Nå er kunstig intelligens på vei inn i domstolene

Mange opplever kanskje domstolene som trauste i møte med ny teknologi, men faktisk har det skjedd en aldri så liten digital transformasjon de siste årene. Alle domstolene samhandler nå på en felles plattform, Lovisa. 

Papir er nesten borte i domstolene. Avdeling for Innovasjon og domstolutvikling er etablert for å sikre at utviklingen på IT-området styres av brukernes behov.

Snart er lyd og bilde-opptak på plass i halvparten av landets 450 rettssaler, og domstolene har fått en varig budsjettøkning på 50 millioner for å ivareta sikkerhet og stabilitet i de digitale løsningene – for å nevne noen eksempler.

– I en digital sammenheng, er det særlig tre prioriteringer som hele tiden må balanseres, forklarer DA-direktør Sven Marius Urke og ramser opp:

– Det første, er nye digitale tjenester for brukerne. Det gjelder alt fra kunstig intelligens (KI) til en ny signaturløsning med færre klikk. For det andre, er det en stabil og sikker grunnmur som kan bære de nye løsningene. Til slutt kommer det nødvendige utstyret.

– Dommerne, ansatte i domstolene og aktørene er sultne på ny teknologi og nye løsninger, men vi må prioritere hardt. Da er det kort vei til at både interne og eksterne brukere blir skuffet. Advokatene er eksempelvis skuffet over at vi enda ikke har klart å levere en system-til-system-løsning som ville gjøre Aktørportalen overflødig for mange.

KI på programmet

DA har nedsatt en arbeidsgruppe som kartlegger hvordan domstolene kan ta i bruk KI gjennom innføring av Microsoft-tjenesten Copilot Edge. 

Copilot er en språkmodell, slik som ChatGPT, som eksempelvis kan brukes til å finne informasjon, lage utkast og oppsummeringer, eller kronologiske tidslinjer. I løpet av kort tid vil dette verktøyet bli tilgjengelig for dommere og ansatte i domstolene.

– Gjennom et godt samarbeid med ansatte og dommere har vi konkludert med at Copilot Edge kan brukes på en trygg måte for å heve kvaliteten og effektiviteten i domstolene. Vi har utført grundige risikoanalyser og er i ferd med å avslutte arbeidet med retningslinjer for bruk en av dette nye verktøyet, forteller Urke.

– Mange er redd for at bruk av KI kan skade tilliten til domstolene. Jeg er mer redd for tilliten til domstolene hvis ikke begynner å bruke KI.

LES OGSÅ: 

Disse etiske utfordringene må advokater være klar over i møte med kunstig intelligens

Satsingsforslag for 2026

I tillegg arbeides det med satsingsforslaget «Digitale domstoler III», en pakke av nye digitale tjenester, investeringer i grunnleggende teknologi og endring av regelverk som forhåpentligvis vil føre med seg enda mer utvikling. 

Om det blir noe av denne satsingen, får domstolene riktignok ikke svar på før budsjettet for 2026 legges frem i oktober neste år.

– Dersom «Digitale domstoler III» finansieres, får advokatene sin etterlengtede system-til-system-løsning, hvor firmaenes systemer kan snakke direkte med Lovisa uten å bruke Aktørportalen, sier Urke.

Vil åpne Lovisa

I saksbehandlingssystemet er det over mange år lagret enorme mengder data som DA ønsker å gjøre lettere tilgjengelig både for brukerne av domstolene, aktørene, forskere og domstolene selv.

– Det er viktig for å kunne nyttiggjøre seg KI på en optimal måte i domstolene. I Lovisa er det en egen data-silo for hver domstol, men ikke engang dommerne i den enkelte domstol har tilgang til et digitalt internarkiv med gode søkemuligheter. Dette må vi gjøre noe med. KI kombinert med tilgang til data i Lovisa vil utvilsomt gi både dommerne selv og andre helt nye muligheter.