Samfunnsøkonom og professor Karen Helene Ulltveit-Moe sitter i Salærrådet sammen med lagdommer Per Jordal og høyesterettsdommer Arne Ringnes..
Foto: Universitetet i Oslo
RETTSHJELPSSATSEN
Salærrådet: Dersom salærsatsen er for lav, vil dyktige og erfarne advokater velge bort saker betalt av det offentlige
Salærrådet mener det neppe er realistisk å finne rom for å øke salæret til 1383 kroner i dagens økonomiske situasjon.
Som Advokatbladet skrev om tidligere, har Salærrådet anbefalt at rettshjelpssatsen økes med 23 prosent og settes til 1383 kroner.
En økning av satsen til 1400 kroner vil koste 453 millioner kroner, ifølge departementet. Økningen Salærrådet foreslår vil kunne koste om lag 400 millioner kroner, og da er ikke reisesalæret medregnet.
«En slik engangsøkning er det neppe realistisk å finne rom for i dagens økonomiske situasjon», skriver Salærrådet i sin anbefaling, og viser til at forrige gang satsen ble øket kraftig, fra 1999 til 2001, ble det lagt til grunn en opptrapping på 26 prosent som gikk over tre år.
«Vi peker på dette som en aktuell tilnærming til en økning av satsen», skriver rådet.
- Kjernen av borgernes rettssikkerhet
Her gjengir vi i større detalj noen av drøftelsene i Salærrådets 22 sider lange anbefaling.
I et eget avsnitt omtales de rettspolitiske målsettingene for norsk rettspleie. Mange av sakene der det ytes rettshjelp på offentlig sats, er saker som er i kjernen av borgernes rettssikkerhet, poengterer rådet.
«Dette gjelder blant annet straffesakene. Retten til forsvarer er sentralt i rettferdig rettergang og følger av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6.»
«Prosessfullmektigenes rolle i saker av denne karakter hvor forvaltningen er motpart, blant annet i barnevernssaker og saker om psykisk helsevern, er eksempler på saker hvor rettssikkerhetshensynene står sentral», heter det videre.
- Advokatbistanden må være god og effektiv
Det bærende rettspolitiske hensynet, slik Salærrådet ser det, er at advokatbistanden må være god og effektiv, påpeker rådet.
Den viser til at i et rettstatsperspektiv «er effektiv og god advokatbistand en nødvendig forutsetning for at domstolene skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag om å føre kontroll med forvaltningen og ivareta borgernes rettssikkerhet overfor myndighetene».
Salærrådet viser til at flere offentlige dokumenter har utdypet salærsatsens betydning for at rettshjelpsordningen skal kunne fylle sin funksjon: I 1999-2001 påpekte Bondevik II-regjeringen blant annet dette:
«Salærsatsen har i noen år ligget til dels betydelig under den timesats advokater ellers opererer med. Dette er uheldig. Stort misforhold mellom markedspris og den offentlige prisingen av advokattjenester kan føre til at det er de mindre dyktige advokatene som tar saker mot betaling fra det offentlige. De mest ressurssvake klientene kan bli sittende igjen med en advokat fra ‘B-laget’ hvor motparten møter med en fra ‘A-laget’. Dette utgjør i så fall et betydelig rettssikkerhetsproblem. For å motvirke dette har departementet vedtatt en opptrappingsplan for den offentlige salærsatsen. …»
- Tilnærmet uendret sats de siste tjue år
Å beholde gode og erfarne advokater i ordningen er viktig, påpeker rådet.
«Oppsummert legger Salærrådet til grunn at den bærende rettspolitiske målsettingen for den offentlige salærsatsen er at den må være på et nivå som legger til rette for effektiv og god juridisk bistand og slik at også erfarne advokater med særlig kompetanse på rettsområdet påtar seg saker som betales med den offentlige salærsatsen.»
Advokatforeningen har lagt frem en rekke tall og tabeller overfor Salærrådet for å vise at rettshjelpssatsen ikke har holdt tritt med inflasjonen og kostnadsutviklingen.
Salærrådets gjennomgang konkluderer med at «rettshjelpssatsen siden 2014 har vokst langt mindre enn inflasjonen, men i likhet med situasjonen før årtusenskiftet har satsen vært tilnærmet uendret justert for inflasjon når man ser på de siste 20 årene under ett».
«Over de samme tjue årene har imidlertid kostnadene ved å tilby advokattjenester økt betraktelig mer enn inflasjonen.»
- Kan ikke sammenlignes med forretningsjuridiske oppdrag
Advokatforeningen har påpekt overfor Salærrådet at Regjeringsadvokaten har en timepris på 1600 kroner, og at kontoret har en rammeavtale med private advokatfirmaer der timeprisene varierer fra over 5000 kroner timen for partnere til 1600 kroner timen for fullmektiger. Videre at snittprisen private klienter betaler til advokater ligger på over 1700 kroner timen.
Salærrådet mener det må skilles mellom høyt spesialiserte forretningsjuridiske oppdrag og saker der motparten får fri rettshjelp:
«Det er bare det siste det er relevant å sammenligne med», mener rådet. Det viser også til at offentlig betalte oppdrag har noen fordeler, som at staten er en sikker betaler, og at det er mulig det er større tilgang på fri rettshjelp-oppdrag enn oppdrag fra private klienter.
Opp mot 778 millioner kroner pr. år
Justisdepartementet har levert en tabell som viser hvor mye en økning i rettshjelpssatsen vil koste.
Å øke satsen til det Advokatforeningen mener er en bærekraftig sats - 1523 kroner - vil koste et sted mellom 616 og 778 millioner kroner pr. år - og da er ikke reisesalæret, som nå utgjør sytti prosent av rettshjelpssatsen - tatt med i beregningen.
Rådet viser til at det er utbetalinger til bistandsadvokater som har drevet kostnadsøkningene innenfor dette budsjettkapittelet, men at retten nå har fått hjemmel til å avgrense bistandsadvokatenes oppdrag og antallet bistandsadvokater i saker med flere fornærmede.
- Må skje en økning
Salærrådet konkluderer med at dagens sats «ligger vesentlig lavere enn den timeprisen som gjennomsnittlig oppnås i oppdrag for privatklienter. (...) Denne forskjellen gjør det attraktivt for advokater å velge bort rettshjelpsoppdrag og forsvareroppdrag på det offentlige bekostning til fordel for oppdrag fra egenbetalende klienter.»
Salærrådets syn er at det må skje en økning av rettshjelpssatsen for å møte de rettspolitiske målsettingene, heter det videre.
Det viser til avtalen som ble inngått mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet da advokat-aksjonen ble avblåst i vår:
«Vår forståelse er at dette også er grunnlaget for avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det heter at «formålet … er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpsatsen.»
