Onsdag morgen inviterte Advokatforeningen til digitalt kurs
om potensielle etiske utfordringer i advokaters bruk av kunstig intelligens
(KI).
Over hundre deltakere var logget på da dagens
foredragsholder, Føyen-partner og medlem av Advokatforeningens etikkutvalg,
Vebjørn Søndersrød, tok ordet for å tegne et overordnet risikobilde.
– Man må kjenne dataene en KI-løsning er trent på. Det er et
stort problem for oss fordi vi nettopp ikke vet. Det må vi vite for å kunne
vurdere juridisk risiko, altså hvilket grunnlag vurderingene blir gjort på. Når
vi ikke vet hvilke data en maskin er trent på, eller hvordan resultatet man får
ut blir som det blir, er det eneste vi vet sikkert, det vi faktisk får ut, sa
han.
– De fleste KI-maskinene vi bruker nå, er utviklet i USA og
bygget på amerikanske data. Det er derfor et skrikende behov for å få på plass
norske løsninger utviklet på norsk språk.
Den aller viktigste regelen alle advokater må forholde seg
til i møte med kunstig intelligens, er at alt som kommer ut, må vurderes av et
menneske før det brukes i faktisk virksomhet. Søndersrød selv omtalte dette som
selve «superregelen».
– Den regelen kommer til å være viktig også om ti år når KI
er på et helt annet nivå og har langt bedre kvalitet.
– Advokaten er alltid kvalitetsansvarlig
Søndersrød knyttet så advokatenes KI-bruk opp mot sentrale
bestemmelser i Regler for god advokatskikk (RGA).
– Vi som advokater er ansvarlig for kvaliteten og
riktigheten for rådene vi gir, uavhengig av hvilke verktøy eller teknologi vi
velger å bruke, sa han.
I henhold til RGA punkt 3.1.2 kan advokater felles for
nettopp slett kvalitet på rådgivningen.
– Vi som advokater skal ikke ta imot et oppdrag på et område
vi ikke kan noe om, hvor vi mangler kompetanse. Hvis man ikke har kontrollert
ordentlig og plutselig gjør noe feil i kjølvannet av KI-bruk, er det vårt
ansvar.
Søndersrød viste videre til punkt 3.1.4 om nødvendig
kompetanse og var helt tydelig på særlig én ting.
– Å ta på seg oppdrag innenfor fagområder man ikke kan fordi
tenker man kan støtte seg på kunstig intelligens, fungerer ikke. Å spørre en KI
alene regnes ikke som å skaffe seg kunnskap innen rimelig tid, slo han fast.
– Jeg liker å sammenlikne KI med en hammer. Kjøper du en
hammer i en jernvarebutikk, er det ikke butikken som er ansvarlig for hvordan
du bruker den hammeren. På samme måte er det med KI. Det er ikke utvikleren
eller selgeren som er ansvarlig – det er kun deg selv.
– Les vilkårene!
RGA punkt 2.3.2 er på mange måter det viktigste når det
kommer til advokaters bruk av KI, ifølge Søndersrød. Det er nemlig regelen om
taushets- og fortrolighetsplikten.
– Taushetsplikt er advokater gode på og det sitter i
ryggmargen. Fortrolighetsplikten er lettere å glemme i hverdagen. Den sier at
vi ikke kan lekke eller gjenbruke informasjon fra motpartene våre. Det er
viktig å huske på, sa han.
– Dette punktet settes under press i møte med ny teknologi.
Er dere bevisste på hvordan det står til med informasjonssikkerheten? Hvis du
mater en KI med klientinformasjon, har du tilstrekkelig sikkerhet slik at ikke
uvedkommende får tilgang til opplysninger om klienten din, spurte Søndersrød.
Det er i hovedsak to scenarier som fryktes: At leverandøren
av KI-tjenesten skal bruke advokatenes data til å trene tjenesten videre, samt
at dataene som puttes inn av en advokat blir tilgjengelig for andre brukere.
– Stort sett er det slik at dersom en KI-tjeneste er gratis,
er ikke dataene dine trygge. Hvis tjenesten koster penger, er det ofte gitt
garantier for at dataene dine er sikre. Man kan få masse hjelp uansett, men
putt ikke inn informasjon som er taushetsbelagt i en gratistjeneste.
– Som advokat kan jeg si at konsekvensen av klientdata på
avveie er veldig høy. Det betyr at man tåler lav sannsynlighet for at det
skjer, ellers får man uakseptabel høy risiko.
– Det viktige da, er at noen på arbeidsplassen må ta på seg
jobben med å lese vilkårene for tjenestene dere ønsker å ta i bruk. Disse
forteller også hvordan du har lov til å gjenbruke det som kommer ut av
KI-løsningen. En annen måte for å ta ned risiko, er å utvikle sin egen
tjeneste. Med dagens teknologi går det fint an uten at det er veldig dyrt. Det
er litt krevende, med ikke så dyrt.
KI vs. Salærberegning
Søndersrød var klar på at selv om advokater er nødt til å
holde seg oppdatert, er det ikke uetisk om man velger å la være å bruke
KI-tjenester i utøvelsen advokatvirket.
– Det får heller være opp til klienten om man vil bruke
advokater som ikke bruker effektive tjenester, sa han.
Ifølge Føyen-partneren har man som advokat heller ikke plikt
til å opplyse klienten dersom man har benyttet seg av et KI-verktøy. Likevel
anbefalte han kursdeltakerne å gjøre nettopp det.
– Det er en god løsning å implementere dette i egne
standardvilkår.
Et av kursets siste, men likevel store spørsmål, var bruk av
kunstig intelligens i møte med salærberegning.
– Kan man ta mer betalt enn de timene man har brukt dersom
man har brukt KI på oppdraget og dermed spart tid? Det mener jeg at man kan, sa
Søndersrød.
Regler for god advokatskikk slår fast at oppdragsprisen skal
være rimelig opp mot arbeidet som er utført.
– I mange saker er det vanskelig å beregne salær på forhånd.
I saker hvor det ikke er mulig å operere med fastpris, mener jeg man kan ta mer
betalt om man kan levere en tjeneste fortere fordi man har verktøy som sparer
deg som advokat for tid.
