Snakker du «advokatsk» eller forståelig norsk?

• Om du snakker «advokatsk», er det mange som ikke bare synes du høres gammel ut, men som ikke forstår hva du sier.
• Advokater bruker engelske ord som mange ikke forstår.
• Retoriske grep kan hjelpe deg å vinne saken, men er retorikken viktigere enn sannheten?
• Ved nyttår trer den nye språkloven i kraft. Den slår fast at viktige lovtekster som angår mange, bør ha en språklig form som gjør dem lette å forstå.

Vrient fra Høyesterett

Nylig falt en viktig kjennelse om ankesiling i Høyesterett. Det var første gang Høyesterett i avdeling behandlet en ankenekt i en seksårssak. I avgjørelsen opphevet Høyesterett lagmannsrettens beslutning om ikke å tillate anken fremmet.

Les også: - Jusspråket er spesielt fordi det har direkte betydning for folks liv

– Lovene fungerer ikke etter sitt formål om folk ikke forstår dem

Så langt, så bra. Forsvarsadvokatene jublet, spesielt Frode Sulland, som førte saken i Høyesterett.

Men språket i kjennelsen kunne vært mye tydeligere, mener han. I en debatt om ankesiling arrangert av Oslo krets, sa han at Høyesterett i kjennelsen knesatte en viktig bevissetning, men at de uttrykte seg ganske kronglete og komplisert.

– Avsnitt 33 har en håpløs setning som ikke burde vært sluppet gjennom språkkontrollen i Høyesterett, sa Sulland.

67 ord i én setning

Her er setningen han viser til:

«Generelt gjelder at dersom tiltalte benekter å ha begått den handlingen som beskrives i tiltalen, kan hans eller hennes forklaring bare settes til side som mindre troverdig enn forklaringene fra fornærmede og andre vitner dersom lagmannsretten, på grunnlag av skriftlig og forenklet behandling, har grunnlag for å konstatere at det samlet foreligger bevis og omstendigheter som gjør at det kan utelukkes at den tiltalte forklarer seg riktig. Dette gjelder typisk der det foreligger fellende tekniske bevis, men er ikke begrenset til slike tilfeller.»

Synes du setningen burde ha vært formulert enklere?

Et klart og forståelig juridisk språk bidrar til å styrke demokratiet og rettssikkerheten, heter det i NOU’en som ligger til grunn for den nye språkloven.

Presset på norsk

Engelsk utgjør et press mot det norske språket på flere samfunnsområder, heter det i NOU’en.

I advokatbransjen brukes mange engelske ord for å beskrive både fagområder og titler. Due diligence og compliance er helt vanlige uttrykk, og mange i bransjen har titler som associate, specialist counsel, digital project manager, case controller, transaction manager, office administrator eller facility manager, for å nevne et tilfeldig utvalg.

I en befolkningsundersøkelse fra 2020 svarte 85 prosent at de mener det er viktig at norsk blir brukt i størst mulig grad i samfunnet. Hele 89 prosent sier det er viktig at norsk språk står sterkt.

– Vi bør utvikle norske ord. For eksempel kan compliance oversettes med «forsvarlighet», sier Petter Gottschalk, professor emeritus ved Bis institutt for ledelse og organisasjon, og IT-ekspert.

Les også: - Finn ut hva som er dine verste fiender

Liker ikke uærlig kommunikasjon - og fraråder stiletthæler

– I miljøer der mange advokater arbeider med dette fagområdet, for eksempel i banker som Nordea og DNB, så blir de kontaktet av folk som spør «er dette forsvarlig», ikke om ting er «compliant».

Ikke så presist

Gottschalk har forsket på kunnskapsledelse, og skrevet flere bøker om blant annet datakriminalitet og økonomisk kriminalitet.

– Mitt tidligere fagområde var IT, og i den bransjen var bruken av engelsk enda mer utbredt enn i advokatbransjen. Men vi fant mange norske ord, og jeg tror at det kan advokatbransjen også gjøre.

At fagfolk skriver på engelsk, har han stor forståelse for. Det han derimot ikke liker, er å blande språk.

Han mener at det juridiske språket ikke nødvendigvis er så presist som mange vil ha det til.

– Lovparagrafer skal dekke alt det tenkelige og for så vidt det utenkelige. Et eksempel er paragrafen om korrupsjon (straffeloven § 387) der man snakker om en «utilbørlig fordel». Det er ikke mye presist.

Retorikkens nedsider

Amerikanske retorikk-eksperter hyller Apple-grunnlegger Steve Jobs (1955-2011) som en av nåtidens aller største talere. Hans tale ved lanseringen av den første iPhonen tilbake i 2007, er et skoleeksempel på strålende talekunst, mener de.

«So we’re going to reinvent the phone», sa Jobs en rekke ganger i talen, der han brukte hele 16 kjente retorikk-teknikker, som gjentagelser av et ord eller en frase i begynnelse av flere setninger.

En som ikke lenger er like fascinert av retorikk, er den tidligere britiske advokaten Douglas Tappin, nå foredragsholder og komponist og bosatt i USA.

I en Ted Talk med tittelen «Rethinking Rhetoric» snakker han om talekunstens nedsider.

– Da jeg var advokat, ble jeg plutselig oppmerksom på at de retoriske teknikkene jeg brukte for å presentere noe muntlig eller i skriftlige dokumenter, var viktigere enn sannheten i enkelte situasjoner. Hvis jeg kunne gi et bilde på situasjonen som var mer overbevisende enn noen andres bilde, så ville dette bildet bli trodd, uavhengig av om det var sant eller ikke. Det er grufullt.

– Jeg så denne mekanismen også utenfor mitt eget fagfelt. Jeg så det i politikk, i journalistikk, og kunne kjenne det igjen i kunstnerisk arbeid. Jeg vet at dette er en uheldig side av den juridiske prosessen, sier Tappin i foredraget.

Kampen om fortellingene

Nylig utkom boken Troverdighet i rettssalen. Kampen om fortellingene som retter søkelys på hvordan ulike historier kjemper om å være den mest overbevisende i rettssalen.

Boken er skrevet av litteraturviter Line Norman Hjorth, og er basert på hennes doktorgradsarbeid på Orderud-saken.

«Den enkelte borgers rettssikkerhet og rettens søken etter sannhet i konkrete saker, utfordres av en rettspraksis som legger til rette for konkurrerende og derfor gjerne forenklede fortellinger», skriver Hjort.

PS: I vårt papirmagasin nr. 8/2021 får du en liste over ord Språkrådet anbefaler jurister å bytte ut.