Nå skal dommerfullmektig-ordningen få ny drakt

I kjølvannet av Domstolkommisjonens andre delrapport i 2020, har Domstoladministrasjonen (DA) nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå dommerfullmektigordningen.

«Formålet med arbeidet er å organisere dommerfullmektigordningen på en måte som best mulig ivaretar hensynet til uavhengighet, kvalitet og tillit blant brukerne av domstolene. Arbeidsgruppen skal dessuten vurdere hvordan dommerfullmektigstillingene fortsatt kan fremstå som attraktive, med faglige utfordringer og interessante arbeidsoppgaver», heter det i et brev sendt til Advokatforeningen, samt en rekke advokater innen sivilprosess, voldgift og strafferett.

Arbeidsgruppen skal lage et forslag til utvikling og organisering av ordningen, og ber om innspill til fullmektigenes kompetanse og fullmakter, lengde på ansettelsesperioden, andelen fullmektiger sammenliknet med andelen dommere, samt kompetanseforvaltning og lønn.

LES OGSÅ:

- Den mest krevende økonomiske situasjonen den tredje statsmakt har stått i i vår tid

Anbefalte innstramminger av ordningen

I Domstolkommisjonens andre delrapport, anbefaler den flere endringer i dommerfullmektigordningen. Ifølge rapporten var om lag halvparten av alle fagdommere som dømmer i tingrettene gjennom et år, nettopp dommerfullmektiger.

Mens et mindretall av kommisjonens medlemmer foreslo å avvikle hele ordningen, konkluderte flertallet med at det var behov for betydelige innstramminger.

Domstolkommisjonen mente ordningen var en utfordring for domstolenes og dommernes uavhengighet, og viste blant annet til undersøkelser kommisjonen hadde gjennomført i forbindelse med utredningen. Undersøkelsene viste blant annet en større anketilbøyelighet i saker avgjort av dommerfullmektiger. I tillegg svarte seksti prosent av respondentene at ordningen har svakheter, og femti prosent mente svakhetene skyldes kompetansemangel.

Ifølge kommisjonen er det også en teoretisk fare for at fullmektigene kan bli farget av sine fremtidige karrieremuligheter når de avsier dommer, ettersom de er underlagt domstolleder, noe som kan gå på bekostning av domstolens uavhengighet.

Du kan lese mer om Domstolkommisjonens forslag til endringer av dommerfullmektigordninger her!

- En viktig opplæringsstilling

«Det er Advokatforeningens oppfatning at dommerfullmektigordningen i det store og hele fungerer tilfredsstillende. Det er en viktig opplæringsstilling som gir grunnlag for faglig utvikling og ordningen tilfører domstolene unge medarbeidere og nye impulser», skriver foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess i sitt innspill til arbeidsgruppen.

Utvalget påpeker viktigheten av gode lønns- og arbeidsvilkår for å tiltrekke seg faglig sterke kandidater, og mener samtidig at en dommerfullmektig ikke bør ha anledning til å sitte lenger enn tre år. Ei heller skal man kunne søke om forlengelse.

«Ved rekruttering av dommerfullmektiger bør også personlig egnethet være et fremtredende vurderingstema. Dommerfullmektigen har et stort ansvar og utøver makt, samt leder rettsforhandlingene. Dommerfullmektigen må ha de rette egenskaper for å mestre disse oppgavene, som ikke alene forutsetter faglig dyktighet.»

I straffesaker mener utvalget det ikke er nødvendig med flere begrensninger i fagkretser enn det det er i dag, samt at en «dommerfullmektig bør (...) kunne behandle straffesaker som gjelder tiltalt under 18 år».

Kutter i antall dommerfullmektigstillinger

I 2022 fikk domstolene midler til nye faste dommerstillinger ved flere mindre rettssteder. Det har ført til at totalt 23 dommerfullmektigstillinger har falt bort. Kuttet i dommerfullmektigstillinger fortsetter.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, foreslårS den å redusere bevilgningen til dommerfullmektiger med 18 millioner kroner.

Kuttet i dommerfullmektigstillinger har gjort mindre rettssteder mindre sårbare, og gjort dem bedre egnet til å behandle blant annet barnesaker, heter det i justisbudsjett for 2023.

«Løyvinga på 20 mill. kroner er ført vidare i 2023. Det er løyva betydelege midler til auka kapasitet i domstolane i dei seinare årane. Samtidig fortset nedgangen i innkomne tvistesaker. Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga med 18 mill. kroner for å ytterlegare redusere delen dommarfullmektigar i tingrettane».

Les mer om Domstolkommisjonens forslag til endringer

Vil endre dommerfullmektigordningen