggen
- Vi utviklet Norges første juridiske generative KI-verktøy. Litt av utfordringen med å være først ute, og en av de første tingene vi slo hodet i veggen på, var den manglende tilgangen på rettsavgjørelser, sa Eivind Arntsen.
Temaet for hans sesjon var hvordan han og staben, som nå teller 18 medarbeidere, gikk frem for å utvikle Lawai.
- I all arbødighet vil jeg hevde at det er relativt viktig at KI på det juridiske området har tilgang på rettsavgjørelser. Men Lovdata har et brukervilkår om at man ikke kan bruke deres innhold i noen form for kunstig intelligens, og Datatilsynet har et totalforbud mot å bruke dommer fra Lovdata i trening av KI, sa Arntsen.
Løsningen for Arntsen var å gå i dialog med både Lovdata og Datatilsynet, fortalte han.
- Vi er veldig glade for og stolte over at vi tidlig fikk til et samarbeid med Lovdata og en egen integrasjon mot nettstedet. Dette innebærer at vi hele tiden har tilgang på oppdaterte lovtekster fra Lovdata på de områdene vi dekker.
- Slipper ny versjon
Men rettspraksis fikk de ikke.
- Vi innledet derfor et samarbeid med Datatilsynet og utredet hvordan vi på en sikker måte kunne få benytte noe rettspraksis i vår KI-løsning. Vi leverte en rapport om dette til Datatilsynet i desember i fjor.
Vi ønsker ikke å utfordre Lovdata på noen måte, men å få til et samarbeid som kan sikre innovasjon og bedre løsninger for kundene.
Eivind Arntsen.
Arbeidet var omfattende, forteller Arntsen.
- Konklusjonen er at med visse tilpasninger, så er tiden inne for faktisk å kunne ha dommer i KI. Vi har nå trent verktøyet på en del sentrale dommer, uten å legge de inn i sin helhet. Vi slipper en ny versjon ganske snart med et mye mer omfattende innholdsbibliotek på rettspraksis, sa Arntsen.
Har selv skaffet dommene
Ettersom Lovdatas innhold har databasevern, har Arntsen og hans folk selv skaffet de aktuelle dommene til veie ved å henvende seg direkte til lagmannsrettene, og har laget egne rutiner for anonymisering i samarbeid med Datatilsynet.
- I verktøyet vårt ligger det en begrensning i rettskildetilfanget, men dette har også en positiv side, for vi har gjort et redaksjonelt utvalg, og har med de viktigste avgjørelsene.
Forholdet til Lovdata er godt, fremholder han.
- Vi er litt uenige på sak om hva som er hensiktsmessig. Vi har forståelse for at Lovdata trenger inntekter, og vi betaler selvsagt for de kildene vi bruker. Vi ønsker ikke å utfordre Lovdata på noen måte, men å få til et samarbeid som kan sikre innovasjon og bedre løsninger for kundene, sier Arntsen.
Miksmaster-effekt
Når dommer mates inn i et generativt KI-system, så får man fort et problem med hallusinasjoner, altså at systemet dikter opp svar.
Kvelden før Arntsen holdt sitt innlegg på TechTorget, hadde han spurt ChatGPT om en liste på ti norske dommer som handlet om seksuell trakassering.
Men bare én av de ti dommene i svaret var ekte, de ni andre var diktet opp, til tross for at de så ekte ut, med saksnummer og det hele.
- Når du legger nye dommer inn i en KI-løsning, så vil den begynne å plukke ting den tenker kan passe som svar på det du spør om. Plutselig synes den kanskje at mindretallet eller den tapende part hadde et veldig godt argument. Det er som å ta alle dommer og putte dem i en miksmaster. Svarene blir veldig lite matnyttige, sa Arntsen.
Derfor er det så viktig at systemene trenes og justeres kontinuerlig.
Jervell: - En del mangler i norske KI-løsninger
Managing partner i Wiersholm, Stephan J. Jervell, tok også opp den manglende tilgangen til rettsavgjørelser i sitt foredrag på TechTorget.
Temaet for Jervells innlegg var erfaringer etter to år med bruk av KI i Wiersholm.
- Et norsk særtrekk er det faktum at KI-utviklerne ikke får tilgang til lovkildene hos Lovdata, noe som betyr at en del av AI-løsningen mangler i Norge. Dette synes jeg er litt spesielt, sa Jervell.
Lovdata:
Advokatbladet har spurt Odd Storm-Paulsen, direktør i Lovdata, om en kommentar.
- Det at advokater nevner Lovdata som en bremsekloss for utviklingen av norske KI-løsninger for advokatmarkedet, fordi vi ikke tillater bruken av dommene fra våre databaser til utvikling av KI-verktøy, bekrefter at verdiøkte data som er kvalitetssikret, som er tilført nyttige metadata, er helt nødvendig for å få ut verdi av kunstig intelligens, sier Storm- Paulsen.
Han forteller at Lovdata bruker det meste av sine årsverk på å tilføre merverdi til de dokumentene som publiseres, og til å holde orden i eget hus.
- Stadig flere aktører
- Kvalitetsdata er avgjørende for å få verdi av kunstig intelligens. Verdien av det arbeidet som er lagt ned i dataene, bør være mye større enn verdien av løsninger som kopler dataene med de generative språkmodellene gjennom blant annet roller og prompter. I dette legal tech markedet blir det stadig flere aktører som kommer til å tilby omtrent det samme, sier Storm-Paulsen.
Han viser til at de som har tatt i bruk kunstig intelligens i advokatbransjen, til nå har høstet de lavthengende fruktene.
- Dette er på områder som generativ-KI er god til å håndtere; som dokumentgjennomganger, skriving av sammendrag og oppsummering av juridiske tekster, dokumentgenerering, prosjekter og tidslinjer, og oversettelser. Det er når man vil benytte generativ KI i problemløsning og analyse at utfordringene kommer, sier Storm-Paulsen.
