- Den mest krevende økonomiske situasjonen den tredje statsmakt har stått i i vår tid

«Til sammen er budsjettreduksjonen for 2023 beregnet til rundt 100 millioner kroner», heter det i en pressemelding fra Domstoladministrasjonen.

- Vi forstår at landet er i en spesielt krevende økonomisk situasjon, men den tredje statsmakt må også fungere godt i krisetider. Regjeringen har sagt at de ikke vil kutte i befolkningens velferdstilbud. Vi mener velferdsstaten må bygges på rettsstaten. Rettsstaten er grunnmuren. Vi setter vår lit til at Stortinget også vil ivareta rettsstatsperspektivet når det endelige budsjettet skal legges, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen (DA) pressemeldingen.

Han har allerede anmodet om et ekstraordinært styremøte den 12. oktober for å diskutere situasjonen, forteller han.

Les flere nyheter fra statsbudsjettet

45 millioner for å redusere isolasjon - og 76 nye plasser til Ullersmo som første steg for å erstatte Oslo fengsel

Det foreslås blant annet å redusere bevilgningen til dommerfullmektiger med 18 millioner kroner.

- Kutt i lønn, lokaler og utstyr

Kuttet er betydelig, heter det i meldingen fra DA.

- De tre største postene i domstolenes budsjett er lønn, lokaler og teknisk utstyr. Regjeringens forslag til statsbudsjett betyr betydelige reduksjoner på alle disse postene, sier Urke.

- I og med at det er bestemt at alle rettssteder skal bestå, forventer domstolene at regjeringen og Stortinget også er villig til å finansiere den vedtatte strukturen. Dette krever en gradvis økning av domstolenes grunnfinansiering slik at vi kan gjennomføre den vedtatte investeringsplanen for domstollokaler og tilpasse våre rettsaler til den digitale virkeligheten, sier Urke.

DA med eget budsjett

Regjeringen foreslår å opprette egne budsjettkapitler for Domstoladministrasjonen, samt for Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og påtalemakten i politiet.

Forslaget svekker domstolenes uavhengighet ved å svekke Domstoladministrasjonens budsjettautonomi, mener Sven Marius Urke.

«Regjeringen skriver at den ønsker mer kontroll med hvordan ressursene blir fordelt internt i domstolene. I dag er alle domstolene og DA på samme budsjettkapittel. Bare Høyesterett har sitt eget budsjett. Det gir styret i Domstoladministrasjonen – som består at et flertall av medlemmer fra domstolene og er oppnevnt av regjeringen og Stortinget – gode muligheter til å balansere budsjettbehovene i hele virksomheten uten en for inngripende politisk styring. Denne handlefriheten ønsker regjeringen å redusere og gjør dette ved å opprette et eget budsjett for deler av Domstoladministrasjonens virksomhet», skriver DA.

- Dette er et stort skritt i feil retning og lover ikke godt med hensyn til denne regjeringens vilje og evne til å gjennomføre anbefalingene i Domstolkommisjonens andre delrapport om en styrking av domstolenes uavhengighet, sier Urke.

Han mener at tiltaket heller ikke harmonerer godt med den tillitsreformen som regjeringen har iverksatt og som DA nå arbeider med gjennomføringen av.

- Også her setter vi vår lit til at Stortinget rydder opp, sier Urke.

Mehl: Spesiell pressemelding

Justisminister Emile Mehl sier til Advokatbladet at tallene Domstoladministrasjonen opererer med, er feil.

- Jeg registrerer at det er sendt ut en pressemelding med feil tall, og er opptatt av at dette korrigeres. Det er viktig for regjeringen å styrke domstolene med midler til digitalisering og flere dommere, sier Mehl.

Hun viser til at saldert budsjett for 2022 for domstolene var på drøye tre milliarder kroner, som er inkludert driftsutgifter i DA.

- Når man skal sammenligne med forslag 2023, må man også regne med pengene til Domstoladministrasjonen. DA er en del av saldert for 2022, men er skilt ut på egen post i 2023 budsjettet, forklarer hun.

-. Når man legger sammen 82,7 millioner bevilget til DA og 2,944 milliarder til domstolene, er den samlede bevilgningen til domstolene 3,027302 milliarder kroner. Altså et høyere beløp enn saldert budsjett både i 2022 og regnskapet i 2021, sier Mehl.

DA: Uansett 100 millioner mer i utgifter

Domstoladministrasjonen sier at det stemmer at DA får en nominell økning i sine budsjettkapitler på 13,2 millioner kroner.

- Men våre utgifter, sammen med direkte budsjettkutt, er til sammen 100 millioner mer enn dette. Det dreier seg om områder som lønn, husleie og energi. Det må vi dekke innenfor våre egne rammer, sier Urke.

Justisminister Emile Mehl forstår at det blir krevende for domstolene med tanke på lønn, lokaler og utstyr, slik DA påpeker i pressemeldingen.

- Men dette gjelder også alle husholdninger og bedrifter som sliter med et økt kostnadsnivå og økte strømutgifter, sier Mehl.