Statsbudsjett-høring: – Våre medlemmer er forbannet

Torsdag arrangere Stortingets justiskomité høring, der en rekke aktører - som Advokatforeningen, Dommerfullmektigforeningen, Juristforbundet, Domstolsadministrasjonen, og Dommerforeningen - deltok for å gi innspill til regjeringens budsjettforslag på justissektoren.

– Ikke i avtalens ånd

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas innledet med å sitere avtalen mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen, der departementet forpliktet seg til å sikre en bærekraftig rettshjelpssats og arbeide for en økning av rettshjelpssatsen.

– Våre medlemmer er forbannet. Det er ikke uaktuelt med ny aksjon, men vi håper Stortinget kan rette opp i regjeringens uakseptable fortsatte underregulering av rettshjelpssatsen for det kommende budsjettet. Vi ønsker aller helst å la salærrådet virke, fremfor å sabotere hele avtalen ved å gå ut i streik, sa Wessel-Aas.

Han ble spurt om regjeringens forslag til en økning av rettshjelpssatsen på 19 kroner, opplevdes illojalt i forhold til avtalen.

– Jeg vil ikke si at det var i avtalens ånd, svarte han.

Mener budsjettkutt undergraver rettssikkerheten

– Stortinget må se på rettsstaten som et satsingsområde, ikke en salderingspost. Rettssikkerhet koster.

Slik innledet leder for Den norske dommerforening, Kirsten Bleskestad, sitt innlegg under høringen. Hun rettet fokuset mot regjeringens foreslåtte budsjett-reduksjon til domstolene, på omtrent hundre millioner kroner.

LES UTTALELSER FRA FORSVARERSEMINARET:

Avventer ny salæraksjon - vil se effektene av Salærrådet

– De siste dagers hendelser har satt rettsstaten og rettssikkerheten på dagsorden. Å oppleve kutt er krevende fordi det er viktig for oss å møte morgendagens utfordringer på en god måte, og da trenger vi midler, sa hun videre.

Bleskestad mener budsjettkutt på omtrent hundre millioner, vil undergrave rettssikkerheten.

– Vi mener at rettssikkerheten er noe som bør vernes i den vanskelige situasjonen vi står i. Kravet til en rettferdig rettergang innebærer en formell og grundig rettsbehandling, det er ressurskrevende, sa hun.

Ber Stortinget om ny vurdering

Avdelingsdirektør i Domstolsadministrasjonen, Jann Ola Berget, mener regjeringens forslag vil være svært uheldig for domstolene, som må kutte ned omtrent 25 dommerfullmektigstillinger.

– Dommerfullmektigene er en veldig verdifull ressurs, som sikrer fersk kompetanse i domstolene. På mindre rettssteder er de særlig viktige. Vi ber om at Regjeringens kutt blir vurdert på nytt, sa han.

Juristforbundets president, Håvard Holm, er enig i at regjeringens forslag om budsjettkutt i domstolene, vil være et steg i feil retning.

– Det er alvorlige tider, og ruskevær rundt vår rettsstat. Hvilke konsekvenser bør det få? Den bevilgende myndighet må i større grad foreta reelle prioriteringer, og erkjenne at det er enkelte ting i vårt samfunn som er viktigere enn andre, sa han.

–En velfungerende rettsstat forutsetter et velfungerende rettsvesen, som igjen krever at domstolene har nok ressurser, sa Holm videre.

Må levere rettsikkerhet på sparebluss

Leder for Dommerfullmektigforeningen, Henrik Rode Evensen, tror det vil kunne få store konsekvenser.

LES JUSTISMINISTERENS BEGRUNNELSE:

Justisministeren ønsker ikke å prioritere en større økning av rettshjelpssatsen

– Kuttet betyr færre saker, lengre saksbehandlingstid, og kvaliteten vil i verste fall bli dårligere. Vi vil få en domstolkø, og det er svært belastende for de involverte. Vi som samfunn må sørge for at vi behandler konflikter på best mulig måte, sa han.

Evensen mener Regjeringens forslag til kutt tilsier en forventning om at domstolene skal levere rettssikkerhet på sparebluss.

– Det er uforståelig for oss hvordan regjeringen kan kutte der samfunnet får mest rettssikkerhet for pengene. Det som kuttes er de tjenester som domstolene leverer til befolkningen; rettigheter og opprettholdelse av plikter for innbyggerne, sa han.