Kåre I. Moljord er til daglig partner i Arntzen de Besche i Oslo.
– Vanskelig å avgjøre om ytringer på sosiale medier strider mot RGA
Det kan ofte være krevende å slå fast om en advokat skriver i sosiale medier som et ledd i advokatvirksomheten eller ikke, og dermed ikke i henhold til Regler for god advokatskikk, mener talsperson for disiplinærutvalgene, Kåre Idar Moljord.
– Ytringer i sosiale medier kan fremstå uformelle, og språkføringen kan være klisjepreget, noe som kan gi grunn til misforståelser om ytringens adressat, formål og innhold. Ytringer i sosiale medier kan derfor ligge i en gråsone mellom private ytringer, og ytringer i advokatvirksomhet, sier Kåre Idar Moljord, som er talsperson for Advokatforeningens disiplinærutvalg.
Han opplyser at disiplinærnemndene ifølge databasen i Lovdata har behandlet om lag ti ulike saker som omhandler advokaters ytringer i sosiale medier, enten direkte eller indirekte.
– Det er relativt få saker foreløpig. Uttalelser i strid med god folkeskikk er ikke nødvendigvis i strid med god advokatskikk, sier Moljord.
To ytterpunkter
Ytringer i sosiale medier som LinkedIn, Facebook, eller i blogger kan bare rammes av Regler for god advokatskikk (RGA) dersom ytringene er et ledd i «advokatvirksomhet» (jf. RGA punkt 1), men ikke dersom ytringene skjer som «privatperson».
– Et generelt problem er at det ofte er vanskelig å avgjøre om ytringene skjer som ledd i advokatvirksomhet eller som privatperson. At ytringen signeres med «advokat» er ikke i seg selv tilstrekkelig for at ytringen kan rammes av RGA. Ytringen kan i slike tilfeller være ledd i en generell rettspolitisk debatt. Men dersom ytringen fremstår som rådgivning til en navngitt klient, omfattes ytringen klart av RGA. Man kan godt si at det er en gråsone mellom disse to ytterpunktene, tillegger Moljord.
Flere aktuelle punkter
Dersom ytringen omfattes av RGA, kan ifølge Moljord flere regler være aktuelle:
– Ytringen kan være brudd på RGA punkt 1.3 om at en advokat skal opptre saklig og korrekt, for eksempel dersom advokaten kommer med usaklige personkarakteristikker.
– Ytringen kan være brudd på RGA punkt 2.3 om advokatens taushets- og /eller fortrolighetsplikt, for eksempel dersom ytringen direkte eller indirekte identifiserer et klientforhold eller inneholder personopplysninger, forretningshemmeligheter eller andre opplysninger som er betrodd advokaten, eller som advokaten har innhentet som ledd i advokatvirksomhet.
– Ytringen kan være brudd på RGA punkt 2.4 om advokaters reklame og forhold til media, for eksempel at advokaten uttrykkelig skal gjøre oppmerksom på at han har, eller har hatt, oppdrag i en rettsak advokaten uttaler seg til media om. Det samme gjelder plikten til å utvise særskilt tilbakeholdenhet når det gjelder medieomtale av forestående eller verserende rettsaker der advokaten er eller har vært engasjert («såkalt prosedyre for media»).
– Ytringen kan være brudd på RGA punkt 4.1 om plikten til å vise respekt for og høflighet overfor retten ved respektløse ytringer om dommere eller rettsavgjørelser.
– Ytringen kan være brudd på RGA 5.1 om kollegial tillit og imøtekommenhet.
