– Jurister er absolutt ikke alene om å skrive tungt. En undersøkelse gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT viste at jurister er bekymret for at nyansene forsvinner dersom språket forenkles «ukritisk». Men det stemmer ikke at språklige endringer går utover presisjonen, sier Anna Senje, som er seniorrådgiver i Språkrådet.
Språkrådet gjør ingen «ukritiske» forenklinger, presiserer hun. Språklige endringer skal aldri gå ut over innholdet.
– Det finnes flere måter å uttrykke et innhold på, og det er ingen grunn til å velge den vanskeligste. Ideelt sett bør man finne formuleringer som letter forståelsen. Det er antagelig ganske lang avstand mellom det jurister oppfatter som presist og det vanlige folk oppfatter som forståelig, sier Senje.
Språkrådet legger mye arbeid i å finne enkle uttrykksmåter som er like konsise som tekstene de arbeider med å forenkle. At lovtekstene er forståelige – og ikke til å misforstå – er svært viktig, sier hun.
– Lover og forskrifter er øverst i teksthierarkiet, og språket påvirker mange andre tekster, for eksempel vedtaksbrev. Lover og forskrifter inneholder informasjon om rettigheter og plikter, og hvis de ikke blir godt nok forstått, er det et problem. Derfor bør lovtekster som angår mange få en språklig utforming som ikke er uklar. Hvis ikke, blir de vanskeligere å etterleve.
Språkhjelp til jurister
I vår kom Språkrådet med den splitter nye veilederen Godt språk i regelverk, en 99 sider lang håndbok fullpakket med praktiske eksempler fra lover, lovutkast og forskrifter. Den ble lansert på et digitalt seminar med over tusen deltagere.
– Man kan laste ned veilederen digitalt, eller bestille den i papirutgave via Språkrådets nettside, sier Senje.
Interessen for veilederen er stor.
Hun har deltatt i prosjektet «Klart lovspråk 2012-2019», har holdt en rekke seminarer og kurs om temaet, og har hatt hovedansvaret for veilederen.
Hun understreker at Språkrådet ikke er ute etter å ta fagspråket fra juristene, men å gjøre lovtekster som angår mange, lettere å forstå.
Avdekker uklare lovforslag
Vanskelig, juridisk språk er ganske utbredt i lovtekster, mener hun. I veilederen finnes hundrevis av eksempler på vriene formuleringer fra lover og forskrifter, med forslag til omskrivninger.
– Eksemplene er autentiske, og er hentet fra tekster vi har jobbet med, forteller Senje.
Språkrådet har holdt en rekke kurs i klarspråk sammen med lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og blir ofte kontaktet når lover skal revideres, eller nye lover skal skrives.
– Da sender gjerne lovutvalget eller departementet oss teksten, kapittel for kapittel, som vi kommer med innspill til. Deretter har vi gjerne et skriveverksted der jurister, andre fagfolk og vi fra Språkrådet diskuterer tekstene. Dette er etter min oppfatning den beste måten å jobbe på. Det hender ikke sjelden at det avdekkes uklarheter i selve innholdet.
Slåss mot vindmøller
Som regel er juristene lydhøre for endringsforslag, men noen gjenganger-uttrykk er vanskelige å endre, forteller Senje.
– Jeg kan nevne ett som vi har støtt på mange ganger i vårt arbeid med lovtekster, og det er uttrykket «finnes ubetenkelig». Det finnes andre måter å si dette på som er mer forståelige for folk flest, for eksempel at noe er forsvarlig. Her har vi som regel ikke fått gjennomslag, og omkvedet er at dette er en etablert juridisk uttrykksmåte som ikke kan byttes ut. Det er visst ikke et godt nok argument at uttrykket ikke er forståelig for dem det gjelder, sier Senje.
Hun tipser om at man ofte kan finne gode, alternative ord ved å gå via nynorsk.
– I tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgårds bok Juridisk og administrativ ordliste fra bokmål til nynorsk, er «ubetenkelig» for eksempel oversatt med «forsvarleg». God nynorsk ligger nærmere klarspråkidealet enn bokmål. Men det som ofte skjer, er at de som ikke er vant til å skrive nynorsk, oversetter tekster ord for ord fra et omstendelig bokmål. Da blir det dessverre veldig dårlig nynorsk.
En annen betydning for hvermannsen
Mange jurister bruker gjerne lange og innfløkte setninger, og enkelte vanlige ord brukes på uvanlige måter, påpeker Senje.
Passiv form – som i «det anføres at» i stedet for «jeg anfører at» er også utbredt blant jurister, kanskje fordi den passive formen oppfattes som mer saklig og nøktern.
– Det koster å arbeide med språket, men den investeringen betaler seg på lengre sikt. Hvis man uttrykker seg forståelig, når man lettere frem til mottageren. Man slipper kanskje også å få en irritert mottager på telefonen, sier Senje.
Hun gir et eksempel fra Sverige, der Försäkringskassan, som er Sveriges svar på Nav, sendte ut et brev til tusenvis av pensjonister med et innhold som mange av mottagerne fant ubegripelig.
– De fikk mange hissige pensjonister på tråden. Dersom de hadde lagt mer arbeid i å formulere seg enklere så informasjonen ble mer forståelig, kunne de ha spart både tid og penger, sier Senje.
Hun mener det nå gjøres veldig mye godt språkarbeid i offentlig sektor.
– Det har virkelig skutt fart. Mange statsorganer og kommuner satser på klarspråk. Nav er et eksempel. De får mye kritikk, men gjør en stor innsats
