45 millioner for å redusere isolasjon - og 76 nye plasser til Ullersmo som første steg for å erstatte Oslo fengsel

«En betydelig andel innsatte har sammensatte utfordringer og trenger psykiatrisk hjelp. Psykiske lidelser blant innsette bidrar blant annet til isolasjon, noe som igjen kan forsterke psykiske lidelser», heter det i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til å øke grunnbemanningen i norske fengsler for å redusere isolasjon.

I årets tre første måneder ble det totalt iverksatt 2077 utelukkelser i norske fengsler, viser tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet. 1481 av disse, eller 71, 3 prosent, var hel utelukkelse. Tallene gjelder både varetektsinnsatte og domsinnsatte.

Advokat Bendik Falch-Koslung er leder av Advokatforeningens isolasjonsgruppe, og setter pris på nyheten om at regjeringen vil prioritere tiltak mot isolasjon.

- Det skjer en del positivt på dette feltet, selv om det fortsatt er mye som må forbedres. Jeg er glad for alle skritt i riktig retning, sier han.

Første trinn Ullersmo

Oslo fengsel er et av Norges største fengsler med 240 innsatte på høyt sikkerhetsnivå. Allerede i 2019 sendte Statsbygg et stengningsvarsel av bygget på grunn av bygningsmassens tilstand.

Det er vanskelig å finne en ny tomt i Oslo til det nye fengslet. Som første trinn i et samlet prosjekt for å erstatte Oslo fengsel, ønsker regjeringen å opprette 76 nye plasser for å utvide Romerike fengsel avdeling Ullersmo.

Det foreslås å bevilge 75 millioner kroner til dette.

Mindre til tolker

Regjeringen foreslår å redusere kompensasjonen til tolker fra 4/5 av salærsatsen til 2/3 av salærsatsen, det vil si fra 896,80 kroner pr. time til 760,38 kroner pr. time, en reduksjon på 136,42 kroner pr. time.

«Tiltaket vil bidra til at kompensasjonen tolkar mottar i straffe- og sivile saker harmoniserer betre med kompensasjonen dei mottar i samband med andre offentlege oppdrag», heter det i forslaget til statsbudsjett.

To millioner til EØS-styrking i lovavdelingen

For å gjøre Justis- og beredskapsdepartementet bedre rustet til å utnytte handlingsrommet for å fremme norske interesser i EØS-avtalen, ønsker regjeringen å bevilge to millioner kroner til å styrke EØS-arbeidet i lovavdelingen.

288 millioner til å styrke politiets IKT-systemer

Schengen-land skal utvikle og ta i bruk nye IKT-systemer som et tiltak i arbeidet mot terror, ulovlig migrasjon og grensekryssende kriminalitet. Tiltakene skal blant annet gi større mulighet til å avdekke uriktig identitet, sikrere behandling av visum- og oppholdssaker og mer målrettet forebygging.

1,2 milliarder kroner mer til Utlendingsdirektoratet

En økt flyktningstrøm fra Ukraina forventes å gi økte utgifter, og regjeringen legger opp til å øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet med nærmere 1,2 milliarder kroner. I tillegg bevilges 304,6 millioner kroner ekstra til en økning i administrative kapasitet i politiet og UDI.

Påtalemyndigheten får egen budsjettpost

Politijuristene kan glede seg over at deres ønske om at påtalemyndigheten får en egen budsjettpost i statsbudsjettet, har blitt hørt. Endringen har vært etterlyst i flere år. Blant annet var en samlet justiskomité allerede i 2019, enig om at det var en ulempe at påtalemyndighetens bevilgninger ikke kom tydelig frem av statsbudsjettet.

Nå har Regjeringen tatt til følge påtalemyndighetens ønske, og påtalemyndighetens budsjett trer dermed ut av politiets generelle budsjettpost.

Stor satsing på digitalisering av domstolene

Regjeringen ønsker å satse videre på digitalisering av domstolene ved å bevilge 45,3 millioner kroner til prosjektene, Digitale domstoler I og Digitale domstoler II for 2023.

Videre blir det foreslått å bevilge 42,7 millioner kroner for å videreføre digitaliseringsprosjektet, Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS). Det er en økning på over 70 prosent fra fjorårets bevilgning på 25 millioner kroner.

Prosjektet er et samarbeid mellom Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen, Kriminalomsorgsdirektoratet, Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet. Hensikten er å skape en sikrere og mer effektiv straffesakskjede og øke rettssikkerheten.