Lagdommer Per Racin Fosmark gir her en oversikt over lovendringene.Foto: Denise Hasse, Istock
Disse lovendringene trådte i kraft 1.januar 2022
Her får du en stor oversikt over lovendringer som trådte i kraft fra nyttår 2022 - blant annet i avhendingsloven, arveloven, tolkeloven, arbeidsmiljøloven og språkloven.
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Vi gir deg her først de viktigste endringene i de fem lovene nevnt ovenfor, og deretter en lang rekke andre lovendringer i stikkordsform.
Boligsalg: Slutt på «som den er»-forbehold
Annonse
Fra 1. januar 2022 stilles det nye krav til selgere og kjøpere av bolig.
De aller fleste brukte boliger selges i dag med et «som den er»-forbehold, i tråd med avhendingsloven § 3-9. Denne muligheten opphører fra 1. januar 2022. Da trer LOV-2019-06-07-20 om endringer i avhendingsloven (tryggere bolighandel) og FOR-2021-06-08-1850 i kraft.
Avhendingsloven § 3-9 andre ledd vil da lyde:
«Ved forbrukarkjøp som nemnt i § 1-2 tredje ledd har «som han er»-atterhald og liknande allmenne atterhald ingen verknad. Det same gjeld for atterhald som ikkje er spesifiserte nok til å kunne verke inn på vurderinga kjøparen gjer av eigedomen.»
Den nye forskriften har regler om hva som skal være med i standardiserte tilstandsrapporter som skal brukes ved salg av bolig når kjøperen er forbruker. Endringene innebærer at noe av risikoen for skjulte feil og mangler flyttes fra kjøper til selger.
Samtidig skal kjøper anses å kjenne til opplysningene som tydelig kommer frem av en tilstandsrapport, jf. avhendingsloven § 3-10 første ledd andre punktum og forskriften § 1-5.
Selgers opplysningsplikt er blitt større, og kjøpers undersøkelsesplikt er forsterket.
I forskriften kapittel 2 er det 23 bestemmelser om hva som skal sjekkes. Dette gjelder for eksempel våtrom. For å avdekke eventuelle fuktskader på våtrom, skal det i utgangspunktet bores et hull på minimum 73 mm fra et tilstøtende rom eller fra undersiden, jf. FOR § 2-2 andre ledd.
Det er også regler for yttervegger, vinduer og ytterdører, balkonger og verandaer, byggegrunn og grunnmur med mere.
Tilstandsrapporten kan ikke være eldre enn ett år på det tidspunktet kjøperen binder seg til å kjøpe boligen, jf. FOR § 1-6. Det fremgår av FOR § 1-3 at den bygningskyndige ikke skal la seg påvirke av utsiktene til nye oppdrag fra samme oppdragsgiver, og skal være uavhengig av partene i en aktuell bolighandel.
Andre endringer i avhendingsloven:
(1) Kjøperen må selv dekke tap og kostnader ved mangler opp til et beløp på 10.000 kroner. Dette gjelder også tilfeller hvor selger tidligere kunne bli stilt til ansvar. Se § 3-1 fjerde ledd.
(2) Et eventuelt arealavvik må være større enn to prosent og utgjøre minst én kvadratmeter for at man kan kreve prisavslag/erstatning. Dette utgjør likevel ikke en mangel hvis selgeren sannsynliggjør at kjøperen ikke la vekt på opplysningen. Se § 3-3 andre ledd.
(3) Mangelsbegrepet er også presisert, jf. § 3-1. I § 3-2 (1) er det abstrakte mangelsbegrepet lovfestet.
Tiden får vise om disse endringene vil føre til en nedgang i antall saker for domstolene, eller om sakene nå «bare» vil få en annen karakter.
Arveloven: Nye regler for produktive landbrukseiendommer og dødsbo
Arveloven § 99 a trer i kraft 1. januar 2022. Bestemmelsen setter en frist for at et dødsbo innen tre år overfører landbrukseiendom i boet til ny eier.
Den gjelder landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Treårsfristen løper fra dødsfallet.
Hvis arvelateren døde før 1. januar 2022, regnes fristen fra 1. januar 2022 og ikke fra tidspunktet for arvelaterens død, jf. LOV-2020-12-18-149 om endringer i arveloven, del II nr. 2 (overgangsbestemmelse).
Formålet med § 99 a er å hindre at produktive landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid. Landbruks- og matdepartementet har gitt ut en veileder (M-0762 B) til arveloven § 99 a. Veilederen inneholder en gjennomgang av bestemmelsens innhold.
Tolkeloven – LOV-2021-06-11-79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Dette gjelder blant annet domstolene. Loven skal også bidra til at tolkene holder en faglig forsvarlig standard.
Arbeidsmiljøloven: Viktige endringer om lønnstyveri
Arbeids- og sosialdepartementet: LOV-2021-06-11-59 om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet).
Endringene i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og allmenngjøringsloven skal særlig bidra til forsterket strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet.
Del I trådte i kraft 1. juli 2021, og 1. januar 2022 trer resten av endringene i kraft. Viktig her er blant annet endringene i straffeloven.
Ny § 395 om lønnstyveri lyder:
«Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.»
Ny § 396 om grovt lønnstyveri lyder:
«Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.»
Slik lønnstyveribegrepet brukes, rommer det et bredt spekter av situasjoner hvor fellesnevneren er at arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Det typiske eksempelet er at det ikke betales lønn i det hele tatt, eller at lønnen er for lav i forhold til hva som følger av lov eller avtale.
Tungoljeforbud i Svalbards territorialfarvann
Endringen i Svalbardmiljøloven § 82 a ( LOV-2021-06-11-75) innebærer et generelt tungoljeforbud i hele Svalbards territorialfarvann fra 1. januar 2022.
Tidligere gjaldt tungoljeforbudet bare i verneområdene.
Unntak: For fartøy som frakter kull eller stykkgods til eller fra Longyearbyen og Barentsburg, trer reglene i kraft 1. januar 2024.
Tungoljeforbudet gjelder petroleumsbasert drivstoff med visse bestemte egenskaper som er nærmere definert i forskrift - FOR-2021-12-13-3514 - gitt av Klima- og miljødepartementet.
Formålet med Språklova – LOV-2021-05-21-42 - er å styrke norsk språk, slik at det blir sikret som et samfunnsbærende språk som skal kunne nyttes på alle samfunnsområder og i alle deler av samfunnslivet i Norge. Loven skal fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for de språkene som staten har ansvar for.
Loven slår fast at viktige lovtekster som angår mange, bør ha en språklig form som gjør dem lette å forstå.
Om eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond
LOV-2021-06-18-98 om Opplysningsvesenets fond, unntatt endringen i lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd § 16 andre ledd andre punktum, som trådte i kraft straks. Lov nr. 33/1996 oppheves.
Formålet med den nye loven er å legge det rettslige grunnlaget for å dele fondets verdier og gi eiendomsretten til Den norske kirken og staten.
Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821. Fondet har en rettslig selvstendig stilling (eget rettssubjekt) og er eier av den formuesmassen som Grunnloven § 116 omtaler som «det benefiserte godset til presteskapet».
Eiendomsretten til fondet har vært omdiskutert i mange år. Loven gir adgang til at kirken, uten vederlag, får overført fra fondet eiendommer og andre eiendeler som har særskilt verdi for kirken, og bli eier av disse.
Staten blir eier av de andre verdiene i fondet. Det er satt flere vilkår for at kirken skal kunne overta verdier fra fondet.
Endringslover
LOV-2021-06-18-124 om endringer i personopplysningsloven og offentlighetsloven (ytrings- og informasjonsfrihet mv.), endringen i personopplysningsloven § 3 - forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten. Hele endringsloven i kraft.
LOV-2021-06-18-132 om endringer i statsborgerloven og integreringsloven (endring i kravene til oppholdstid mv.).
LOV-2021-06-11-81 om endringer i universitets- og høyskoleloven,utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. (formål og oppgaver for universiteter og høyskoler, studentrettigheter, fagskoleutdanningens omfang, behandling av personopplysninger, yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland mv.), delt ikraftsetting.
Flere endringslover: Gir politiet tilgang til IP-adresser
LOV-2021-06-18-131 om endringer i lov om elektronisk kommunikasjon (lagring av IP-adresser mv.), blant annet ny § 2-8 a og § 2-8 b. Det er innført en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) til å lagre IP-adresser slik at politiet kan få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.
LOV-2021-06-11-77 om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger).
LOV-2020-05-20-42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid).
LOV-2019-06-21-42 om endringer i apotekloven, legemiddelloven og folketrygdloven (overtredelsesgebyr). Overtredelsesgebyr vil nå være en reaksjonsmulighet ved brudd på enkelte handlingsnormer i apotekloven (ny § 9-6), legemiddelloven (§ 28 a andre ledd) og folketrygdloven (ny § 25-6 a).
LOV-2018-06-22-76 om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.), delt ikraftsetting.
LOV-2020-04-24-31 om tros- og livsynssamfunn (trossamfunnsloven) § 6 andre ledd:
«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.»
Resten av loven trådte i kraft 1.1.2021
LOV-2020-06-19-91 om endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (utfasing av tilskudd til kortkurs i folkehøyskolen, internkontroll for friskoler og barnehager, psykososialt barnehagemiljø, krav til og tilsyn med private barnehager, kommunal barnehagemyndighet, studieforbund m.m.). Hele loven nå ikraftsatt.
LOV-2021-12-22-168 om endringer i lov om film og videogram (oppheving av registrerings- og gebyrplikt mv.).
LOV-2021-12-22-164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter).
LOV-2021-12-22-153 om endring i bidragsinnkrevingsloven, nr. 154 om endringer i skattebetalingsloven, nr. 157 om endringer i SI-loven og nr. 159 om endringer i folkeregisterloven, samt delt ikraftsetting av nr. 158 om endringer i skatteforvaltningsloven.
Nye endringslover fastsatt i statsråd den 27. desember:
LOV-2021-06-11-84 om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen), delt ikraftsetting.
LOV-2021-03-05-7 om endringer i deltakerloven og havressurslova (endringar i kvotesystemet), delt ikraftsetting.
Eiendomsregistrering på Svalbard
LOV-2005-06-17-101 om eigedomsregistrering (matrikkellova), § 52 nr. 3. Fra 1. januar 2022 trer matrikkellovens regler i kraft på Svalbard, jf. FOR-2021-12-17-3633.
Det betyr at reglene for eiendomsregistrering på Svalbard blir omtrent som på fastlandet. Matrikkellovens regler har blitt praktisert på Svalbard, men det har manglet et formelt grunnlag. Endringen er derfor først og fremst av formell art. Men det en fordel å ha mest mulig like regler om eiendomsregistrering på Svalbard som på fastlandet. Særlig gjelder det for Longyearbyen som møter mange av de samme utfordringene som norske kommuner.
LOV-2021-06-18-96 om endringer i barnevernloven. Blant annet ny § 2-1 a og § 2-1 b om krav til kompetanse for barneverntjenestens personell, § 3-1 om kommunens og barneverntjenestens forebyggende virksomhet, og § 5-11 om krav til bemanning om kompetanse i barneverninstitusjon er endret. Også andre endringer.
LOV-2021-12-17-146 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021), delt ikraftsetting.
Forsikringsformidlingsloven – LOV-2021-12-22-163 om forsikringsformidling, unntatt § 9-2 første ledd.
Elektronisk signatur og forkynnelse
LOV-2021-06-04-55 om endringer i domstolloven mv. (signatur og elektronisk forkynnelse). Endringene gir utvidet mulighet til elektronisk signatur og forkynnelse i domstolene. Lovendringene skal tilrettelegge for en mer moderne og fleksibel saksbehandling i domstolene, hos namsmannen og ved forkynnelser.
